Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Opplæringsloven kap 9a Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Opplæringsloven kap 9a Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæringsloven kap 9a Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland

2 INNLEDNING

3 Mål og mening Få kunnskap om regelverket, herunder: -Hvilke rettigheter har elevene og hvilke krav stiller kap 9a til skolemiljøet -Hvilke plikter har skolen? Hvorfor er skolemiljøet dårlig, og hva kan vi gjøre for å få et godt skolemiljø?

4 Kort historikk 1860: Sunnhetsloven og sunnhetskommisjonene 1983: Landsomfattende aksjon mot mobbing 1996: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler -Godkjenningsordning -Kritikk: Kommunen både tilsynsmyndighet og skoleeier. Uklar klagerett. Manifest mot mobbing 2003: Opplæringsloven kapittel 9a 2005: Bestemmelser om skolemiljøutvalg

5 Lover som regulerer skolemiljøet Opplæringsloven kap. 9a + §§ 11a–1 og 11a–5 Kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Arbeidsmiljøloven -for de ansatte -for elevene ved farlig arbeide (maskiner, naturfagforsøk, sløydsal osv) -for lærlinger i lærebedrift Plan- og bygningsloven m. byggforskriften

6 RETTEN TIL ET GODT SKOLEMILJØ – KRAV TIL SKOLEMILJØET

7 § 9a-1 Generelle krav «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Departementets opprinnelige forslag: «Alle grunnskolar og vidaregåande skolar skal ha eit fysisk og psykososialt miljø som har tilfredsstillande verknader for helsa, trivselen og læringa til elevane.»

8 § 9a-1 Generelle krav «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Departementets opprinnelige forslag: «Alle grunnskolar og vidaregåande skolar skal ha eit fysisk og psykososialt miljø som har tilfredsstillande verknader for helsa, trivselen og læringa til elevane.»

9 § 9a-1 Generelle krav «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Departementets opprinnelige forslag: «Alle grunnskolar og vidaregåande skolar skal ha eit fysisk og psykososialt miljø som har tilfredsstillande verknader for helsa, trivselen og læringa til elevane.»

10 «… rett … til et godt skolemiljø» Gjelder alle elever Individuell rett – skal fremme den enkelte elevs helse, trivsel og læring Skoleeier kan ikke bruke dårlig økonomi som unnskyldning for å ikke oppfylle retten «fremme helse, trivsel og læring»: -skal bidra positivt til elevens helse, trivsel og læring

11 Kravene til det fysiske skolemiljøet

12 Det fysiske miljøet - I § 9a-1: «fremjar helse, trivsel og læring» § 9a-2: -Kravene gjelder både ved planlegging, bygging, tilrettelegging og drift av skolen -Både inne- og utemiljø

13 § 9a-2 Det fysiske miljøet - II «Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler.» «Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.»

14 «samsvar med dei faglege normene» Finnes bl.a. i: -Sosial- og helsedirektoratets Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler -Folkehelseinstituttets anbefalte normer for inneklima

15 Eksempler på normer: Operativ temperatur: 19 – 26 °C, anbefales så langt som mulig at holdes under 22 °C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Vertikal temperaturgradient: ikke over 3 °C pr. høydemeter CO 2 : maks mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm I rom med undervisning bør det minst være 300 lux i rommet (på pulten) og 500 lux på tavlen Radonkonsentrasjonen i nye fremtidige bygg bør ikke overstige 200 Bq/m3

16 § 9a-2 Det fysiske miljøet - III Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. «Innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.»

17 Brev fra fysioterapeut «elevane har særs dårlige arbeidsforhold ved bruk av pc. Det er meg kjent at alle elevar i den vidaregående skule frå og med i år disponerer pc. Med tanke på den utstrakte bruken og dårlege arbeidsforhold er eg bekymra med tanke på dei unges helse og det framtidige nasjonale sjukefråværet. Elevanes tilbakemelding på allereie byrjande plager var ikkje oppløftande. For ein generasjon som allereie nyttar datautstyr i stor utstrekning meiner eg skolen blir ein viktig arena i førebygginga av dei belastningspiager som er forbundet med skjermarbeid. Skulane bør både i undervisnings form og i val av kontorutstyr for elevane lære elevane sjølv å ta vare på eigen kropp og såleis vise ansvar for førebygging av muskel/skjelettplager.»

18 Kravene til det psykososiale skolemiljøet

19 Det psykososiale miljøet - I § 9a-1: «fremjar helse, trivsel og læring» § 9a-3: «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.»

