Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertOlav Dale Endret for 7 år siden
1
1 Kull-12, termin 1C, 090913-120913 Øreanatomi Lyd Hørselfysiologi Hørseltester Presbyacusis Balanse
2
2
3
3 Øreanatomi. Øregang/mellomøre Øregangen; Hud, talgkjertler, hår Trommehinnen; 2 lag - hud ytterst, slimhinne innerst Mellomøret; Hammeren (malleus) - Ambolten (incus) - Stigbøylen (stapes) med stigbøylefotplaten Øretrompeten (Tuba auditiva=Tuba Eustachii) - gangen fra mellomøret til svelget; Sørger for fornying av luften i mellomøret.
4
4 Øreanatomi. Indre øre Ovale vindu (øverst) - runde vindu (nederst); begge skiller mellomøret fra det indre øret Indre øre = Labyrinten - består av 2 hoveddeler: Hørselorganet (cochlea) og likevektsorganet Hinnete labyrint - inneholder endolymfe Beinete labyrint - inneholder perilymfe
5
5 Høyre øre. Sett forfra
6
6 Høyre øre. Skjematisk fremstilling cochlea
7
7 Tverrsnitt av cochlea
8
8 Cochlea (sneglehuset) 1 Væskefullt hulrom i tinningbeinet - 2 1/2 vinding (rundt Modiolus) Scala vestibuli - scala tympani; Inneholder perilymfe - møtes i toppen av sneglehuset Ductus cochlearis; Inneholder endolymfe Basilarmembranen; skiller ductus cochlearis fra scala tympani
9
9 Cochlea (sneglehuset) 2 Det Cortiske organ Sanseorganet for hørsel Sitter på basilarmembranen Inneholder hørselorganets sanseceller - hårcellene (indre/ytre) 3 ytre for hver indre hårcelle; Totalt 15.000 hårceller i hvert øre Hårcellene m/flimmerhår - vender inn i ductus cochlearis Hver indre hårcelle i kontakt med flere nervefibre, ikke vice versa
10
10 Cochlea (sneglehuset) 3 Tectorialmembranen Geleaktig membran Ligger over hårcellene Flimmerhårene bøyes v/kontakt med tectorialmembranen (dvs. kontakt kun mellom ytre hårceller og tektorialmembranen)
11
11 Cochlea (sneglehuset) 4 Stria vascularis Ansamling av kapillærer i veggen av ductus cochlearis Ernæringen av cochlea skjer fra stria vascularis
12
12 Hørselnerven/Sentrale hørebaner Nervus cochlearis; Fører nervefibre mellom hårcellene og hjernestammen
13
13 Hørselnerven/Sentrale hørebaner
14
14 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Hovedtrekk Oliva superior i hjernestammen; Nervefibre fra høyre/venstre øre møtes. Lydkilden nærmere ett øre Tidsforskjell Retningslokaliserer lyden Auditive cortex; Hørselminne dannes her
15
15 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Afferente baner 1 1.grads neuron = Hørselnerven; Cochlea Cochleariskjernene (hjernestammen) samme side; synapse 2.grads neuron; Cochleariskjernene Oliva Superior (hjernestammen); synapse. De fleste nervefibrene krysser midtlinjen 3.grads neuron; Oliva Superior langs Lemniscus laterale Colliculus inferior (hjernestammen); synapse
16
16 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Afferente baner 2 Colliculus Inferior Corpus geniculatum mediale (i thalamus); synapse Cochleariskjernene Corpus geniculatum mediale; Kombinert serie/parallellkobling, dvs. noen nervefibre samme side, andre fibre krysser (på forskjellige steder).
17
17 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Afferente baner 3 I Corpus geniculatum mediale synapser alle nervefibre; Ingen kommunikasjon mellom høyre/venstre side Corpus geniculatum mediale Auditive cortex; Samme side - alle synapser Kommunikasjon mellom høyre/venstre Auditive cortex
18
18 Hørselnerven/Sentrale hørebaner. Efferente baner Til hårcellene alltid fra Oliva superior; Kryssende fibre (hovedsakelig) til Ytre hårceller, ukryssende fibre (hovedsakelig) til Indre hårceller. Efferente fibre kommuniserer også med de øvrige synapsepunktene i de sentrale hørebaner.
