Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?
FIRST LEGO League 2010 Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom? Celler, bakterier og virus - Naturens aller minste

2 Kroppens forsvarsystem
Kroppen har fantastisk evne til å forsvare seg – kalles immunforsvar Huden og slimhinner er som et panser Hvite blodceller er kroppens forsvarsceller Lymfesystemet er kroppens rensesystem Antistoffer glemmer ikke Nyttige bakterier hjelper kroppen Huden beskytter mot både bakterier, virus og andre skader. Når vi vasker oss blir huden lett tørr. Vanligvis klarer huden å smøre seg selv, ved å skille ut talg. Inni kroppen finnes det ikke hud, men slimhinner. Slimhinner beskytter munn, mese, hals, lunger, mage, tarmer og kjønnsorgan. Her skilles det ut slim som inneholder stoffer og celler som beskytter mot bakterier og virus og gjør det vanskelig for dem å trenge inn i kroppscellene. De viktigste forsvarscellene er de hvilte blodcellene. Det finnes mange typer av dem. De fleste lages i skjelettet, den delen som kalles den røde beinmargen. De er helt like når de blir laget, men etter hvert blir de spesialister med hver sin oppgave. De hvite blodcellene finner vi mange steder i kroppen. De finnes overalt i blodsystemet og lymfesystemet. Noen av de hvite blodcellene ”politiceller” som patruljerer. De holder orden på hvilke celler som hører til i kroppen og finner straks inntrengere. Da tilkaller de andre hvite blodceller som vi kan kalle ”soldatceller”. Det er disse som går til motangrep mot bakteriene som har kommet inn. De spiser dem rett og slett opp. Lymfen er en ”rensevæske” som omgir alle cellene i kroppen vår. Denne væsken transporteres rundt i kroppen i sine egne små lymfeårer. Rundt omkring utvider disse årene seg. På disse områdene, som kalles lymfekjertler, er det rikelig med hvite blodceller som renser lymfen for virus og bakterier. Når du er forkjølet har du kanskje vært hos en lege som klemmer deg på halsen? Det er fordi at lymfekjertlene her vil være hovne hvis det foregår en kamp mellom de hvite blodcellene og bakterier eller virus her. Hvis du får betennelse i et sår betyr det at de immunforsvaret ditt (forsvarssystemet) har problemer med å overvinne bakteriene og virusene i såret. Vanligvis blir flere soldatceller tilkalt og det går bra. Hvis kroppen likevel ikke klarer å vinne, vil betennelsen spre seg til hele lymfesystemet. Da får du en lymfeforgiftning. Mange kaller det blodforgiftning, men det er egentlig feil. Grunnen til at du bare får enkelte sykdommer en gang, er at når kroppen har sloss mot en type bakterier eller virus en gang, så husker immunforsvaret disse. Kroppen har laget antistoffer som står klar til angrep dersom disse inntrengerne skulle prøve seg igjen. Bakterier og virus som gir oss sykdommer kalles parasitter. Det betyr at de snylter på andre. Kroppen som da er blitt offeret har ingen nytte av disse bakteriene eller virusene. Mange bakterier og virus lever likevel på kroppen vår uten at vi tar skade, men heller ikke at vi har nytte av dem. Likevel er det slik at det finnes noen bakterier som har inngått et samarbeid med oss. Det kalles symbiose. Det vil si at alle har nytte av det. Mange av disse bakteriene er viktige for immunforsvaret får. De gir oss beskyttelse ved at de konkurrerer med de farlige bakteriene og virus om næringsstoffer . Det vil si at de på en måte tar maten fra de farlige bakteriene slik at de ikke trives. Det kan også være slik at de snille bakteriene produserer stoffer som inntrengerne ikke liker. Lymfesystemet

3 Celler En celle er den grunnleggende enheten i alt som lever på jorden. Alt liv består av én eller flere celler. Det finnes encellede og flercellede organismer Cellers oppbygging: Encellede organismer består av en enkelt celle. Selv inni de bitte små kroppene er det livlig virksomhet. Disse cellene kan reagere på kulde og varme, vått og kaldt og de kan formere seg. Det skjer gjerne ved at en celle deler seg og blir til to nye. Eksempel på encellede organismer er bakterier. Enkelte bakterieceller kan dele seg hvert 20. minutt. Da blir det raskt svært mange bakterier… Flerecellede organismer er bygd opp av mange celler. Det kan være fra noen få celler til tusen milliarder celler, slik vi har det i menneskekroppen. Når det blir så mange celler, kan cellene bli ulike og få forskjellige oppgaver. Noen blir blodceller, noen muskelceller, noen hudceller osv. I noen flercellede organismer må cellene samarbeide. Når du skriver, spiser eller løper er det mangen celler som samarbeider.