20 De ansattes plikter etter § 1–2 «Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.»

21 De ansattes plikter etter § 9a-3 (det psykososiale miljøet) Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast: -undersøkje saka -varsle skoleleiinga -dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

22 § 9a–3 og skolens plikter LEDELSE -Skoleledelsen -Den enkelte ansatte som leder Har skolen prosedyrer for de ansatte slik at de kan oppfylle sin plikt til å varsle og gripe inn? Har skolen rutiner for å sikre at ledelsen håndterer sakene effektivt?

23 SKOLENS PLIKTER

24 Skolens plikter: Oppfylle kravene til godt skolemiljø Handlingsplikter -Drive et kontinuerlig og systematisk skolemiljøarbeid -Engasjere elevene i skolemiljøarbeidet -Informasjonsplikt overfor elever (og foreldre) -Varslingsplikt

25 SYSTEMRETTET SKOLEMILJØARBEID – INTERNKONTROLL

26 § 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helse, miljø og tryggleik (Internkontroll) «Skolen skal aktivt drive et kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.»

27 Hva er systematisk skolemiljøarbeid? Hensikt: Sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Kvalitetssikring av skolemiljøet Kontinuerlig arbeid - ikke en perm i hylla

28 Skolemiljøarbeidet - hva omfattes? Arbeid rettet mot selve miljøet - fysisk og psykososialt Rutiner for å oppfylle andre plikter, f.eks. for å -informere elever og foreldre -involvere elevene -behandle henvendelser -følge opp skolemiljørepresentantene

29 Kortversjonen: Kartlegge krav Vurdere risiko for regelbrudd Etablere rutiner for å sikre at kravene følges Kontrollere at rutinene etterleves

30 Kartlegge kravene Hva er kravene -fremme helse, trivsel og læring -fagnormene for fysisk skolemiljø -informere og involvere -osv Hva betyr dette konkret for vår skole? Kjenner alle kravene?

31 Risikovurdering og planer Hvor trykker skolen? Hva kan gå galt? Planer for forebygging – hva kan vi gjøre for å hindre det? Hvordan håndtere problemer når de oppstår

32 Eksempler på aktivt skolemiljøarbeid: antimobbeplan måling av inneklima – temperatur og luftkvalitet renhold regler om bruk av innesko organisering av virksomheten -Bør for eksempel dobbelttimer unngås

33 Krav til dokumentasjonen Skolen selv, elever og tilsynsmyndighetene skal kunne se -at skolen har forstått kravene til skolemiljøet -at skolen har planer for å fremme et godt skolemiljø, og løse eventuelle problemer (Hva kan gå galt, hva gjør vi for at det ikke skal skje, og hva gjør vi hvis det likevel skjer) -hvem som er ansvarlig -at daglige/ukentlige/månedlige rutiner faktisk følges Skal være tilgjengelig for -Tilsynsmyndigheten -skolemiljørepresentantene, elevrådet, foreldrerådet osv.

34 Kontinuerlig revisjon av skolemiljøarbeidet Virker internkontrollen? Arbeidet må vurderes og revideres løpende.

35 Noen suksessfaktorer Bevisst ledelse som tar skolemiljø på alvor En god holdning til skolemiljøarbeid og internkontroll må gjennomsyre hele organisasjonen Skolen må involvere elevene og de ansatte i arbeidet, og tydeliggjøre hvilke plikter de har

36 BRUKER- MEDVIRKNING

37 Brukermedvirkning - oversikt Rett til å bli informert Rett til å bli involvert Rett til å bli hørt Styrket klageadgang

38 § 9a-5Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet «Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte klassetrinna.» Skoleledelsens ansvar

39 Mer om elevdeltaking Eksempler på elevdeltaking: -Enkle målinger -Lage adferdsregler for klassen (f.eks. bruk av innesko, regler for konfliktløsning) -Gode programmer finnes (MEIS, Larviksmodellen osv)

40 § 9a-5 Skolemiljørepresentanter Oppnevnes av elevrådet Delta i planlegginga og gjennomføringa av HMS-arbeidet i skolen Rett til informasjon og nødvendig opplæring

41 Skolemiljøutvalg – § 11-1a og § 11- 5a Skal være ved alle skoler I skolemiljøutvalget deltar representanter for: -elevene -de tilsette -skoleleiinga -Fylkeskommunen (skoleeier) NB: «Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane er i fleirtal»

42 Skolemiljøutvalg forts. Skoleeiers og rektors ansvar at skolemiljøutvalg blir opprettet og fungerer i samsvar med bestemmelsene i opplæringsloven

43 Skolemiljøutval – oppgaver Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.

44 Skolemiljøutval, forts. Driftstyret ved vgs kan ikke fungere som skolemiljøutvalg Elevrepresentantane i grunnskolen fratrer ved saker som er omfattet av taushetsplikt. -Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.»

