Bruk av nye prinsipp for overvasshandtering: Status i norske kommunar Arealklim & NIFS-seminar Oslo, 5. november 2014 Kyrre Groven, Vestlandsforsking.

Presentasjon om: "Bruk av nye prinsipp for overvasshandtering: Status i norske kommunar Arealklim & NIFS-seminar Oslo, 5. november 2014 Kyrre Groven, Vestlandsforsking."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av nye prinsipp for overvasshandtering: Status i norske kommunar Arealklim & NIFS-seminar Oslo, 5. november 2014 Kyrre Groven, Vestlandsforsking

2 Endringar i handtering av overvatn Hydrologisk orientert overvasshandtering Lokal fordrøying av regn / smeltevatn Både opne, ”blågrøne” løysingar og lukka, ”grå” (nedgravne magasin) Store byar tok dei første plangrepa rundt 2005 Obligatorisk planlegging av overvatn i bl.a Bergen, Asker, Trondheim og Stavanger COWI jensenstormwater.com

3 Kunnskapsbehov Teknologisk og haldningsmessig omstilling i overvasshandteringa i kommunane siste 10 år Overvasshandtering har sentral rolle i norsk klimatilpassingsarbeid Ingen systematisert oversikt over praksis i førebygging av overvassproblem eller status når det gjeld innføring av alternative teknikkar (LOH) Overvassutvalet I kva grad skjer det tverrsektorielt samarbeid? ”To what extent the preconditions are as good for the flow of ideas and knowledge horizontally—between policy sectors at local level—is a question that is open to further research.” Hovik, S., J. Naustdalslid, et al. (2014). "Adaptation to climate change: professional networks and reinforcing institutional environments." Environment and Planning C: Government and Policy; advance online publication, doi:10.1068/c1230h.

4 Spørreundersøking Sept./okt. 2014: Nettbasert spørreundersøking til overvassansvarleg i VA- etaten i alle dei 428 kommunane i landet Ca. 30 spørsmål, av desse 7 fritekstfelt Svar frå 222 kommunar (svarprosent 52) Representerer 76% av innbyggarane i landet (3,7 mill.) Blant dei 10% folkerikaste kommunane var svarprosenten 81

5

6

7

8

9

10 Kva forklarer variasjonen? Eks.: ”Kjennskap til LOH-anlegg i kommunen” Kommunestorleik (innbyggartal) r 2 =0,12; regresjonskoeffisient=1,2x10 -5 ; p=1,5 x 10 -7 Andel tette flater i største tettstad r 2 =0,07; regresjonskoeffisient=6,1x10 -2 ; p=1,1 x 10 -4 Folketal forklarer 12% av variasjonen, andel tette flater 7% Tal kjente LOH-anlegg aukar med 1 per 80.000 innbyggarar, ogmed 1 per 17 prosentpoeng auke i andel tette flater Positive signifikante verdiar (signifikansnivå 0,05)

11 Gruppene refererer til desse innbyggartala (tal kommunar per gruppe i parentes): A: 15.000 (N=55).

12 Implikasjonar Overvassansvarlege i større kommunar er meir opptatt av sårbarheit enn kollegaer i mindre kommunar. Kva bidrar til denne skilnaden? Fysiske forhold Organisatoriske forhold Kommunestorleik ikkje tilstrekkelig forklaring, tettheit også viktig faktor Fokus på små kommunar med mykje tett sentrumsareal ”Andel tett areal i største tettstad” for grov indikator Treng GIS-baserte studiar av eit mindre tal tettstader

13 Planlegging står sentralt Mindre enn 10 år sidan dei store byane tok dei første plangrepa for å legge til rette for LOH Derfor uventa at: 1/3 rutinemessig krev utgreiing av overvassdisponering i utbyggingsområdet 1/3 brukar VA/sanitærreglement for å stimulere til LOH 1/5 har innført klimafaktor 14% har innført bestemmingar/retningsliner til KPA (1/3 av dei 10% folkerikaste kommunane)

14 Opne vs. lukka LOH-løysingar REALITET: Lukka løysingar er standard VA-etaten vil ikkje pålegge utbyggar å etablere opne fordrøyingsløysingar Ved krav om maks. påslepp: Funksjonskrav, opp til utbyggar å velje løysing Blågrøne løysingar er å foretrekke framfor grå for 7 av 9 eigenskapar 8 gongar fleir har gode erfaringar med opne anlegg vinters dag, enn dei som har hatt driftsproblem HALDNING: Opne løysingar er best “Pris er antagelig den største hindring fordi dette ofte er tiltak som faller under skattefinansiert sektor og da er det ofte økonomiske ressurser som mangler.”