19
19 Likevektsorganet i indre øre. Består av: De 3 buegangene (ductus semicirkulares); Sanseceller registrerer hodets bevegelse i rommet. Vestibulum (Utriculus og Sacculus); Sanseceller registrerer hodets stilling i rommet.
20
20 Likevektsorganet i det indre øre
21
21 Likevektsorganet i indre øre. Buegangene Sansecellene i hver buegang lokalisert i crista ampullaris Stereocilier (flimmerhår) på sansecellene stikker opp i cupula; geleaktig masse lokalisert i endolymfen. Rotasjonsbev. av hodet Relativ bev. i endolymfen forskyver cupula Stereociliene bøyes Aksjonspotensiale i nærliggende nervecelle
22
22 Likevektsorganet i indre øre. Vestibulum Sansecellene i utriculus/sacculus lokalisert i Macula. Stereocilier på sansecellene stikker opp i geleaktig masse - inneholder uorganiske salter (Calciumkarbonat), kalles statolitter Rettlinjet akselerasjon av hodet statolittene beveges pga. tyngdekraften Stereociliene bøyes Aksjonspotensiale i nærliggende nervecelle
23
23 Vestibularisnerven 1.grads neuroner = vestibularisnerven; Sansecellene i likevektsorganet Vestibulariskjernene (i hjernestammen) samme side Vestibularisnerven og hørselnerven (n. Cochlearis); felles nerve i indre øregang
24
24 Lyd. Hørselfysiologi. Hørseltester. Balanse.
25
25 Lyd. A.Lydtrykk 1 Trykk måles i Pa (N/m²) Variasjoner i lydtrykk er det vi opplever som lyd Minste hørbare trykkvariasjon: 2 10ª Pa (20 Pa); a= -5 Av praktiske årsaker regner vi om til dB. Dette ”komprimerer” skalaen. dB = 20 log(lydtrykk(målt i Pa)/2 10ª) Omregningen for lyd tar utgangspunkt i høreterskelen slik at terskelen er på ca. 0 dB ”SPL” (ved 1000 Hz)
26
26 Lyd. A.Lydtrykk 2 Menneskets smerteterskel 120-130 dB Hver dobling av lydtrykket gir 6 dB høyere lydtrykk (20 log2=6) Trykket måles med lydtrykksmåler - inneholder mikrofon som omformer lydtrykksvariasjoner til spenningsvariasjoner. Lydtrykksmåleren er et voltmeter
27
27 Lyd. B. Frekvens Hvor ofte trykket varierer i sekundet kalles frekvens - måles i Hz En trykkvariasjon (svingning) i sekundet er 1 Hz. Unge, normalthørende hører 20-20.000 Hz Lav frekvens kalles bass, høy frekvens kallles diskant
28
28 Lyd. C.Spekter Lydene vi omgir oss med inneholder et spekter av frekvenser. Øret oppfatter ikke alle frekvenser like kraftig. Øret mest følsomt ved ca. 4000 Hz.
29
29 Lyd. D. Lydbølger Variasjoner i lydtrykk gir lydbølger Lydbølgenes hastighet i luft: 340m/s I luft brer lyden seg som kuleskall (3- dimensjonalt)
30
30 Hørselfysiologi 1 Ekstern lydkilde Lydbølger gjennom øregangen Trommehinnen settes i svingninger Hammeren, ambolten og stigbøylen beveges; ledd mellom hver. Trommehinnens 17 større areal enn det ovale vindu samt mekaniske forhold i leddet mellom ambolt/stigbøyle 22 økning av lydtrykket fra øregang til indre øre.
31
31 Hørselfysiologi 2 Stigbøylefotplatens bevegelse av det ovale vindu Bølgebeveglse av perilymfen; Ovale vindu Scala vestibuli Toppen av sneglehuset Scala tympani Runde vindu
32
32 Hørselfysiologi 3 basilarmembranen, hårcellene m/flimmerhår svinger flimmerhårene bøyes v/kontakt med tectorialmembranen Ionekanaler i spissen av flimmerhårene åpnes K+ ioner fra endolymfen strømmer inn i hårcellene Depolarisering av hårcellene gir signaloverføring til flere nervefibre fra hver indre hårcelle
33
33
34
34 Hørselfysiologi 4 For hver frekvens nåes en bølgetopp (høyest amplitude) på et bestemt punkt på basilarmembranen Hvert punkt på basilarmembranen har ”sin” frekvens Diskanten lokalisert nærmest mellomøret, bassen i toppen av sneglehuset Frekvensspesifisiteten forsterkes av de ytre hårcellene
35
35 Hørselfysiologi 5 Nerveimpulser i de afferente nervefibrene går fra de indre hårcellene (95%) til Auditive cortex I Auditive cortex omdannes nerveimpulsene til lyd med mening (hørselminne). Nerveimpulser i de efferente fibrene går via Oliva Superior til hårcellene.