45 § 9a-6 Informasjonsplikt og uttalerett Informere og involvere Uoppfordret: -«holdast løpande underretta om alle tilhøve (...) som har vesentleg betydning for skolemiljøet.» -varsles om forhold som kan ha negativ konsekvens for helsen På oppfordring: -rett til å få framlagt dokumentasjon Rett til å uttale seg og komme med framlegg

46 Nærmere om informasjonsplikten Ledelsesansvar - skole og skoleeier Informasjon skal gis uoppfordret - krever interne rutiner/instrukser Hvem skal informeres? -Skolemiljøutvalg -Elevråd, foreldreråd (FAU), samarbeidsutval/skoleutvalg -Kommunens miljørettede helsevern Hva skal informeres om? -Eks: Planer om rehabilitering, økte psykososiale problemer, kutt i renholdsbudsjettet?

47 Nærmere om retten til å bli involvert og til å uttale seg «takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved skolen» «så tidlig som mogleg» Alle saker som har betydning for skolemiljøet Både ordinære (systematisk skolemiljøarbeid) og ekstraordinære tiltak (eks. rehabilitering)

48 Varslingsplikt ved helsefare – § 9a–6 siste ledd varslingsplikt for skolen «tilhøve som kan ha negativ verknad for helsa til elevane» Til internkontrollen: Har skolen rutiner for slikt?

49 KLAGEBESTEMMELSENE I OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A

50 Innledning Klagebestemmelsene i §§ 9a-2 og 9a-3 Skolens behandling av henstillinger og klager Fylkesmannens klagebehandling

51 STYRKET KLAGEADGANG Før kapittel 9a: Vanskelig å klage dersom det ikke er gjort uttrykkelig vedtak §§ 9a-2 og 9a-3: Passivitet likestilles med enkeltvedtak

52 § 9a-2 tredje ledd «Dersom ein elev eller forelder [...] ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.» «Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.»

53 § 9a-3 tredje ledd «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet [...], skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.» «Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.»

54 Hvem kan klage? elevråd, foreldreråd, samarbeidsutvalg og skoleutvalg andre representative organisasjoner - elevorganisasjonen, FUG ad-hoc-utvalg foreldre/elever

55 «ber om tiltak» Påviser problemet - ber om at det løses -«Luften er dårlig i klasserommet» -«Barnet vårt mobbes!» -«Mye vold på skolen - elevene føler seg uttrygge» Ber om konkret tiltak -rengjør ventilasjonsanlegget -lag en antimobbeplan -fjern lærer NN

56 SKOLENS BEHANDLING AV HENSTILLINGENE Klagen rettes til skolen «snarast mogleg» -fvl. § 11a - foreløpig svar innen en måned -avhengig av sakens alvor - må tolkes strengere der det er fare for helseskade

57 SKOLENS BEHANDLING (forts.) - «reglane om enkeltvedtak» opplyse saken best mulig, jf. fvl. § 17 -bruk av sakkyndige - miljørettet helsevern, PPT, private sakkyndige underretning om vedtak, fvl. § 27 begrunnelse ved negativt vedtak, fvl. § 24 opplyse om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, fvl. § 27(3)

58 NÅR UTLØSES KLAGERETTEN? «innan rimeleg tid» - hvor lang tid må gå før man kan klage når det ikke er gjort uttrykkelig vedtak? -Skolen må få tid til å utrede saken, drøfte/planlegge tiltak har kommunen «teke stilling til saka» eller ikkje? -Ikke fått foreløpig svar innen en måned? -Purret? -Klart at de ikke vil gjøre det innen rimelig tid?

59 KLAGEFRIST hvis uttrykkelig vedtak – vanlige regler (3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, evt. kunngjort)

60 SKOLENS BEHANDLING AV KLAGEN Plikt til å veilede elevene, fvl § 11 og 27(3) Klagen skal alltid rettes til det organ som har behandlet saken som første instans -får en sjanse til å gjøre (om) vedtak -sørge for at saken er tilstrekkelig utredet og begrunnet Hvis skolen selv behandler saken, må klagen alltid sendes via skoleeier

61 FYLKESMANNENS BEHANDLING Sende klagen til skoleeier dersom den ikke har vært innom der Om nødvendig be skoleeier om uttalelse, evt. faglig (uavhengig) utredning fra kommunehelsetjenesten, PPT, private sakkyndige Ren skriftlig behandling eller besøk?

