Politiske pressgrupper Kap. 7. I denne powerpointpresentasjonen skal du lære om ▪ Forsamlingsfrihet ▪ Formell og uformell makt ▪ hvordan frivillige organisasjoner.

Presentasjon om: "Politiske pressgrupper Kap. 7. I denne powerpointpresentasjonen skal du lære om ▪ Forsamlingsfrihet ▪ Formell og uformell makt ▪ hvordan frivillige organisasjoner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Politiske pressgrupper Kap. 7

2 I denne powerpointpresentasjonen skal du lære om ▪ Forsamlingsfrihet ▪ Formell og uformell makt ▪ hvordan frivillige organisasjoner arbeider ▪ hva lobbyvirksomhet er ▪ folkeavstemninger i Norge ▪ hva sivil ulydighet er ▪ Samenes kamp og Alta-aksjonen

3 I Norge har vi grunnlovsfestet forsamlingsfrihet Hva innebærer dette? Fordi det er ikke bare politiske partier som har makt til å ivareta og slåss for våre interesser Også ulike organisasjoner har makt. ▪ Jo, det innebærer at vi har rett til å organisere oss for å ivareta våre interesser eller slåss for saker vi er opptatt av

4 Eksempler på saker folk slåss for ▪ Nei til hvalfangst ▪ færre bomringer ▪ mer penger til idrettanlegg ▪ økt satsing på humanitær hjelp

5 Vi skiller mellom formell og uformell makt ▪ Har man formell makt har man makt i følge lovverket. ▪ Det er bare de politiske partiene som er representert på Stortinget og i kommunestyrene som har formell makt.

6 uformell makt ▪ Uformell makt betyr at man ikke har noen makt i følge lovverket. ▪ Men... ▪ Man kan utøve press på dem som har formell makt! sine ▪ Her kommer mange ulike organisasjoner inn i bildet. De jobber for sine interesser og meninger. De prøve å påvirke politikerne, de som har formell makt, til å støtte sine meninger.

7 Organisasjoner av ulikt slag kan ha uformell makt ▪ Ideelle organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Amnesty International vil at myndighetene skal satse mer på humanitær hjelp og støtte kampen for menneskerettighetene ▪ Idrettsorganiasjoner vil ha mer penger til ulike idrettsanlegg og arbeidet med å drive idrett for barn og unge ▪ Bilorganisasjoner arbeider for flere og bedre veier, færre bomstasjoner og lavere avgifter på bensin og bil ▪ Miljøorganisasjoner forsøker å påvirke politikerne og myndighetene til sterkere kontroll med industriavfall og utslipp av farlige stoffer i vann, jord og luft

8 Ulike aksjonsformer ▪ underskriftskampanjer – samle underskrifter for å vise politikerne at mange støtter saken ▪ avisinnlegg – treffer mange lesere som kan gi sin støtte til saken ▪ demonstrasjoner – fakkeltog, okkupasjon, folkemøter

9 Lobbyvirksomhet. Hva er egentlig det? ▪ Lobbyvirksomhet er at man prøver å påvirke stortingsrepresentantene (de som sitter på Stortinget) ▪ Eksempler på dette er at organisasjoner vil lage sine egne dokumenter, sende disse til Stortinget, og be om møter for å argumentere for sine synspunkter. ▪ Her er det en video som viser at ulike grupper jobber for en del av overskuddet til Norsk Tipping. Idretten vil ha mer penger til idrett og mindre til kultur. Men hva tror du de som er opptatt av kultur mener om det? ▪ http://www.nrk.no/video/PS*35224 http://www.nrk.no/video/PS*35224

10 Lobbyvirksomhet – «big business» i verden ▪ Mange steder i verden er lobbyvirksomhet «big business». Spesielt i USA ▪ Her har mange en jobb som lobbyist. De jobber rett og slett med å påvirke politikerne på best mulig måte for firmaet de jobber for. ▪ For eksempel klarte tobakkindustrien lenge å holde mange av skadene ved røyking hemmelig, enda det fantes forskning som beviste skadevirkningene av røyking. Lobbyistene klarte å kjøpe politikere som igjen påvirket andre ved å si at røyking ikke var så farlig ▪ Nå har heldigvis myndighetene innført klarere og strengere regler slik at lobbyistene ikke får altfor stor makt

11 Referendum – det samme som folkeavstemning ▪ En folkeavstemning kan enten være: i.rådgivende ii.avgjørende

12 Hva innebærer det at en folkeavstemning er rådgivende? ▪ Det betyr at de stemmeberettigede, altså de som kan stemme, gir Stortinget et råd som det bør følge, men Stortinget må ikke følge disse rådene.

13 Tilsammen har det vært avholdt 6 rådgivende folkeavstemninger i Norge ▪ to i 1905. ▪ Om Unionsoppløsningen (99,5% stemte for norsk selvstendighet) ▪ og om styreformen (78,9 % stemte for monarki)

14 Lov å selge brennevin eller ikke? ▪ 1919: Om forbud mot salg av brennevin (61,6% ønsket et forbud mot salg av brennevin) ▪ 1926: Opphevelse av forbudet mot salg av brennevin (55,7% stemte for at det skulle bli lov å selge brennevin igjen)

15 Medlemskap i det europeiske felleskap (EF) og den europeiske union (EU)? ▪ 1972: Om norsk medlemskap i EF ▪ 1994: Om norsk medlemskap i EU ▪ Begge gangene har Norge endt opp med? ▪ NEI

16 Sivil ulydighet ▪ vil si at noen med ikke-voldelige midler bevisst bryter lover og vedtak ▪ Selv om man vet at det man gjør er ulovlig, og selv om man vet man kan bli straffet for det, mener man at det er riktig å gjøre det ▪ Eksempler: bryte seg inn plasser for å avsløre ulovligheter, lenke seg fast til trær, okkupere en bygning ▪ http://www.nrk.no/video/PS*116859 http://www.nrk.no/video/PS*116859 ▪ «Målet helliger middelet» – hvis bare saken en slåss for, er viktig nok, kan en gjøre hva som helst for å nå målet

17 Samenes kamp for å bli hørt ▪ 1978: Stortinget har vedtatt at Alta-Kautokeino vassdraget skulle bygges ut for å gi mer elektrisk kraft i området ▪ Dette berørte samene direkte, og de samlet seg for å kjempe om retten til land og vann ▪ Masse støtte fra miljøvernforkjempere, eksperter og kjente personer ▪ sultestreik – men utbyggingen ble vedtatt allikevel

18 Alta-aksjonen ▪ Startet 14. januar 1981 ▪ Samenes forsøk på å hindre kraftutbygging av Alta-vassdraget ▪ hundrevis av demonstranter lenker seg sammen foran anleggsmaskinene under parolen «La elva leve» ▪ Regjeringen sendte 600 politimenn for å fjerne demonstrantene slik at arbeidet kunne begynne ▪ http://www.nrk.no/video/PS*13959 http://www.nrk.no/video/PS*13959

19 Finnmarksloven ▪ I februar 1981 reiste 14 samekvinner og et barn til Oslo der de okkuperte statsministerens kontor. Målet var å stoppe Alta-utbyggingen, og større oppmerksomhet rundt samenes kamp for sine rettigheter ▪ Samene vant ikke kampen om Alta-vassdraget men de fikk gjort verden oppmerksom på det som skjedde ▪ Så endelig i mai 2005 ble Finnmarksloven vedtatt. Den skal sikre samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark ▪ Det er uenighet om denne loven fordi mange av den ikke-samiske befolkningen føler at de har mistet mange rettigheter