36
36 Hørselfysiologi 6 2 små muskler i mellomøret demper lydoverføringen: M. Tensor tympani; feste på hammerskaftet (innerv: n.trigeminus). M. Stapedius; feste på stigbøylen (innerv: n.facialis)
37
37 Hørseltester. Audiogram Hørsel måles med audiometer - kalibrert på bakgrunn av ørets følsomhetskurve.
38
38 Følsomhetskurver for øret
39
39 Hørseltester. Audiogram Rentoneaudiogrammet: Følsomhetskurven strukket ut til en rett linje.
40
40 HØRSELTESTER Audiogram Rentone – luftledning → Total høreterskel Rentone – benledning → sensorinevrogen høreterskel
41
41 Rentone - luftledning
42
42 Rentone - umaskert benledning
43
43 HØRSELTESTER Audiogram Rentone – benledning m/maskering; For å maskere overhøring fra det beste øret Tale → høreterskel for tale = den lydstyrken vi oppfatter 50% av testordene (enstavelsesord) + evt. diskriminasjonstap
44
44 Rentone - maskert benledning. Tale
45
45 Rentone - maskert benledning. Tale
46
46 HØRSELTESTER Stemmegaffelprøver Rinnes prøve Webers prøve
47
47 HØRSELTESTER Mekanisk = konduktivt hørseltap: Årsaken i øregang/mellomøre Sensorinevrogent hørseltap: Årsaken i indre øre/hørselnerven/sentrale hørebaner Viktig å skille mekanisk/sensorinevrogent hørseltap
48
48 Presbyacusis = alderdomshørselsvekkelse Fysiologisk: Økende hørseltap fra 25 års alder, problemer først i 60-65 års alder Patologisk: Fysiologisk presbyacusis som opptrer tidligere enn forventet
49
49 Presbyacusis. Multifaktoriell årsak Arv Støy; bl.a. høy musikk Livsstil; Kostvaner, alkohol, stress Sykdommer; Hypertensjon, diabetes mellitus m.m
50
50 Presbyacusis. Patogenese A. Nedbrytning av hårceller basalt i cochlea; Gir diskanttap B. Nedbrytning av stria vascularis. Skyldes avleiring/tilstopping av blodkar; Gir likt hørseltap alle frekvenser C. Nedbrytning av nervefibre i cochlea, evt. hørselnerven; Gir redusert talediskriminasjon A viktigst
51
51 Presbyacusis. Funn/symptomer Sensorinevrogent hørseltap begge ører; typisk symmetrisk Hovedsakelig diskanttap Også andre frekvenser, varierende grad Evt. nedsatt talediskriminasjon Recruitment vanlig
52
52 Presbyacusis
53
53 Presbyacusis. Behandling Høreapparat Evt. andre høreteknsike hjelpemidler (teleslynge m.m)
54
54 DET POSTURALE SYSTEM = Balansesystemet System for å opprettholde balansen Retikulærsubstansen i hjernestammen bearbeider innkomne impulser, sender bearbeidete impulser videre
55
55 DET POSTURALE SYSTEM 3 typer innkomne impulser: Visuelle fra synsceller Proprioceptive fra sanseceller i muskler/ledd/under fotsålen Vestibulære fra sanseceller i likevektsorganet i indre øre
56
56 DET POSTURALE SYSTEM Moduleres av impulser fra cerebellum Påvirkes av angst, frykt, stress
57
57 DET POSTURALE SYSTEM Visuelle Vestibulære Proprioceptive Bearbeiding i hjernestammen Vestibulo- Vestibulo- Vestibulo- spinale okulære autonome refleks refleks refleks
58
58 DET POSTURALE SYSTEM Mål: Opprettholde balansen, kontrollere øyebevegelsene, opprettholde velvære Forstyrrelser: Falltendens, nystagmus, kvalme/brekninger/svette
59
59
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.