62 FYLKESMANNENS VEDTAK Oppheve førsteinstansens vedtak og sende saken til ny behandling hos (fylkes)kommunen, eller treffe nytt vedtak -hvis tilstrekkelig grunnlag for det -hvis rask avklaring er nødvendig eller ønskelig -praktisk når det er klaget over et «ikke- vedtak»

63 Enkelte rettslige spørsmål knyttet til skolemiljøet Gir dårlig skolemiljø -rett til å holde elevene hjemme fra skolen? -rett til å få byttet skole? -rett til erstatning? -rett til å få underkjent eksamen?

64 Status – særlig om fysisk innemiljø – inneklima

65

66

67

68

69

70 Fuktproblemer

71

72 Kartlegginger av skolemiljøstatus Barneombudet 1998 ”Austenfor sol og vestenfor måne” -Under halvparten av skoler/barnehager tilfredsstiller kravene Riksrevisjonen prosent av skolene i undersøkelsen har en bygningsmessig tilstand som ikke er tilfredsstillende. Eikeland-utvalget NOU. 2004: 22. Om eiendomsforvaltningen i. kommunesektoren

73 Skolemiljøalliansen (FUG, NFBIB, EO og Barneombudet) april/mai 2007 (svarprosent: 50 %) Godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler: 41 % av skolene og barnehagene godkjente – 11 år etter at forskriften kom

74 Utdanningsdirektoratet v. tns-gallupp (svarprosent: ca. 70 %) 70 prosent av skolene er godkjent eller har midlertidig godkjenning 1 av 5 grunnskoler er bare midlertidig godkjent 32 prosent: Ikke vårt ansvar å godkjenne videregående skoler…

75 Helsetilsynet i Hordaland sin kartlegging 54 % av alle skulane godkjende Sein oppfølging av kjende feil og manglar ser ut til å vera hovudårsak til at verksemdene ikkje er godkjende

76 Helsetilsynets kartlegging forts. «Fleire kommunar nemner manglar ved vedlikehald av bygningar, garderobar og toalett og reinhald som grunn til manglande godkjenning.» «Fuktskadar, manglar ved reinhald, ventilasjon, lydisolering, støydemping, lys i klasserom, inneklima, tryggleik innan- og utandørs, radonmålingar og trafikksikring. Det førekjem òg at storleiken på klasseromma ikkje høver til talet på elevar» «I ei tid med satsing på folkehelse og særleg på helsefremjande og førebyggjande arbeid blant barn og unge, er det tankevekkjande at så mykje som gjeld arbeidsmiljøet deira, er ugjort. Arbeid med tilrettelegging og betring av arbeidsmiljøet for barn og unge går for sakte.»

77

78 Elevundersøkelsen ,1 % trives ikke ( elever) Mobbing: Svakt økende tendens. 1 av 10: Urettferdig behandling/diskriminering pga nasjonalitet 31 % forstyrres av andre elever i arbeidet Fysisk miljø: Minst fornøyd med garderobe, dusj og toaletter, samt temperatur og luft i undervisningsrom

79 Ulovlige dispensasjoner – et problem 1 av 5 grunnskoler er midlertidig godkjent

80 Dispensasjoner og regelverket Mhv-forskr. § 26 andre ledd: -Kommunestyret kan i særskilte tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelser i denne forskriften. Oppl. § 9a-1. Generelle krav -Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Oppl. § 9a–2 andre ledd: -Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

81 Dispensasjon forts. Departementets merknader til forskriften: -«Bestemmelsen om dispensasjon er inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller.» -«Bruken av dispensasjon skal være restriktiv og forbeholdt de helt særskilte og enkeltstående tilfeller.» -«Det bør ikke dispenseres fra krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikke dispenseres fra større deler av forskriften samlet.» Dårlig økonomi blir ikke regnet som "særskilt tilfelle".

82 Hvorfor får vi så få klager på det fysiske skolemiljøet? Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn og Astma- og Allergiforbundet får mange klager -”Som å klage på været” -Orker ikke stå løpet ut. Har foreldrenes god nok kunnskap om klageretten? -Skolen plikter å informere!

