1 Kull-14, termin 1C, 070915 Læringsmål 1C øre/hørsel Øreanatomi Lyd Hørselfysiologi Hørseltester Presbyacusis Balanse.

Presentasjon om: "1 Kull-14, termin 1C, 070915 Læringsmål 1C øre/hørsel Øreanatomi Lyd Hørselfysiologi Hørseltester Presbyacusis Balanse."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kull-14, termin 1C, 070915 Læringsmål 1C øre/hørsel Øreanatomi Lyd Hørselfysiologi Hørseltester Presbyacusis Balanse

2 Læringsmål 1C. Øret/hørsel. 3.1.2: Gjøre rede for lyd som fysisk fenomen, forklare og anvende elementære akustiske begreper, og beskrive de tekniske prinsipper for måling av lyd. 2

3 Læringsmål 1C. Øret/hørsel. 6.1.5: Beskrive mellomørets og det indre ørets makro- og mikroskopiske anatomi og gjøre detaljert rede for de ulike stukturers egenskaper og deres funksjon i forhold til hørsel. 3

4 Læringsmål 1C. Øret/hørsel. 7.1.3: Forklare hvordan energi kan omdannes til nerveimpulser i det indre øre. 7.1.4: Forklare hovedprinsippene i sentralnervesystemets behandling av sanseinformasjon (taes opp i nevrologi). 4

5 Læringsmål 1C. Øret/hørsel. 8.1.2: Definere begrepene støy og støyskade, gjøre rede for ulike typer støy og viktige støykilder, samt metoder for å begrense støyplager (taes opp i egen støyforelesning). 5

6 Læringsmål 1C. Øret/hørsel. 12.1.3: Kunne demonstrere otoskopi og stemmegaffelprøver, samt kommentere audiogram med markerte og typiske avvik fra det nomale. 6

7 Læringsmål 1C. Øret/hørsel. 12.1.5: Presbyacusis: Beskrive vanlige symptomer, bakenforliggende patologiske prosesser, diagnostiske metoder og hovedprinsipper for behandling. 7

8 Læringsmål 1C. Øret/hørsel. 12.1.8: Diskutere psykologiske og sosiale konsekvenser av svekket syn og hørsel (kan taes opp i lege- pasient kurs). 8

9 9

10 10 Øreanatomi. Øregang/mellomøre Øregangen; Hud, talgkjertler, hår Trommehinnen; 2 lag - hud ytterst, slimhinne innerst Mellomøret; Hammeren (malleus) - Ambolten (incus) - Stigbøylen (stapes) med stigbøylefotplaten Øretrompeten (Tuba auditiva=Tuba Eustachii) - gangen fra mellomøret til svelget; Sørger for fornying av luften i mellomøret.

11 11 Øreanatomi. Indre øre Ovale vindu (øverst) - runde vindu (nederst); begge skiller mellomøret fra det indre øret Indre øre = Labyrinten - består av 2 hoveddeler: Hørselorganet (cochlea) og likevektsorganet Hinnete labyrint - inneholder endolymfe Beinete labyrint - inneholder perilymfe

12 12 Høyre øre. Sett forfra

13 13 Høyre øre. Skjematisk fremstilling cochlea

14 14 Tverrsnitt av cochlea

15 15 Cochlea (sneglehuset) 1 Væskefullt hulrom i tinningbeinet - 2 1/2 vinding (rundt Modiolus) Scala vestibuli - scala tympani; Inneholder perilymfe - møtes i toppen av sneglehuset Ductus cochlearis; Inneholder endolymfe Basilarmembranen; skiller ductus cochlearis fra scala tympani

16 16 Cochlea (sneglehuset) 2 Det Cortiske organ Sanseorganet for hørsel Sitter på basilarmembranen Inneholder hørselorganets sanseceller - hårcellene (indre/ytre) 3 ytre for hver indre hårcelle; Totalt 15.000 hårceller i hvert øre Hårcellene m/flimmerhår - vender inn i ductus cochlearis Hver indre hårcelle i kontakt med flere nervefibre, ikke vice versa

17 17 Cochlea (sneglehuset) 3 Tectorialmembranen Geleaktig membran Ligger over hårcellene Flimmerhårene bøyes v/kontakt med tectorialmembranen (dvs. kontakt kun mellom ytre hårceller og tektorialmembranen)

18 18 Cochlea (sneglehuset) 4 Stria vascularis Ansamling av kapillærer i veggen av ductus cochlearis Ernæringen av cochlea skjer fra stria vascularis

19 19 Hørselnerven/Sentrale hørebaner Nervus cochlearis; Fører nervefibre mellom hårcellene og hjernestammen

20 20 Hørselnerven/Sentrale hørebaner

21 21 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Hovedtrekk Oliva superior i hjernestammen; Nervefibre fra høyre/venstre øre møtes. Lydkilden nærmere ett øre  Tidsforskjell  Retningslokaliserer lyden Auditive cortex; Hørselminne dannes her

22 22 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Afferente baner 1 1.grads neuron = Hørselnerven; Cochlea  Cochleariskjernene (hjernestammen) samme side; synapse 2.grads neuron; Cochleariskjernene  Oliva Superior (hjernestammen); synapse. De fleste nervefibrene krysser midtlinjen 3.grads neuron; Oliva Superior langs Lemniscus laterale  Colliculus inferior (hjernestammen); synapse

23 23 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Afferente baner 2 Colliculus Inferior  Corpus geniculatum mediale (i thalamus); synapse Cochleariskjernene  Corpus geniculatum mediale; Kombinert serie/parallellkobling, dvs. noen nervefibre samme side, andre fibre krysser (på forskjellige steder).

