Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Alkohol og folkehelse i møte med lokal politikk Te ka slags nøtte? 12.10.2011 Eva S. Braaten Stipendiat Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Alkohol og folkehelse i møte med lokal politikk Te ka slags nøtte? 12.10.2011 Eva S. Braaten Stipendiat Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging."— Utskrift av presentasjonen:

1 Alkohol og folkehelse i møte med lokal politikk Te ka slags nøtte? Eva S. Braaten Stipendiat Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging

2 Hva karakteriserer alkoholpolitikken i norske kommuner? 1.Hvilke argumenter vinner gjennom i den lokale alkoholpolitikken? 2.Hva er forholdet mellom forskning og politikk i den lokale alkoholpolitikken? a. Hvilken status får forskningsresultater om forebyggende virkemidler? b. Hvilken logikk vinner gjennom? Politisk eller faglig?

3 3 Alkoholpolitiske modeller Hva er problemet med alkohol? Hva er løsninga på problemet? Definerer politikken og klimaet for denne (=handlingsrom) Ca.1830–ca.1930: Avholdsmodellen Hva er problemet med alkohol?  Alkoholen i seg sjøl er problemet. Forårsaker uheldig oppførsel. «Gift».  Fyll: Synd og sjukdom  Den drikkfeldige er offeret. Og kvinner og barn.

4 Hva er løsninga?  Alkoholen må stoppes og den drikkfeldige (og kvinner og barn) må reddes  Avholdsbevegelsen – en folkebevegelse mot fyll  Økende krav om og legitimitet for statlig intervensjon  Drukkenskap ble ulovlig  Redusert tilgjengelighet: Forbud: 1919, folkeavstemning: 62% for forbud 1923: Vinmonopolet

5 Ca. 1930–ca.1975: Sjukdomsmodellen Hva er problemet med alkohol?  Individuelt, ikke sosialt problem  Motsatt logikk av forbudslogikken Alkohol som vare ikke skyldig Heller ikke konsumentene  Teori om sjukdommen alkoholisme Noe man enten har eller ikke har På diagnoselista til WHO fra  ”Alkoholikeren” ”oppstår” Sjuk person, personlig disponert. Avviker som ikke kan drikke uten å få problemer Daglig stordrikking og ”tenning”  ”Normaldrikkeren” ”oppstår” også (=”frisk”)

6 Hva er løsninga?  Ikke forebyggings- eller befolkningsfokus: Det er de få sjuke som er problemet. Kontroll over tilgjengeligheten ute av dagsorden  Alkohol betraktes som ordinær vare som noen ikke tåler  Hjelpeinstitusjoner for alkoholikeren opprettes  Totalavhold som eneste løsning for den syke

7 Ca.1975–?: Folkehelsemodellen Hva er problemet med alkohol?  Alkohol som helseproblem (leverskader, kreft, skader)  Alkoholskader som folkehelseproblem (rammer mer enn 1%)  Totalforbruksteorien: Desto større konsum i en befolkning, desto flere stordrikkere og desto flere skader.  Alkoholindustrien støtta sjukdomsmodellen  folkehelseperspektivets støttespillere til angrep på sjukdomsmodellen  ”Normaldrikkerne”/de ”sosiale konsumentene” også en del av problemet – ikke bare ”stordrikkerne” Hva er løsninga?  Forebygging i stedet for sjukeliggjøring av individer  Befolkningsstrategier: Tiltak retta mot hele befolkninga for å redusere gjennomsnittlig forbruk. Reguleringer (pris og tilgjengelighet) Informasjon og påvirkning

8 Ca ?: Liberal modell Hva er problemet med alkohol?  alkohol forstås som ordinær vare som det er legitimt både å bruke og tjene penger på = næringsargumenter  alkoholen i seg sjøl er ikke problemet  Problemet er at noen mennesker ikke kan kontrollere forbruket sitt  misbruk og skader  Forbrukeren i fokus. Nytelse Hva er løsninga?  problemdrikkerne må slutte å drikke eller lære seg å drikke uten å forårsake skade.  Individuelle behandlingsopplegg  Forbrukeren skal «frigjøres»  Ikke aktuell politikk med fokus på totalforbruk og regulering av tilgjengelighet «Konflikt»

9 Hva karakteriserer alkoholpolitikken i norske kommuner? 1.Hvilke argumenter vinner gjennom i den lokale alkoholpolitikken? 2.Hva er forholdet mellom forskning og politikk i den lokale alkoholpolitikken? a. Hvilken status får forskningsresultater om forebyggende virkemidler? b. Hvilken logikk vinner gjennom? Politisk eller faglig?