4 Bakterier Bakterier som rekordholdere Finnes overalt
Ulike typer bakterier: kokker, staver og spiriller Bakterier kan lage vitaminer E-coli – en tarmbakterie Bakterier som nedbrytere Forskere mener bakterier var de første levende vesen på jorda og hadde kloden for seg selv i 1500 millioner år. Bakterier er de mest tallrike i verden, de finnes overalt. Etter at du har vasket deg helt ren har du fremdeles bakterier igjen på kroppen pr. kvadratcentimeter! Bakterier er de enkleste levende organismene som finnes. Kan ha ulik form, men består av én celle omgitt av en stiv cellevegg. Cellen mangler kjerne og arvestoffet er enkelt. De minste bakteriene er så små at det er plass til 5 millioner av dem på et knappenålshode. Ulike typer bakterier: Kokker (rund form), staver (stavformede) og spiriller (spiralformede). I fordøyelseskanalen vår, særlig i tykktarmen finnes det store mengder bakterier. Mesteparten av de farlige bakteriene vi får i oss gjennom maten drepes i magesekken pga den sterke syra. De som overlever syra blir vanligvis drept av naturlige bakterier i tykktarmen. Bakterier i tykktarmen er spesielt viktig for dyr som spiser planter. Gnagere som for eksempel mus og hare, lar maten gå to ganger gjennom fordøyelseskanalen. Den første avføringen inneholder nyttige bakterier og dyret spiser denne for å få i seg viktige vitaminer som lages av bakteriene i avføringen. Den mest undersøkte bakterien er e-coli som det lever millioner av i tarmen vår. I 1973 skjedde det store framskritt. Da klarte forskere å forandre arvestoffet i bakterien e-coli slik at den begynte å lage insulin. Folk som har diabetes må stadig ta sprøyter med insulin, et stoff som passer på at sukkermengden i blodet ikke blir for stor. Vanligvis lager kroppen insulin selv, men en del mennesker har mistet denne evnen. Millioner av diabetikere kan nå være trygge på at det ikke blir mangel på insulin i verden. Mange bakterier bryter ned døde dyr og planter og kalles derfor for nedbrytere. Det er en viktig jobb. Problemet er at mikroorganismene ikke skiller mellom hva de bør og ikke bør bryte ned. Bakterier får for eksempel melk til å surne og mat til å råtne. Noen sopper og bakterier ødelegger mat ved at de lager farlige giftstoffer. Blir man syk av slik mat, sier vi at man blir matforgiftet. Den aller farligste giften som finnes lages av en bakterie som kalles Clostridium. Den lever i jorda, men kan bare formere seg i matvarer der luft ikke slippes inn (f.eks hermetikkboks) Andre bakterier lever i mat der luft slipper til som f.eks salmonellabakterier. Den gir mage og tarmsykdommer. Selv om bakterier kan være årsak til sykdom og død, er de aller fleste ikke skadelige. Kanskje bare 1 av 1000 fremkaller sykdom, resten er ufarlige og mange gjør en viktig jobb i naturen.

5 Virus Virus er det minste blant de små Levende eller livløst?
Virus består av et proteinskall med oppskriften på et nytt virus inni. Viruset går inn i en celle og får den til å lage nye virus Bakterievirus, plantevirus og dyrevirus Virus er helt på grensen mellom det levende og livløse. Et kjennetegn på at ting er levende er at det kan formere seg. Uansett hvor godt stell et virus får kan det ikke formere seg selv. Et virus må ha hjelp av levende celler for å lage flere virus. Har du en vorte i hendene eller et munnsår så er det virus som har overtatt kommandoen i noen av cellene dine og formerer seg der. Virus er så små at de ikke kan ses i vanlig lysmikroskop. Likevel forsto forskere at sykdommer kunne overføres av noe som var mindre enn bakterier før sterkere mikroskop var oppfunnet. For omtrent hundre år siden studerte et par forskere husdyr med sykdommen munn og klovsyke hos kyr. De tok litt urin fra syke dyr og silte den gjennom svært fint filter. Dette hindret bakterier å komme gjennom. Så sprøytet de litt av dette filtrerte urinet inn i friske dyr, men de ble likevel syke. På den måten regnet forskere med at sykdommen ble overført av noe enda mindre enn bakterier. De kalte dette for virus som betyr gift. Det finnes mange virustyper. De har ulik form og størrelse, men felles for alle er at de er veldig enkle sammenlignet med en celle. Et virus består av et proteinskall med en ”tråd” inni. Tråden er et arvestoffmolekyl som inneholder oppskriften til et nytt virus. Alle levende organismer kan bli angrepet av virus. Virus kan bare en ting, og det er å utnytte andre. Viruset går inn i en celle og får den til å lage mange viruskopier. Vi har tre hovedtyper virus: bakterievirus, plantevirus og dyrevirus. Bakterievirus henger seg på veggen til en bakterie og presser arvestoffet-molekylet sitt inn i bakterien. Proteinskallet blir igjen på utsiden. Arvestoffet viruset har sprøytet inn tar kommandoen over bakteriecellen og får den til å lage flere virus. Når viruset har brukt opp bakteriecellen så dør bakterien og virusene som er blitt kopiert inni cellen slipper fri. De er nå klare til å angripe flere bakterier. Dyrevirus ”sniker” seg inn i cellene med både skall og arvestoff og vi sier at organismen er blitt smittet med virus. Noen ganger kan det ta lang tid før vi merker noe, men plutselig kan viruset begynne å formere seg inni cellen. Man merker sykdommen når cellene slipper ut mange ferdige virus som kan angripe friske celler. Virus kan også angripe planter (f.eks frukttrær) som fører til at bønder kan tape mange penger.

6 Sykdommer og skader Har du vært syk noen gang?
Hvilke sykdommer kjenner du til? Kan du dele sykdommene inn i smittsomme og ikke smittsomme? (gruppearbeid)


Laste ned ppt "Hvordan kan kroppen bekjempe sykdom?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google