24 24 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Afferente baner 3 I Corpus geniculatum mediale synapser alle nervefibre; Ingen kommunikasjon mellom høyre/venstre side Corpus geniculatum mediale  Auditive cortex; Samme side - alle synapser Kommunikasjon mellom høyre/venstre Auditive cortex

25 25 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Efferente baner Til hårcellene alltid fra Oliva superior; Kryssende fibre (hovedsakelig) til Ytre hårceller, ukryssende fibre (hovedsakelig) til Indre hårceller. Efferente fibre kommuniserer også med de øvrige synapsepunktene i de sentrale hørebaner.

26 26 Likevektsorganet i indre øre. Består av: De 3 buegangene (ductus semicirkulares); Sanseceller registrerer hodets bevegelse i rommet. Vestibulum (Utriculus og Sacculus); Sanseceller registrerer hodets stilling i rommet.

27 27 Likevektsorganet i det indre øre

28 28 Likevektsorganet i indre øre. Buegangene Sansecellene i hver buegang lokalisert i crista ampullaris Stereocilier (flimmerhår) på sansecellene stikker opp i cupula; geleaktig masse lokalisert i endolymfen. Rotasjonsbev. av hodet  Relativ bev. i endolymfen forskyver cupula  Stereociliene bøyes  Aksjonspotensiale i nærliggende nervecelle

29 29 Likevektsorganet i indre øre. Vestibulum Sansecellene i utriculus/sacculus lokalisert i Macula. Stereocilier på sansecellene stikker opp i geleaktig masse - inneholder uorganiske salter (Calciumkarbonat), kalles statolitter Rettlinjet akselerasjon av hodet  statolittene beveges pga. tyngdekraften  Stereociliene bøyes  Aksjonspotensiale i nærliggende nervecelle

30 30 Vestibularisnerven 1.grads neuroner = vestibularisnerven; Sansecellene i likevektsorganet  Vestibulariskjernene (i hjernestammen) samme side Vestibularisnerven og hørselnerven (n. Cochlearis); felles nerve i indre øregang

31 31 Lyd. Hørselfysiologi. Hørseltester. Balanse.

32 32 Lyd. A.Lydtrykk 1 Trykk måles i Pa (N/m²) Variasjoner i lydtrykk er det vi opplever som lyd Minste hørbare trykkvariasjon: 2  10ª Pa (20  Pa); a= -5 Av praktiske årsaker regner vi om til dB. Dette ”komprimerer” skalaen. dB = 20  log(lydtrykk(målt i Pa)/2  10ª) Omregningen for lyd tar utgangspunkt i høreterskelen slik at terskelen er på ca. 0 dB ”SPL” (ved 1000 Hz)

33 33 Lyd. A.Lydtrykk 2 Menneskets smerteterskel 120-130 dB Hver dobling av lydtrykket gir 6 dB høyere lydtrykk (20  log2=6) Trykket måles med lydtrykksmåler - inneholder mikrofon som omformer lydtrykksvariasjoner til spenningsvariasjoner. Lydtrykksmåleren er et voltmeter

34 34 Lyd. B. Frekvens Hvor ofte trykket varierer i sekundet kalles frekvens - måles i Hz En trykkvariasjon (svingning) i sekundet er 1 Hz. Unge, normalthørende hører 20-20.000 Hz Lav frekvens kalles bass, høy frekvens kallles diskant

35 35 Lyd. C.Spekter Lydene vi omgir oss med inneholder et spekter av frekvenser. Øret oppfatter ikke alle frekvenser like kraftig. Øret mest følsomt ved ca. 4000 Hz.

36 36 Lyd. D. Lydbølger Variasjoner i lydtrykk gir lydbølger Lydbølgenes hastighet i luft: 340m/s I luft brer lyden seg som kuleskall (3- dimensjonalt)

37 37 Hørselfysiologi 1 Ekstern lydkilde  Lydbølger gjennom øregangen  Trommehinnen settes i svingninger  Hammeren, ambolten og stigbøylen beveges; ledd mellom hver. Trommehinnens 17  større areal enn det ovale vindu samt mekaniske forhold i leddet mellom ambolt/stigbøyle  22  økning av lydtrykket fra øregang til indre øre.

