KLIMAENDRINGER: SPRÅK, DISKURS OG JOURNALISTISK «BALANSE» Samkuls åpningskonferanse 29.2.2012 Elisabeth Eide, HiOA/UiB.

Presentasjon om: "KLIMAENDRINGER: SPRÅK, DISKURS OG JOURNALISTISK «BALANSE» Samkuls åpningskonferanse 29.2.2012 Elisabeth Eide, HiOA/UiB."— Utskrift av presentasjonen:

1 KLIMAENDRINGER: SPRÅK, DISKURS OG JOURNALISTISK «BALANSE» Samkuls åpningskonferanse 29.2.2012 Elisabeth Eide, HiOA/UiB

2 DETTE ER INGEN EN OPPRAMSING …  … men presentasjon av et tverrdisiplinært forskningsprosjekt  med et transnasjonalt komparativt perspektiv,  et humaniora-perspektiv  og medieforskerens, journalistikkforskerens perspektiv

3 «CLIMATE CROSSROADS»  NORKLIMA-prosjekt 2011-2014  Forskere fra sammenlignende politikk, medie- og journalistikkstudier, forbruksstudier og meteorologi ( Fem institutter, Bergen, Oslo)  Store (nasj og int) nettverk, mye formidling  Ti seniorforskere (5 kvinner)  To postdoc-stipendiater (1 kvinne, 1 mann)  Fem Ph D-studenter (3 kvinner, 2 menn)  En rekke masterstudenter (flest kvinner)  Hjemmeside: http://www.uib.no/rg/ccmps

4 TRANSNASJONALE PERSPEKTIVER  Globale problemer: behov for sterkere internasjonalisering  Assosiert: MediaClimate (med bakgrunn i profettegning-nettverk!)  To Ph D-kandidater via NorGlobal- programmet (Bangladesh og Sør-Afrika)  Komparative studier om ulike temaer (kjønn, urfolk, regnskog, framtid, nyhetsflyt, sjanger, stemmer, global offentlighet, sosiale medier, medier og balanse)  «Fjernkontrollerte lidelser» (litteraturforskeren Spivak)  Et eksempel: Guardians lederartikkel 7.12.2009 – global spredning  Regnskogsatsing; sett fra Norge, fra Brasil og Indonesia

5 HVA KAN HUMANIORA TILFØRE?  Forskning om relasjoner mellom forskere og offentligheten (forskere og journalister)  Forskning om hva som rører seg hos folk (tillit til forskere, medier, politikere) og årsaker til opinionsendringer  Analyser av politiske diskurser og mediediskurser om klima i offentligheten  Utforskning av forhold vedr. kilder, sjanger, språk og holdninger: hvem snakker om hva, hvor og hvordan?  Kritisk gransking av (billed)språk/retorikk

6 SPRÅKLIGE VALG  Fra «Global oppvarming» til «klimaendringer»: Hvilke konnotasjoner? Hvem bruker hvilke uttrykk?  «Skeptikere», «fornektere»: Hvem erobrer ordene?  Gate-ifiseringen: «Climategate» (CRU, East Anglia), «Himalayagate» (om bresmeltingprognoser), «Watergate» (om havstigningsprognoser): Hvilke konnotasjoner?  En (lukket) verden av akronymer  Alarmerende, alarmisme …

7 VISUALISERING – ALARMISME?  Redaksjonelle tegninger  Stereotyper, klisjeer (isbjørnen)  Regjeringer med egenregisserte bilder (Maldivene, Mongolia, Nepal: pseudobegivenheter)

8 JOURNALISTISK ‘BALANSE’ …?  Ideer om likestilte parter i alle kontroverser, uavhengig av forhold til utforsket virkelighet  I USA: mediers likebehandling av IPCCs forskning og en del «climate deniers» (Boykoff & Boykoff 2004)  Mediers bakgrunn spiller en rolle for i hvilken grad «skeptikere» slipper til (Painter 2010, 2011: The Anglo-Saxon world)  Det gjør også hvilket land du befinner deg i. (For mange medier er framtiden nå. (Eide et al 2010)  Balanse, etterrettelighet, uavhengighet, partiskhet (motstridende journalistiske idealer …)

9 DISKURSANALYSE OG FORTOLKNINGSRAMMER  Tematisk og episodisk fortolkning (hvor langt går framtiden? Til neste COP?)  «Multiple framing»  «Politisk spill», toppmøter  Tekno-optimisme, individmoral, forbrukermoral  «Hvem har skylden»-diskursene? (Bali: De rike landene. København, Durban: Kina, India).  Offerdiskurser: Druknende nasjoner, tørkerammede. Nasjoner som ikoner for klimaendring

10 BRAVE NEW WORLD: INGENIØRKUNSTEN SKAPER NYE ØYER DER DE GAMLE FORSVINNER Maldives To Fight Rising Sea Levels With Floating Islands Read more: Waterstudio.NL's Floating Star Shaped Resort Islands for the Maldives

11 JOURNALISTISKE KONVENSJONER OG MEDIEFORSTÅELSE  Polarisering («Poles apart»)  Fortellingers dramaturgi: helter, skurker, ofre (mennesker og dyr)  K-stoff  Forenkling («tanta på Grorud»)  Billeddramaturgi  Folkeopplysning, demokratisering.  Domestisering (av globale fenomener, hendelser)  Kamper i det journalistiske feltet

12 JOURNALISTISK GRUNDIGHET OG FORSTÅELSE  Utgangspunkt i «Climategate»  Grundige forklaringer av de naturvitenskapelige kontroversene  Uavhengig, kritisk gransking av de ulike aktørene  Men neppe massespredning  Til utforsking: Hvorfor synker tilliten til IPCC i en del land? Mediestudier, sml politikk, psykologi, lingvistikk etc…

13 FORSKNINGSBASERT MEDIEKRITIKK  Et transnasjonalt utgangspunkt, økt bevisshet om domestiseringstendenser  Arbeid for langsiktige perspektiver og føre-var- prinsippet i journalistikken  Drøfting av journalistrollen: mellom ‘balanse’ og vaktbikkje  Dialog med klimaforskerne. Tverrdisiplinær forskning en garanti mot monokausalitet

14 TAKK FOR MEG!