Opplæringsloven kapittel 9a – elevenes skolemiljø - Hvilke rettigheter har du? Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Presentasjon om: "Opplæringsloven kapittel 9a – elevenes skolemiljø - Hvilke rettigheter har du? Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæringsloven kapittel 9a – elevenes skolemiljø - Hvilke rettigheter har du? Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet kbl@udir.no

2 Om kapittel 9a Kapittel 9a – trådte i kraft 1.april 2003 ”Elevenes arbeidsmiljølov” Inneholder individuelle rettigheter for eleven –Rett til et godt fysisk skolemiljø –Rett til et godt psykososialt skolemiljø At eleven har en individuell rett betyr at skoleeiers økonomi ikke er relevant ift om retten skal oppfylles eller ikke –KUF-komiteen endret forslaget i Ot.prp.nr 72 (2001-2002). Gav eleven en klarere individuell rett, det opprinnelige forslaget fra departementet gav ikke eleven dette!! –Det er ikke adgang til å dispensere fra kravene i kapittel 9a Virkeområde –Blant annet i timer, friminutt, turer i skoleregi, arrangement i skoleregi og til og fra skolen –Ikke i fritiden

3 § 9a-1- inneholder den overordnede normen Øvrige bestemmelser i kapitlet må forstås i lys av denne Funksjonskrav – ikke nok at skolemiljøet er godt, det skal fremme helse, læring og trivsel Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og individuelt handlende Vurderingstemaet er: hvilken virkning skolemiljøet har på eleven, ikke om de enkelte sidene ved skolemiljøet tilfredsstiller målbare verdier –Men: målinger og observasjoner er likevel viktige, kan si noe om hvilken virkning de forskjellige miljøfaktorene kan ventes å ha på elevenes helse, miljø, trivsel. –Husk: kan være påkrevd ift annet regelverk Forhold som gjør eleven syk eller skader eleven er klart lovstridig! Men: også mindre vidtrekkende plager enn det vil kunne være lovstridige

4 § 9a-1 ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring”

5 Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Læring: gode læringsbetingelser

6 1. Et godt fysisk skolemiljø Hva som er et godt fysisk skolemiljø er ikke direkte regulert i opplæringsloven –Inneholder generelle krav til hvordan et godt skolemiljø skal være- virkningen av dette –Må gå til andre kilder, for eksempel forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v for å finne innhold i kravet

7 § 9a-2 (1,2) ”Skolen skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til eleven. Det fysiske skolemiljøet skal vere i samsvar med dei faglege normene som fag- myndigheitene til kvar til anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.”

8 Fysisk skolemiljø § 9a-2 Konkret vurdering basert på faglig skjønn Fysiske miljø: –Innemiljø - Skolebygningen: luft, inneklima, lysforhold, temperatur, strålemiljø, akustikk, støy, renhold og hygiene, god standard og hygiene på WC og andre sanitærrom, lav skaderisiko –Uteområdene: lokalisering (støy, uteluft), utformingen av utearealet, lav skaderisiko

9 Krav ikke bare til utformingen, men også til driften og vedlikeholdet. Daglige rutiner også viktige; eks renhold ”Føre-var-prinsipp”- kan ikke vente på ulykker Hvor ligger listen for hva som er uakseptabelt? –Ikke krav om at risikoen for alle mulige småskader er eliminert –Er forholdet noe skolen kan ha kontroll over? Lavere terskel hvis ja. –Hva med elever med allergier eller annet som gjør at de reagere før elever flest? Forholdet mellom veiledende retningslinjer for inne- og utemiljø og virkningen på enkelteleven Meget snever unntaksregel i§ 9a-2 (2) annet punktum: –Skoleeier kan velge andre løsninger enn det som anbefales i statens veiledninger og krav, dersom det godtgjøres at disse har en tilfredsstillende virkning på elevens helse, trivsel og læring

10 Forskrift om miljørettet helsevern Helsemyndighetenes krav til det fysiske og psykososiale skolemiljøet Mer konkrete enn oppll. kap. 9a. Kravene må fortolkes inn i § 9a-2.

11 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Relevante bestemmelser innemiljø: –§ 9 utforming og innredning –§ 13 rengjøring og vedlikehold –§ 14 sikkerhet og helsemessig beredskap –§ 18 røyking –§ 19 inneklima/luftkvalitet –§ 20 belysning –§ 21 lydforhold Relevante bestemmelser utemiljø –§ 8 beliggenhet –§ 9 utforming og innredning –§ 10 muligheter for aktivitet og hvile –§ 13 rengjøring og vedlikehold –§ 14 sikkerhet og helsemessig beredskap

12 Tilpasset arbeidsplass § 9a-2 (3) –”Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira.” Arbeidsplassen skal ikke gi eleven skader eller plager i skjellett, muskler eller sanseapparat. Ergonomi, syn, hørsel § 9a-2 (3) siste punktum regulerer funksjonshemmede elever særskilt

13 2.Et godt psykososialt skolemiljø § 9a-3 Psykososialt skolemiljø: –Mellommenneskelige forhold, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette –Dekker også elevenes opplevelse av læringssituasjonen På mange måter en vanskeligere vurdering enn vurderingen av det fysiske skolemiljøet –Den enkeltes opplevelse av skolemiljøet –Ikke en gjennomsnittlig elev

