Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ungdomslitteratur 1. Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet, større grad av psykologisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ungdomslitteratur 1. Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet, større grad av psykologisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdomslitteratur 1

2 Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet, større grad av psykologisk realisme og mer komplekse problemstillinger  1970-tallet: Høyperioden for den samtidsrealistiske ungdomslitteraturen. Litteraturen blir utvidet med nye emner som engasjerte de unge, og den setter problemer under debatt - et mer samfunnskritisk perspektiv Men bøkene ender optimistisk Den sterke satsinga på leseridentifikasjon er typisk for 70-talls litteraturen

3  ”Ungdomsroman set ein eller fleire ungdommar i sentrum for handlinga, hovudpersonen er ofte i konflikt med seg sjølv, blir stilt på vanskelege val, og må gjennom ein modningsprosess for å finne seg sjølv og sin eigen identitet” (Birkeland 2005:375).

4 Ungdomslitteraturen etter 1970  Det didaktiske og klart oppdragende er kommet i bakgrunnen, samfunnskritikken er dempet og erstattet av en klar dreining mot individet.  De unge er på leting etter verdimessige holdepunkt: etiske og religiøse problemstillinger, samt eksistensielle spørsmål  Noen forfattere forlater også utviklingsromanen som sjanger til fordel for mer modernistiske skrivemåter (jf. voksenlitteraturen)  Både jente- og gutterollen gjennomgår store endringer  På 80-tallet har en mistet en del illusjoner. Dette vises på to ulike måter, ifølge Øystein Rottem: ruten tilbake til inderligheten ruten tilbake til metadiktningen

5 1980/90-tallet  Forfatterne oppfordrer leserne til selvstendig refleksjon, sterkt fokus på individet, en ny måte å vinkle barndommen på.  Perspektivet blir flyttet fra kritikk av voksen autoritet til en problematisering av mangelen på autoritet hos de voksne, jf. den senmoderne barndommen.  Generasjonsskillet er opphevet eller blitt utydelig. Etablerte rollemønster innenfor familie og mellom generasjoner blir oppløst. Barnet blir voksengjort og de voksne blir barnliggjort

6 Forts. 1980/90-tallet  Som resultat av disse endringene blir det vanskelig å holde fast på en identitet.  For å mestre dette må mennesket konstruere sin egen identitet gjennom å skape en fortelling som det går an å leve med: Hver og en må kontinuerlig reflektere over hvem en vil være, hva en skal gjøre, og hvordan en skal gjøre det. Det er opp til det enkelte individ (ingen fasit), jf. sosiologen Anthony Giddens begrep senmodernitet.  Dette nedfeller seg også i verkets form: verkets formtrekk insisterer på at det moderne identitetsprosjektet ikke kan gis en fasit

7 Hovedtendens:  I ungdomslitteraturen på 80/90-tallet ser vi mer eller mindre tydelig reflekser av disse endringene i barndomsbildet. Forestillingen fra 70-tallet (idealisme og framtidsoptimisme) blir avløst av forestillingen om en usikker fremtid, litteraturen blir mer åpent søkende. Den lykkelige slutten er ikke lenger obligatorisk.  Sentral tematikk: rolleutprøving, leting etter egen identitet, rolleforvirring og identitetskonflikt  Skillet mellom ungdomslitteratur og voksenlitteratur oppløses

8 Hva ser vi etter i en litterær analyse?  Handling  Fortellerteknikk  Komposisjon  Språklige og litterære virkemidler  Person- og miljøkarakteristikk  Sjangertrekk  Tematikk

9 Om Eegs forfatterskap:  ”De unge personene i bøkene hans opplever sin egen situasjon som kaotisk og vanskelig å gripe, og handling og språk er preget av denne situasjonen. Det hovedpersonene som selv forteller i jeg-form, og det å fortelle, minnes og reflektere blir en måte å få tak på tilværelsen på. Selve handlingstråden kan være fraværende, situasjonen utløser minnene om tidligere hendelser som fører til handling på nåtidsplanet. Fortiden er alltid til stede i det som skjer, men denne fortiden får en bare glimt av. Det er alltid noe usagt i Eeg sine bøker.” Fra Norsk Barnelitteraturhistorie (2005) av Birkeland/Risa/Vold

10 Yatzy (2004)  Prosjekt: Dag Vidar/Daggi skal starte på nytt hos ny fosterfamilie  To handlingsforløp: det fortidige og det nåtidige, handlingen i nåtiden er stort sett kronologisk, men brytes av kursiverte tekststykker knyttet til fortidens hendelser. Den fragmenterte identitetsfølelsen er nedfelt i verkets form.  Puslespillmetoden som narrativ teknikk  Den røde tråden i nåtidshandlingen: Filmlaging – skaper seg en ny identitet, en ny fortelling Yatzyspillinga – alle har sjansen i Yatzy: ”Det går ikke an å være god eller dårlig i Yatzy. Det er bare flaks. Eller uflaks da. Det blir bare sånn det blir”

