Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 14. oktober 2015 Gjennomgang 10. november 2015 (10:15 –

Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 14. oktober 2015 Gjennomgang 10. november 2015 (10:15 –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 14. oktober 2015 Gjennomgang 10. november 2015 (10:15 – Storsalen O24) v/Jon Gauslaa

2 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Generelt om oppgaven Del I bygger på en eksamensoppgave fra Bergen (vår 2005 del II). Del II er visstnok ikke tidligere gitt til eksamen. Omfang: trolig noe mindre enn en full eksamensoppgave (kanskje rundt 5 timer). Varierende vanskelighetsgrad. –Stoffet er sentralt (grensen kroppsskade/kroppskrenkelse, provokasjon, nødrett, tyveri/grovt tyveri, vurdering av subjektiv skyld) –Relativt lett å identifisere oppgavens rettsspørsmål. Fremgår av tiltalepunktene (del I) og partenes anførsler (del II) –Som alltid i praktiske oppgaver: Gå rett på sak og skjær raskt gjennom der spørsmålene er enkle. Drøft mer nyansert når det er grunn til det (vurdering av skjønnsmessige vilkår). Unngå teori. Knytt fremstillingen til oppgavens faktum. Unngå å trekke faktum lenger enn det er grunnlag for..

3 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – tiltalen mot Lars Holm Straffeloven (2005) § 273 (kroppsskade) Er Ås påført en skade i § 273's forstand? Han ble påført et kutt under øyet som må sys med tre sting. Grensen mellom kroppskrenkelse og kroppsskade vil bero på skadens art, varighet og omfang. Se f.eks. Rt. 2006 s. 970 (avsnitt 10). Som sagt, er det viktig ikke å trekke faktum lenger enn det er grunnlag for. Det er for eksempel ikke opplyst at Peder ble påført et arr. Det er også viktig ikke bare å telle antall sting. I Rt. 1983 s. 1100 ble to sting ansett som legemsskade, men her gikk skaden helt inn til kraniet. Plasseringen under øyet taler for at det foreligger skade. Saken gjelder et grensetilfelle. Konklusjonen er relativt åpen..

4 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – tiltalen mot Lars Holm Straffeloven (2005) § 273 (kroppsskade) Har Holm utvist forsett mht. skaden? Selve slaget er åpenbart utøvd med forsett, men spørsmålet er om Holm har forsett også med hensyn til skadefølgen. Dette må vurderes ut fra hans subjektive oppfatning (fordi rusen er selvforskyldt må han bedømmes som om han hadde vært edru, jf. § 25 (3)). Han hadde ikke hensiktsforsett. Når han slår Ås hardt i ansiktet med knyttet hånd, er det imidlertid nærliggende at det må ha fremstått som sannsynlig for ham at skade ville inntre, jf. § 22 (b). I Rt. 2011 s. 1104 (avsnitt 18) er det uttalt at en "sløret oppfatning" om sannsynlighetsovervekt for skadefølge er tilstrekkelig. Konklusjonen bør derfor bli at de subjektive vilkårene er oppfylt..

5 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – tiltalen mot Lars Holm Kan han frikjennes på grunn av provokasjon, jf. § 271 (2)? Dersom Holm kan straffes etter § 273, kan han ikke frifinnes på grunn av provokasjon. Spørsmålet bør imidlertid drøftes under forutsetning av at forholdet bare rammes av § 271 (1) om kroppskrenkelse. Frifinnelse betinger at Peders ytringer kan anses som "særlig provoserende". Også ytringer om nærstående kan gi grunnlag for straffritak. Vurdert isolert kan nok ytringene gi kan gi rom for gjengjeldelse i form av en viss voldsutøvelse, jf. Rt. 1983 s. 1268 (ludderdommen). For at Holm skal kunne fritas for straff må imidlertid voldsutøvelsen stå i et rimelig forhold til provokasjonen. Om det er tilfellet er mer usikkert. –Det kan hevdes at han går for langt når han slår hard med knyttet hånd, i stedet for å slå med flat hånd og mindre hardt, men han slår bare en gang. Konklusjonen kan igjen falle begge veier..