10 1. Hvilke argumenter vinner gjennom i den lokale alkoholpolitikken ?  Andre studier: Økonomisk argumentasjon (næring). Lokal politikk fra sosial- til næringspolitikk de siste 50 år.  Næringsfokus bekreftes i min studie. – (…) så lenge det argumenteres med inntjening så tror ikke jeg – da er det ikke enkelt for den som er lokalpolitiker heller (saksbehandler). – Altså, det er jo en balanse mellom næringsinteresser og sosiale forhold, sant. Og, i de siste årene, så er det næringsinteressene som har vunne (saksbehandler)

11 Dreier seg mer om å inndra eller ikke inndra, enn å gi/ikke gi bevilling. Slik systemet for bevillinger fungerer. – Vi har jo ikke noen grunn til å ta fra dem bevillingen, for det er jo levebrødet dems. (….) vanskelig for oss å skulle si nei ved fornying, eller ”vet du ha, denne gangen så får du ikke noen skjenkebevilling”. – du føler at da tar dere livet av… – ja, ikke sant, og det er jo det mange argumenterer med også, at da har dem jo bygd seg opp en næring rundt det og kanskje har fått større inntjening ved at man har fått skjenkebevilling for eksempel. Det er jo så vanskelig å si nei og ta fra folk igjen. Lokal utvikling og næringsargumenter: Viktig å støtte (ikke slå beina under) lokalt initiativ. «Turistargumentet»: Turistnæringa må ha gode rammevilkår. Alkohol som viktig i det.  Forstås som næringspolitikk mer enn helse- og sosialpolitikk

12 Tromsø kommune reverserer salgstidene i butikk  Mai 2008: Tromsø kommunestyre vedtar å redusere salgstida for alkohol i butikk med to timer hver dag.  August 2010: Tromsø kommunestyre vedtar å reversere denne beslutninga.  Liberale argumenter – (…) bra at man for en gangs skyld kan klare å kutte litt på reguleringen og forbudan i samfunnet, og gjøre det litt enklere.... gi litt mer frihet til enkeltmenneska. (….) – Politikken har vært at vi som politikera skal prøve å regulere gjennomsnittsforbruket av en lovlig vare i byen her ved å gjøre det vanskeligere for folk. Og det her formyndertankegangen som gjennomsyrer... (….) De reaksjonan som har kommen fra vanlige folk som ikke forstår nåkka... dæm førstår ikke koffør vi som e politikera ska drive å førtelle dæm korsen dæm ska leve sitt liv. – det det har gjort e å gjøre hverdagen kjipere før vanlige folk som ikkje jobbe åtte te fire, som kanskje legg inn litt ekstra arbeidsøkte, og kanskje bidrar til at det her samfunnet går rundt (politiker)

13 Tatt for gitt at forskning (kunnskap) skal ligge til grunn for politikk. Men er det alltid slik? Siste år to tydelige trender:  Økt liberalisering av kommunal alkoholpolitikk antall skjenkesteder nesten ble tredobla fra 1980 til 2008 antall kommuner uten salgs- og/eller skjenkebevillinger gått betydelig ned i den samme perioden stadig færre kommuner har satt tak på antall bevillinger Antall vinmonopolutsalg nesten tredobla fra 1980 til Hva er forholdet mellom forskning og politikk i den lokale alkoholpolitikken?

14  Økt fokus på befolkningsstrategier som effektive forebyggende virkemidler. Forskningsgjennomganger (WHO, SIRUS): Mest effektive strategiene er prisreguleringer og tilgjengelighetsrestriksjoner (eks. aldersgrense på kjøp, begrenset antall salgssteder og salgstider og monopolordninger). I mindre grad holdningskampanjer og skolebaserte programmer (særlig mindre kostnadseffektive) Forventninger fra sentrale myndigheter: Opptrappingsplan for rusfeltet (ut 2012). Folkehelseloven Diskrepans mellom forskningsdokumentasjon på den ene sida og lokal politikk på den andre

15 2a. Hvilken status får forskningsresultater om forebyggende virkemidler? Forteller om en mangel på kunnskap om effektive forebyggingsstrategier og sammenhengen mellom alkoholbruk og skader – Mange ting som vi skal ta hensyn til (….) Skal vi si nei til skjenkebevillinger fordi vi har for mange alkoholikere i kommunen for eksempel? Hjelper det noe? (….) Reduserer vi meldinger til barnevernet? Reduserer vi folk som har depresjoner, og som må ha psykisk hjelp? Det har vi vel ikke nok dokumentasjon på. Syns det er vanskelig (politiker) Forskninga de presenteres for overbeviser dem ikke, eller… … de har liten tillit til forskninga: Forskning er ideologi:

