Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Myelomatose Bristol 6/10-2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Myelomatose Bristol 6/10-2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Myelomatose Bristol 6/

2 Oversikt  Grunnleggende om blod og benmarg  Fakta om myelomatose

3 Blodceller De fleste blodcellene produseres i den røde benmargen inne i knoklene våre

4 Benmargsundersøkelse

5 Normalt benmargsutstryk

6

7 RØDE BLODCELLER  Kjerneløse celler som inneholder hemoglobin, hvis viktigste oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen.  Hver celle sirkulerer i rundt 120 dager. Det produseres 2,4 millioner celler per sekund for å erstatte de som dør.  Produksjonen i benmargen stimuleres av hormonet erytropoietin, som produseres i nyrene.

8 NØYTROFILE GRANULOCYTTER  % av de hvite blodcellene  levetid på 2-3 dager  Frigis fra benmargen > 1 million per sekund  Beskytter især overflater (hud og slimhinner) mot invasjon og spiser bakterier

9 LYMFOCYTTER  B-lymfocytter og T-lymfocytter.  Reagere på mikroorganismer  De strukturene lymfocyttene reagerer på kalles antigen  Et antigen er vanligvis et stort molekyl. En mikroorganisme (eks. bakterie) har mange forskjellige antigen  B- og T-lymfocyttene har reseptorer i cellemembranen som kan gjenkjenne antigen, disse kalles hhv B- og T- cellereseptor

10 Plasmaceller  Plasmaceller er høyspesialiserte antistoffproduserende B-lymfocytter.  De har sideforskutt rund kjerne og rikelig cytoplasma som med vanlige fargemetoder blir sterkt blåfarget.  Plasmaceller finnes hovedsakelig i benmarg, milt og lymfeknuter. De utvikles fra B-lymfocytter.

11 Immunglobuliner (antistoffer)  Normale plasmaceller produserer immunglobuliner (antistoffer) som vi behøver for å bekjempe infeksjoner  Plasmacellene produserer tunge kjeder og lette kjeder hver for seg, som etterpå setter seg sammen til å forme et helt immunglobulin.  Immunglobulinene formes av en av fem ulike typer tunge kjeder (IgG, IgA, IgM, IgD og IgE) og en av to typer lettekjeder, nemlig kappa eller lambda.

12

13 Myelomatose  en klon med plasmaceller som er blitt syke  Mulige risikofaktorer  Toksiske kjemikalier  Stråling  Forskjellige virussykdommer  Liten økt familiær risiko  Mest sannsynlig en tilfeldig oppstått forandring i den syke plasmacellens kromosomer

14 Mitose

15 Cytogenetikk  Man finner som regel cytogenetiske forandringer i de syke plasmacellene  Vanlige forandringer  t(4;14)  del 13  del 17  t(11;14)  t(6;14)

16 M-komponent  Produksjon av et enkelt monoklonalt protein (M-komponenten) er et karakteristisk særtrekk ved myelomatose.  M-komponenten er det immunglobulinet som blir produsert av de ondartede plasmacellene.  Mengden av dette proteinet i blodet og delvis i urinen, er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er tilstede i kroppen på et gitt tidspunkt, altså en slags tumormarkør.  Ved å måle denne kan man følge respons på behandling, evaluere restsykdom og tilbakefall

17 Serum Proteinelektroforese I blodet finnes det et utall med forskjellige proteiner Disse blir ved elektroforesen delt inn i flere fraksjoner. De normale immunglobulinene finnes for det meste i gammaregionen De forskjellige normale immunglobulinene er litt forskjellig fra hverandre i struktur og elektrisk ladning. Derfor vil de forme en større symmetrisk sone M-komponenten er produsert av en klon med plasmaceller, derfor er alle molekylene identiske og har samme elektriske ladning, de vil derfor synes som en ”spike” i gammasonen

18 Bensykdom Receptor activator of nuclear factor- B ligand (RANKL) acts to stimulate osteoclast formation and activity leading to bone erosion, whereas dickkopf1 (DKK1) appears to inhibit osteoblasts, thus preventing repair of the lesions.

19 Mulige symptomer  Tretthet og infeksjonstendens grunnet benmargssvikt  Smerter fra skjelett – patologiske frakturer  Uvelhet og forvirring grunnet for mye kalk i blodet  Hos enkelte nyresvikt grunnet utskillelse av toksiske lette kjeder i urinen

20 Kriterier for diagnose og behandling ≥10% plasmaceller i vev i eller utenfor benmarg samt et kriterium nevnt nedenfor som kan relateres til dette –C Hypercalcemi. –R Nyresvikt. –A Anemi. –B Skjelettsykdom. En eller flere osteolytiske lesjoner påvist ved lavdose CT eller røntgen. Markører som hver for seg indikerer at 80% utvikler organskade innen 2 år. –60 % plasmaceller i beinmargen –ratio serum kappa/lambda eller lambda/kappa ≥100 –>1 fokal lesjon på MR (MR begrenses til columna)

21 Epidemiologi Rundt 300 nye pasienter i Norge per år ~100 pas < 65 år ~200 pas > 65 år Median alder 72 år


Laste ned ppt "Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Myelomatose Bristol 6/10-2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google