6 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – tiltalen mot Lars Holm Særlig om grov kroppskrenkelse og provokasjon, jf. § 272 En del har drøftet og lagt til grunn at det foreligger "grov" kroppskrenkelse og vurderer provokasjonsinnsigelsen i tilknytning til denne bestemmelsen. –Forutsatt at forholdet må anses som grov kroppskrenkelse, skal det mer til for å frikjenne på grunn av provokasjon enn om forholdet bare er "vanlig" kroppskrenkelse. Voldsutøvelsen kan imidlertid neppe kvalifisere som grov kroppskrenkelse. Peder er påført en skade i grensesnittet mellom § 271 og 273, men om det foreligger "skade" er bare ett av flere momenter i vurderingen etter § 272. Ut fra det opplyste kan det ikke uten videre legges til grunn at Peder er påført "sterk smerte". Ingen av de i bokstav (a) til (f) nevnte momentene er til stede..

7 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – tiltalen mot Lars Holm Kan han straffes for promillekjøring? De objektive og subjektive vilkårene i vegtrafikkloven § 22 (1), jf. § 31 (1) er oppfylt. Dette kan fastslås uten nærmere drøftelse. Spørsmålet er om Lars må frifinnes på grunn av den påberopte nødssituasjonen. Avvergelseshandlingen er ikke rettet mot angriperen. Saken gjelder derfor nødrett, ikke nødverge, jf. bl.a. Rt. 1979 s. 429. Holm kjører med promille for å redde seg selv, men spørsmålet er om faren kunne avverges på "annen rimelig måte", jf. § 17 (a). Det var mange utenfor samfunnshuset. Han kunne derfor ha prøvd først å få hjelp. Og som terrengsløpsmester kunne han kanskje ha løpt fra stedet. Det kan under enhver omstendighet hevdes at han i alle fall burde stanset kjøringen straks den umiddelbare faren var avverget, og ikke kjørt helt hjem..

8 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – tiltalen mot Lars Holm Kan han straffes for promillekjøring? Om han burde stanset kjøringen tidligere kan også vurderes i lys av § 17 (b) Ved ikke å sette fra seg bilen da faren var over, men kjøre 8 kilometer med høy promille (1,8 to timer etter kjøringen) utsatte Holm andre trafikanter for stor fare. Det skal mye til for å bli frikjent for promillekjøring på grunn av nødrett. Se f.eks. Rt. 1994 s. 1407. Høyesterett la her til grunn at kjøringen i utgangspunktet kunne gi grunnlag for nødrett, men at den måtte ha stanset tidligere. Avgjørelsen i LA-2009-90775 (Agder) endte derimot med frifinnelse på grunn av nødrett, men det var bare kjørt mellom 50 og 100 meter med 1,14 i promille. Konklusjonen er derfor nokså klart at Holm kan straffes for promillekjøring. Dersom den første delen av turen anses berettiget, kan det imidlertid være aktuelt med straffenedsettelse etter §§ 78 bokstav a), jf. 80 bokstav d)..

9 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Peder Ås sitt forhold Kan han straffes for skadeverk, jf. § 351? Oppgavens avsluttende spørsmålsstilling ber om en drøftelse av om det er grunnlag "for å straffe Holm og/eller Ås i forhold til tiltalepunktene." Det er ikke opplyst at Ås ble tiltalt, bare at Holm inngav anmeldelse og påtalebegjæring. Tar man dette helt bokstavelig, trenger Peders forhold ikke drøftes, men det er naturligvis fullt akseptabelt også å ta opp dette. Ås oppfyller helt åpenbart de objektive vilkårene i § 351. Det er også helt åpenbart han har skadet Holms bil med forsett, jf. § 22 (b). Dette kan slås fast nærmest uten drøftelse. Lange og ordrike drøftelser av forhold som er helt opplagte, bør unngås. Det er ingen grunn til å vurdere om skadeverket er grovt, jf. § 352, eller om det kan klassifiseres som et "mindre skadeverk", jf. § 353..