16 – Så syns eg det atte problemet var at me hadde lite… Altså, den forskningen som kom, kom fra [kompetansesenteret] som er veldig ideologisk basert fra før, føler eg i alle fall. Sånn atte, me hadde ittje noge veldig godt empirisk grunnlag for å meine nåke, så da blei det sånn – da blei stillingskrig mellom nogen ideologiar (politiker). … eller de legitimerer standpunkter med henvisning til forskning: – vi i Arbeiderpartiet har ingen prestisje i den her saken. Når vi ser at tiltak ikke har den ønska effekten, da trenger ikke vi å kjøre dæm gjennom. Og æ kunne godt vært med på å stramme inn alkoholpolitikken i nån grad. Men da må vi ha ting som virkelig gir effekt, og som gjør nåkke med de sosiale probleman (….) (politiker)

17 2b. Hvilken logikk vinner gjennom? Politisk eller faglig? PlanleggerenPolitikeren Søker det rasjonelle og det optimale Beste løsning: kostnadseffektivitet Vitenskapelig grunnlag Søker det mulige (med oppslutning) Beste løsning: Politisk motivert, politisk ideologi, legitime virkemidler Lekmanns- og erfaringsbasert Tromsø-saken som eksempel. Politikkens logikk fikk dominere. Ingen saksbehandling forut for reverseringsvedtaket. Ingen faglige analyser til grunn for vedtaket, annet enn Mack sin salgsvridningsteori og totalforbruksteori.

18 Alkoholpolitiske modeller og «kampen» mellom disse «Konflikten» mellom folkehelsemodellen og den liberale modellen Avholdsmodellen som «skyggemodell»? Retoriske forsøk på å definere de restriktive som illegitime deltakere i debatten. Som «mørkemenn» eller «avholds». Eksempel: – Vold og alkoholbruk henger sammen, derfor vil den rødgrønne regjeringen forby alle utesteder i Norge å skjenke alkohol etter klokka 02 om natten. Saken er først og fremst frontet av avholdsmann og justisminister Knut Storberget og utenriksminister Jonas Gahr Støre, som nylig «kom ut av skapet» som personlig kristen (Dagsavisen, , mine uthevinger). – Det er urovekkende at Aftenposten slipper til den kristenfanatiske avholdssekten fra Vestlandet kritikkløst på denne måten (nettkommentar, ). Press på politikere

19 – Jeg fikk en del telefoner hjem fra kundene til dette serveringsstedet som rett og slett begynte å bli litt ufine, for de mente at (…) det var mitt ansvar i forhold til den næringa eh… at… at vi (…) måtte innvilge bevillingen, for hvis ikke, så kom det til å bli – holdt på å si – mislikt av hele lokalsamfunnet (politiker). Dilemmaet i et forbrukersamfunn mellom individuell frihet og det kollektive godet («public good»). Er den individuelle forbrukerfriheten er så viktig for oss at reguleringer av denne friheten blir mer og mer umulig? – paradokset er jo.. Eh – kor møtsje ska du gripe inn i.. i folk sin, sin frihet te å faktisk konsumere en lovlig vare, mot å – da å – kunna forsvara det sosialt, i forhold te dei som, som då fallar utenfor, igjen, sant? (politiker)

20 Oppsummering Hva karakteriserer alkoholpolitikk i norske kommuner?  NB! Alle er enige om at alkohol kan være et problem, men uenighet om omfanget, hva slags problemer, og særlig hva som kan gjøres for å redusere skadene.  Økonomiske og liberale argumenter dominerer lokalt.  Diskrepans mellom forskning og politikk.  Forskning oppleves som mangelfull eller defineres som ideologi/ikke nøytral.  Politisk logikk vinner gjennom.  Politikken og klimaet rundt den må ses i lys av «konflikten» mellom folkehelsemodell og liberal modell

21 Referanser BRAATEN, E. S Kommunal alkoholpolitikk i spenningsfeltet mellom fag og politikk. Eksempel fra Tromsø. [Online]. Ko-Rus-Nord, Kompetansesenter rus, Nord-Norge. Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. Available: BAKLIEN, B. & KROGH, U Prosessen, planen og politikken - Rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Oslo: SIRUS Statens institutt for rusmiddelfoskning. SKJÆLAAEN, Ø Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS – Statens institutt for rusmiddelforskning ROSSOW, I., PAPE, H. & BAKLIEN, B Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer. SIRUS – Statens institutt for rusmiddelforskning. EDLAND-GRYT, M Rusmidler i Norge/ Alcohol and Drugs in Norway 2009, SIRUS – Statens institutt for rusmiddelforskning. BABOR, T. F., ROSSOW, I., RAUL, C., SALLY, C., EDWARDS, G., GIESBRECHT, N., GRAHAM, K., GRUBE, J. W., HILL, L., HAROLD, H., HOMEL, R., LIVINGSTON, M., ÖSTERBERG, E., REHM, J. & ROOM, R Alcohol: no ordinary commodity : research and public policy, Oxford, Oxford University Press


Laste ned ppt "Alkohol og folkehelse i møte med lokal politikk Te ka slags nøtte? 12.10.2011 Eva S. Braaten Stipendiat Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google