14 § 9a-3(1) ”Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.” Målsetning at skolen skal være fritt for destruktiv atferd, må sette seg konkrete mål, klare rutiner for hvordan bla mobbing skal avdekkes og håndteres Må forstås i sammenheng med ordensreglementet Må ses i sammenheng med § 9a-4 internkontroll

15 Personalets handlingsplikt § 9a-3 (2) ”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.”

16 Henstille om tiltak og klageadgang §§ 9a-2(4) og 9a-3(3) § 9a-3(3) ”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”

17 Be om tiltak Hva? –Konkrete forhold, men også mangel på system og rutiner Hvordan? –Så konkret som mulig angi hva som er problemet og dersom mulig også hvilke tiltak som ønskes –Ikke krav om skriftlig, men tenk etterprøvbarhet Henstillingen kan komme fra eleven, foreldrene eller rådene og utvalgene som representerer disse Behandle som enkeltvedtak –Avgjørelse truffet under utøving av offentlig myndighet som er bestemmende for rettighetene og pliktene til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2 Henstillingen skal behandles ”snarast mogleg” –Hva som er ”snarast mogleg” vil bla. avhenge av problemet ”rimelig tid” –Forvaltningsloven § 11a – foreløpig svar

18 Klageadgang Kan påklages til Fylkesmannen –Klageadgang jf. opplæringsloven § 15-2 –Hva kan påklages? Også tiltak som vurderes som ikke egnede eller tilstrekkelig –Også mangel på svar kan påklages ”Ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka” Klagen sendes til den som skulle ha avgjort saken i første instans; skolen/skoleeier –Skolen/skoleeier må ta stilling til saken på nytt før den videresendes. Kan omgjøres sitt enkeltvedtak, forvaltningsloven § 35 – ”til gunst”

19 Saksgangen 1.Eleven, foreldrene, råd eller utvalg ber om at tiltak iverksettes. Skolen skal gi veiledning om hvordan dette gjøres 2.Skoleleder skal fatte enkeltvedtak 3.Parten kan klage på enkeltvedtaket/ manglende enkeltvedtak. Skolen har veiledningsplikt 4.Klagen sendes til skolen. Skolen/skoleeier vurderer klagen. 5.Klagen oversendes til fylkesmannen dersom den ikke tas til følge 6.Fylkesmannen behandler klagen. Fatter enkeltvedtak i saken. Fylkesmannen kan pålegge skolen/skoleeier å iverksette nødvendige tiltak. 7.Innholdet i fylkesmannens enkeltvedtak kan ikke påklages.

20 Internkontroll § 9a-4 ”Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.”

21 Elevdeltakelse § 9a-5 ”Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. ”

22 ”Elevane kan møte med inntil to skolemiljø- representantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene.”

23 § 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett ”Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det.”

24 Kommentarer til § 9a-6 § 9a-6 to funksjoner –Sikre informasjon/samarbeid + tilsynsfunksjon –Særlig knyttet til det systematiske skolemiljøarbeidet etter § 9a-4 –Elevrådet kan på hvilket som helst tidspunkt be om dokumentasjon på arbeidet –Innebærer at skolen må legge frem skriftlig materiale som viser bla. Mål for skolemiljøarbeidet Kartlegging av risikofaktorer Rutiner for avdekking og oppfølging av lovbrudd Oversikt over hvem som har ansvaret for de forskjellige sidene ved skolemiljøet

25 ”skal informeres om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet” Eksempler jf. Ot.prp. Nr. 72 (2001-2002) side 24 –Alvorlige voldsepisoder –Vedvarende dårlige psykososiale forhold –Problemer med temperaturreguleringen i undervisningsrom –Renholdsrutiner, reduksjon av renholdsbudsjettet –Pålegg fra tilsynsmyndighetene –Rehabiliteringsplaner eller utbyggingsplaner Hensynet til godt samarbeid med elever og foreldre tilsier en lav terskel for informasjonsplikten Særskilt varslingsplikt i § 9-6 tredje ledd inntrer når det fysiske eller psykososiale skolemiljøet kan ha negative virkninger på elevenes helse. –NB! gjelder kun helseforhold, ikke miljøforhold av betydning for trivsel og læring

26 Uttaleretten til skolens råd og utvalg Presiseres i § 9a-6(2) Gjelder i alle saker som har betydning for skolemiljøet –Også presisert i flere bestemmelser i kap. 11 Ved skolemiljøtiltak har rådene og utvalgene mer enn en uttalerett –Skal da også delta i planleggingen av miljøtiltaket

27 Nyttige ressurser Opplæringsloven kap. 9a –http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-011.htmlhttp://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-011.html Veileder til opplæringsloven kap. 9a –http://www.skolenettet.no/upload/Moduler/LOM/9a_veiledning.pdfhttp://www.skolenettet.no/upload/Moduler/LOM/9a_veiledning.pdf Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v –http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-19951201-0928.htmlhttp://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-19951201-0928.html Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. –http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00075/Veiled er_til_forskri_75599a.pdfhttp://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00075/Veiled er_til_forskri_75599a.pdf Skolenettets side med div. nyttig for skolemiljøutvalg og elevråd –http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?i d=39335&epslanguage=NOhttp://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?i d=39335&epslanguage=NO Rådgivningstjensten for skoleanlegg –http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/index.ganhttp://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/index.gan