10 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Peder Ås sitt forhold Et sidespor: Er provokasjon frifinnelsesgrunn etter § 351? Oppgaven har også vært gitt tidligere, blant annet høsten 2013. Da var det inntatt en passus om at Peder "påsto seg frifunnet på grunn av provokasjon". Meningen var da at det skulle drøftes om en analogi fra 1902-lovens § 228 (2) kunne medføre at provokasjon kunne gjøre at skadeverket ikke var "rettsstridig" etter dagjeldende § 291, og om det i så fall var grunnlag for å frifinne Peder. Nå har oppgaven ingen slik anførsel, og da er det uaktuelt å drøfte dette. Om det materielle spørsmålet nevner jeg likevel at provokasjon ikke er nevnt som frifinnelsesgrunn i § 351, og det foreligger ikke rettspraksis i tiknytning til 1902-lovens § 291 som støtter at en provokasjonsreservasjon kunne innfortolkes i bestemmelsen. Det kan derfor trygt legges til grunn at provokasjon ikke er straffrihetsgrunn i skadeverkstilfellene. At det ut fra reelle hensyn kan hevdes at det er bedre at den provoserte angriper provokatørens eiendeler enn hans person, kan ikke endre dette..

11 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Kan Peder straffes for grovt tyveri? Skal Ås kunne straffes for grovt tyveri etter § 322, må han oppfylt vilkårene i § 321. Dette bør derfor drøftes først. Dernest må det, evt. subsidiært, drøftes om et eventuelt tyveri er grovt. Ved vurderingen er det viktig å være oppmerksom på at det "særlig skal legges vekt på" de momentene som er nevnt i § 322 a) til d). Dermed er det ikke avgjørende om ett eller flere av momentene foreligger, og heller ikke at ingen av dem gjør det. –Foreligger ingen av momentene, vil det likevel ofte trekke klart i retning av at forholdet ikke er grovt. Motsatt vil det tale for at forholdet er grovt om flere momenter foreligger..

12 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Kan Peder straffes for grovt tyveri? Nærmere om vilkårene i § 321 Ås "tar" en sykkel som "tilhører" Marte. Han har dermed oppfylt denne delen av gjerningsbeskrivelsen i § 321. Dette kan slås fast uten drøftelse. Spørsmålet er imidlertid om han hadde "forsett om å skaffe seg … en uberettiget vinning ved … å tilegne seg den". Et sentralt moment er at Ås neppe hadde planer om selv å bruke sykkelen. Han tar den for å få Marte til å oppfylle et krav som han mener er rettmessig. Det må vel antas at han ville ha levert sykkelen tilbake om Marte hadde levert TV'en og DVD-spilleren til ham. Om det da foreligger "tilegnelse" i § 321's forstand er ikke opplagt. Konklusjonen kan derfor falle begge veier..

13 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Kan Peder straffes for grovt tyveri? Nærmere om vilkårene i § 321 Når det gjelder spørsmålet om forsett om uberettiget vinning må det tas utgangspunkt i hans faktiske oppfatning, jf. § 25 (1). Ås tar sykkelen for å få dekket et krav han mener å ha mot Marte. Det kan da ikke uten videre legges til grunn at hans forsett omfatter å skaffe seg en uberettiget vinning, jf. Rt. 2008 s. 1115 som riktignok gjaldt en annen situasjon (voldelig "tvangsinndriving" av et krav på lønn for "svart" arbeid). –Når Peder anså sitt krav mot Marte som rettmessig, ville det etter 1902-loven vært uten betydning om han tok feil. Forholdet ville måtte anses som en faktisk villfarelse, jf. § 42. –2005-lovens § 26 innsnevrer området for hva som er å anse som faktisk villfarelse, jf. Ot. prp. nr. 90 (2003-04) s. 429-430, men § 26 gjelder uvitenhet om "rettsregler". –Det fremgår av Ot. prp. nr. 90 s. 429 at den som ødelegger noe andre eier i den tro at det er hans eget, ikke kan straffes for skadeverk. En eventuell feilaktig oppfatning fra Peder om at TV og DVD var hans, må derfor anses som faktisk uvitenhet/villfarelse.