83 TILSYN OG SANKSJONER

84 TILSYN Opplæringsloven § 14–1: Departementet delegert til fylkesmannen Systemtilsyn v/s detaljtilsyn Et av flere tilsynsorganer

85 FYLKES- LEGEN FYLKES- MANNEN

86 SANKSJONER

87 SANKSJONSMULIGHETER Pålegg om retting av ulovlige forhold (§ 14–1) -revisjon av internkontrollen -krav rettet mot selve miljøet Straff (§ 9a-7) -«Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet, eller forskrifter gitt i medhald av det.» -«Medverknad blir straffa på same måten.» Private skoler: Kan miste godkjenning og tilskudd

88 VEILEDNING OG MOTIVASJON

89 Innemiljø og helse – følger av dårlig innemiljø Flere og forverrede luftveisinfeksjoner Forverring av allergi og astma, atopisk eksem osv. -barn i barnehager har mer av disse plagene enn andre barn ”Sykt-bygg-syndrom” -Plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig tretthet, og hodepine. Forsterker uro. -Syndromet er opptil fem ganger vanligere i bygninger med dårlig inneklima, enn i bygninger med godt innemiljø. Rammer jenter mer enn gutter.

90 Store samfunnsøkonomiske kostnader Effektivitetstap Medisinering Tap som følge av manglende vedlikehold

91 Dårlig inneklima – hva er årsakene? Manglende vedlikehold og nedslitte bygg Vi bygger oss til nye problemer -Velger minimumsløsninger. Hastverk er lastverk -Feil drift og utilstrekkelig renhold Oppsummering: Mangel på penger OG kunnskap hos skoleeiere

92 Skolebyggenes verdi lite synlig i kommuneregnskapet Sparer seg til fant Per A. Eikeland: Forsvarlig vedlikehold av kommunale bygg = 1 % av budsjettet. Hvis ikke – 1/3 av framtidige budsjetter til rehabilitering/nybygg

93 Utfordringer for skoleeier Stort etterslep i vedlikehold Manglende interesse for sekundærforebyggende arbeid – miljørettet helsevern Dispensasjoner Manglende kunnskap om -bygging av skoler – hos kommuner -drift av skoler Hastverk og slurv ved bygging Vedlikehold gir mindre prestisje enn nybygg

94 Hva skjedde med skolebyggmilliardene Mye brukt til å bygge nye skoler Gi bedre skolemiljø til alle før man bygger pedagogiske prestisje-palasser for de få Hvor mye penger har fylkeskommunen igjen til å pusse opp eksisterende skoler for etter dette:

95 Statsbudsjettet 2009: Ny ordning for investering i skolebygg og svømmeanlegg «Rentekompensasjonen skal stimulere kommunene og fylkeskommunene til å rehabilitere, oppruste og tilrettelegge eksisterende skoleanlegg, og til å oppføre nye skolebygg der det er behov for det. Ordningen skal bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring får gode læringsforhold. Funksjonshemmedes behov skal ivaretas. » Samlet ramme: 15 mrd

96 Veiledning - spesielle forhold Renhold - klart beskrevet i instrukser og internkontroll Enkle tiltak for det fysiske miljøet Godt psykososialt miljø - mindre klager på det fysiske Mye brukermedvirkning - lite klager Ledelse. Ledelse. Ledelse.

97 Tiltak mens vi venter på pengene Mange av tiltakene er ofte lite kostnadskrevende dersom vi vet hva som bør gjøres! (Kai Gustavsen) Øke kunnskapen hos skoleier, slik at de vet hva de skal kreve ved nybygg/ombygging Økt kunnskap om praktisk inneklima Endre brukeradferd

98 Rimeligere tiltak Tiltak for bedre inneklima – sterkt forenklet: 1. Hindre skitten å komme inn i bygget 2. Få skitten ut før den blir ”airborne” I tillegg: 3. Hold temperaturen i sjakk 4. Gode lysforhold 5. Gode akustiske forhold

99 Rimelige tiltak – noen eksempler Hold skitten ute Utforming av uteareal – plassering av sandbasseng Avskrapningsrister og rene soner Innesko Adferd – f.eks. la være å klappe katten om morgenen Plassering av luftinntak Få skitten ut Tørt renhold uten kjemikalier! Renholdsvennlige flater (Renhold er en samarbeidsprosess!) Varme Valg av varmekilder med lav overflatetemperatur Solavskjerming Aktivt, daglig arbeid med overvåking og rutiner

100 Arbeid mot mobbing Antimobbeprogram -Olweus -Zero Suksessfaktor: Tilpass egen virksomhet

101 Betydningen av et godt skolemiljø Helse, trivsel og læring – et mål i seg selv  Klar sammenhengen mellom læringsmiljø og læringsutbytte Det er billigere å forebygge enn å reparere Faren ved det ”skjulte pensum” – elevene lærer at arbeidsmiljø er viktig, men ser at dette ikke stemmer med virkeligheten.

102 Ressurser – fysisk miljø

103


Laste ned ppt "Opplæringsloven kap 9a Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google