38 38 Hørselfysiologi 2 Stigbøylefotplatens bevegelse av det ovale vindu  Bølgebeveglse av perilymfen; Ovale vindu  Scala vestibuli  Toppen av sneglehuset  Scala tympani  Runde vindu

39 39 Hørselfysiologi 3  basilarmembranen, hårcellene m/flimmerhår svinger  flimmerhårene bøyes v/kontakt med tectorialmembranen  Ionekanaler i spissen av flimmerhårene åpnes  K+ ioner fra endolymfen strømmer inn i hårcellene  Depolarisering av hårcellene gir signaloverføring til flere nervefibre fra hver indre hårcelle

40 40

41 41 Hørselfysiologi 4 For hver frekvens nåes en bølgetopp (høyest amplitude) på et bestemt punkt på basilarmembranen  Hvert punkt på basilarmembranen har ”sin” frekvens Diskanten lokalisert nærmest mellomøret, bassen i toppen av sneglehuset Frekvensspesifisiteten forsterkes av de ytre hårcellene

42 42 Hørselfysiologi 5 Nerveimpulser i de afferente nervefibrene går fra de indre hårcellene (95%) til Auditive cortex I Auditive cortex omdannes nerveimpulsene til lyd med mening (hørselminne). Nerveimpulser i de efferente fibrene går via Oliva Superior til hårcellene.

43 43 Hørselfysiologi 6 2 små muskler i mellomøret demper lydoverføringen: M. Tensor tympani; feste på hammerskaftet (innerv: n.trigeminus). M. Stapedius; feste på stigbøylen (innerv: n.facialis)

44 44 Hørseltester. Audiogram Hørsel måles med audiometer - kalibrert på bakgrunn av ørets følsomhetskurve.

45 45 Følsomhetskurver for øret

46 46 Hørseltester. Audiogram Rentoneaudiogrammet: Følsomhetskurven strukket ut til en rett linje.

47 47 HØRSELTESTER Audiogram Rentone – luftledning → Total høreterskel Rentone – benledning → sensorinevrogen høreterskel

48 48 Rentone - luftledning

49 49 Rentone - umaskert benledning

50 50 HØRSELTESTER Audiogram Rentone – benledning m/maskering; For å maskere overhøring fra det beste øret Tale → høreterskel for tale = den lydstyrken vi oppfatter 50% av testordene (enstavelsesord) + evt. diskriminasjonstap

51 51 Rentone - maskert benledning. Tale

52 52 Rentone - maskert benledning. Tale

53 53 HØRSELTESTER Stemmegaffelprøver Rinnes prøve Webers prøve

54 54 HØRSELTESTER Mekanisk = konduktivt hørseltap: Årsaken i øregang/mellomøre Sensorinevrogent hørseltap: Årsaken i indre øre/hørselnerven/sentrale hørebaner Viktig å skille mekanisk/sensorinevrogent hørseltap

55 55 Presbyacusis = alderdomshørselsvekkelse Fysiologisk: Økende hørseltap fra 25 års alder, problemer først i 60-65 års alder Patologisk: Fysiologisk presbyacusis som opptrer tidligere enn forventet

56 56 Presbyacusis. Multifaktoriell årsak Arv Støy; bl.a. høy musikk Livsstil; Kostvaner, alkohol, stress Sykdommer; Hypertensjon, diabetes mellitus m.m

57 57 Presbyacusis. Patogenese A. Nedbrytning av hårceller basalt i cochlea; Gir diskanttap B. Nedbrytning av stria vascularis. Skyldes avleiring/tilstopping av blodkar; Gir likt hørseltap alle frekvenser C. Nedbrytning av nervefibre i cochlea, evt. hørselnerven; Gir redusert talediskriminasjon A viktigst

58 58 Presbyacusis. Funn/symptomer Sensorinevrogent hørseltap begge ører; typisk symmetrisk Hovedsakelig diskanttap Også andre frekvenser, varierende grad Evt. nedsatt talediskriminasjon Recruitment vanlig

59 Presbyacusis. Funn/symptomer Nyere studier viser at økende grad av hørseltap korrelerer med økende grad av demens. Mulig forklaring: Større hørseltap gir mindre kognitiv stimulering som gir raskere demensutvikling. 59

60 60 Presbyacusis

61 61 Presbyacusis. Behandling Høreapparat Evt. andre høreteknsike hjelpemidler (teleslynge m.m)

62 62 DET POSTURALE SYSTEM = Balansesystemet System for å opprettholde balansen Retikulærsubstansen i hjernestammen bearbeider innkomne impulser, sender bearbeidete impulser videre

63 63 DET POSTURALE SYSTEM 3 typer innkomne impulser: Visuelle fra synsceller Proprioceptive fra sanseceller i muskler/ledd/under fotsålen Vestibulære fra sanseceller i likevektsorganet i indre øre

64 64 DET POSTURALE SYSTEM Moduleres av impulser fra cerebellum Påvirkes av angst, frykt, stress

65 65 DET POSTURALE SYSTEM Visuelle Vestibulære Proprioceptive    Bearbeiding i hjernestammen    Vestibulo- Vestibulo- Vestibulo- spinale okulære autonome refleks refleks refleks

66 66 DET POSTURALE SYSTEM Mål: Opprettholde balansen, kontrollere øyebevegelsene, opprettholde velvære Forstyrrelser: Falltendens, nystagmus, kvalme/brekninger/svette

67 67