14 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Kan Peder straffes for grovt tyveri? Nærmere om vilkårene i § 321 Konklusjonen så langt er derfor at Peder ikke kan straffes for tyveri fordi han ikke hadde forsett med hensyn til å skaffe seg en uberettiget vinning. Det kan imidlertid hevdes at den uberettigede vinningen i Peders tilfelle ikke består i sykkelen som bruksobjekt, men i at han skaffer seg et urettmessig pressmiddel for å få utlevert de tingene han mener å ha krav på. Om et slikt synspunktet vil føre frem er usikkert, men det må anses som prosedabelt. Det gir derfor god uttelling å anføre det.

15 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Kan Peder straffes for grovt tyveri? Spørsmålet om grovt tyveri (§ 322) må drøftes, eventuelt subsidiært Av momentene i § 322 er det særlig bokstav (b) om at gjerningspersonen har "tatt seg inn i bolig" som må vurderes. Ås tar seg inn i boden "ved siden av garasjen". Boden er ikke inne i boligen. Vi er derfor utenfor ordlyden i § 322 (b). Utvidende tolkninger bør unngås i strafferetten, jf. legalitetsprinsippet. Ved vurderingen av om et tyveri var grovt etter 1902-lovens § 258 (2) var det et spørsmål om tyveriet var "forøvd ved innbrudd". Det fremgår av forarbeidene at hensikten med ordlyden i § 322 (b) er å markere at det særlig er innbruddstyverier som medfører en krenkelse av privatlivets fred som skal anses som grove, jf. Ot. prp. nr. 22 (2008-2009) s. 282 og s. 451. –Som illustrasjon er det vist til at innbrudd i boder ofte ikke kan anses som grove, mens derimot innbrudd eller inntrengen i boliger når beboerne sover, typisk vil være grove.

16 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Kan Peder straffes for grovt tyveri? Spørsmålet om grovt tyveri (§ 322) må drøftes, eventuelt subsidiært Selv om det objektivt sett foreligger et innbrudd, eller "uberettiget adgang" som er uttrykket i 2005-lovens § 268, er dette derfor et forhold som ikke taler særlig tungt for at et (eventuelt) tyveri må anse som grovt. Innbruddet medfører ingen andre skader en enn ødelagt plaststrips. Heller ikke andre momenter tilsier at et eventuelt tyveri kan anses som grovt. –Sykkelens verdi (8000) er relativt lav (når verdien er det eneste momentet som kan tale for at et tyveri er grovt, er grensen i rettspraksis antatt å gå ved 75 000). –Det "forbryterske elementet" (en slags selvtekt) er heller ikke så fremtredende. Det er derfor nokså klart at Peders handling, forutsatt at den i utgangspunktet kan anses som et tyveri, ikke kan anses som et grovt tyveri..

17 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Kan Peder straffes for grovt tyveri? Avsluttende bemerkninger Selv om Ås ikke kan straffes for tyveri, kan han straffes for besittelseskrenkelse etter straffeloven (2005) § 345. Dette trenger ikke drøftes. Oppgaven ber kun om en drøftelse av det Ås og påtalemyndigheten har anført. Det gir likevel et pluss å kort nevne det. Fordi oppgaven er begrenset til en drøftelse av partenes anførsler, er det heller ikke nødvendig å vurdere § 19 om selvtekt som mulig straffrihetsgrunn. Faktum gir også få holdepunkter for å gå inn på dette, men det må være greit å påpeke at en slik anførsel neppe ville ha ført fram..

18 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!