11  Lykkes Daggi i å skape en identitet? Evt. hvordan?  Etter filmvisningen gjentar fortiden seg: broren innestengt i brennende hus/bod som Daggi har påsatt. Handlingsforløpene krysses: fortiden blir tilbakelagt, fremtiden begynner.  Tematikk: Muligheten til å endre livet sitt, konstruksjon av identitet, starte på nytt til tross for vanskelig bakgrunn, kjærlighet og død, vennskap, tillit og skyld

12  Hva skjer når en 7.-klassing brått går til streik mot alt - fordi ingenting har betydning? De andre i klassen kjenner med uro at hans fatalisme treffer dem: Hva er egentlig vitsen med noe? Hvorfor gidde å gå på skole? Hvorfor ikke bare sitte stille og øve seg på den meningsløshet og intethet døden vil bringe? Hvorfor le eller gråte, når du bare er et lite støvkorn i universet?

13 Ingenting (2000, på norsk 2005)  Pierre Anthon: ”Det er ingenting som betyr noe”  Prosjekt for 7A: finne Betydningen  Hvordan løser de dette? ”Steine” han Ofre ting av betydning  Prosjektet eksalerer og resulterer i tabubelagte, barbariske handlinger: voldtekt, drap etc.  Finner de betydningen i berømmelsen?  Resultat: hat, kollektivt drap – og hva med betydningen?  Komposisjon: hovedhandlingen er jeg-fortellerens (Agnes) tilbakeblikk, fortellingen er nedskrevet 8 år etter at hendelsene fant sted  Tematikk: meningen med livet, menneskets ondskap, kollektivets makt, hva mennesker er i stand til å gjøre når vi er mange sammen

14  åringer er åpne for de helt store ting i livet. Derfor tar jeg opp de fundamentale spørsmål. For meg er ikke dette en bok som handler om ondskap. Ekstreme handlinger blir følgene av barnas angst. De blir redde når de blir stilt overfor påstanden om at livet ikke har mening, sier Janne Teller. Fra Aftenposten (intervju med Janne Teller)

15  - Gir du egentlig leseren et svar på om det finnes en mening?  - Jeg synes i hvert fall at boken har gitt meg et svar. I og med at Pierre Anthon har rett i at det ikke er i det store det finnes en mening, er svaret at det er i det lille perspektiv at alt har betydning. Men barna oppdager det først når de står overfor døden. Det er grusomt at de måtte helt dit. Det er ikke sikkert at disse barna får glede av det. Men leseren kan få det, sier Janne Teller. Fra Aftenposten (intervju med Janne Teller)

16 To motstridende tendenser  Modernitetens flytende grenseløshet (Zygmunt Baumann) og sterke individualisme, der det enkelte individ konstant må konstruere sin egen selvidentitet (Anthony Giddens), avspeiles i den senmoderne ungdomslitteraturen.  I den senmoderne nordiske ungdomslitteraturen er to delvis motstridende tendenser særlig fremtredende (Ommundsen 2007): Tendensen til grenseløshet eller tendensen til å bryte tabuer. Tendens til håp, til å la romanene ende med lys – en tendens som står særlig sterkt i den norske ungdomslitteraturen. Hvilken tendens er dominerende i Ingenting og Yatzy?

17  Den tabu-brytende, eller grenseløse, tendensen – med beskrivelser av ekstreme handlinger, ondskap og nedverdigelser -, er en tendens vi kan gjenfinne i alle de nordiske landene.  Men det er likevel ikke den dominerende tendensen i Norge. Det den norske barne- og ungdomslitterauren har til felles er håp: det ender i lys. Selv når det ser som mørkest ut, er lyset der.

18 Kilder:  Aftenposten : 817.ece 817.ece  Barra, Ellen M. (2004): ”Ung identitetssøking og voksnes tilpasningskrav i fire ungdomsbøker utgitt mellom 1979 og 1999”, I: Årboka Litteratur for barn og unge, s  Birkeland/Risa/Vold (2005): Norsk Barnelitteraturhistorie. Samlaget.  Eeg, Harald Rosenløw (2004): Yatzy. Aschehoug.  Ommundsen, Åse Marie (2007): ”Grenseløshet og håp : to tendenser i senmoderne nordisk ungdomslitteratur”, I: Årboka for barn og unge, s  Teller, Janne (2005): Ingenting. Bazar.


Laste ned ppt "Ungdomslitteratur 1. Den nye/moderne ungdomsboka  1960-tallet: Den moderne ungdomsboka tar form Større bredde i det sosiale miljøet, større grad av psykologisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google