Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn 04.01.2012.

Presentasjon om: "Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn 04.01.2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn 04.01.2012

2 www.naturvernforbundet.no Hva krever togradersmålet? Emission reductions needed for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al., 2010)

3 www.naturvernforbundet.no Kaos og overtid

4 www.naturvernforbundet.no Veien til Durban… og videre 1992: FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) 1997: Kyoto-protokollen 2008-2012: Kyoto-perioden 1996: Berlin-mandatet2007: Bali-veikartet Etter 2012: København-avtalen? 2009: København-erklæringen 2010: Cancun-avtalen 2011: Durban-plattformen Etter 2020: Avtale innen 2015

5 www.naturvernforbundet.no To måter å se verden på Til venstre: Historiske utslipp 1900-2000 (Marland et al.) Til høyre: Forventede utslipp 1990-2050 (OECD) Utviklingsland Rike land Utviklingsland Rike land

6 www.naturvernforbundet.no Hva var forventet av Durban?  Regler og mål for perioden 2012-2020  Mandat for å gjøre reglene og målene om til en juridisk bindende avtale  Framtiden til Kyoto-protokollen  Lansering av Det grønne klimafondet

7 www.naturvernforbundet.no ”Durban-plattformen”  Mandat for å forhandle fram protokoll eller annen avtale ”med juridisk kraft” innen 2015, skal gjelde for perioden etter 2020  Ingen tydelig forskjell på i- og u-land  Videreføring av Kyoto-avtalen etter 2012 – men endelig vedtak utsatt til neste år  Det grønne klimafondet opprettet – men ingen penger foreløpig  Erkjenner at utslippskuttene er for små – men ingen klar prosess for å øke dem

8 www.naturvernforbundet.no Hva skjedde?  EU krevde mandat for juridisk bindende avtale for å godta videreføring av Kyoto…  …men ingen store land viste vilje til sterkere forpliktelser i perioden før 2020  Alt fokus flyttet til perioden etter 2020

9 www.naturvernforbundet.no Hva skjedde?

10 www.naturvernforbundet.no Etter Durban – hva nå? Emission reductions needed for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al., 2010)

11 www.naturvernforbundet.no Lærdommen fra Durban  Vi kan ikke forvente at internasjonale forhandlinger løser klimaproblemet  Internasjonale avtaler viktig, verdifullt å snakke sammen, men…  …viljen er aldri større enn i hver enkelt hovedstad  Det trengs økte ambisjoner lokalt • for å skape framgang i forhandlingene • for å gi nødvendige kutt før 2020

12 www.naturvernforbundet.no Hva med Norge? Alle foto: ENB/IISD

13 www.cop17.no

14 www.naturvernforbundet.no Hva har rike land sendt inn? Reduksjoner innen 2020 fra 1990-nivå (grønt) og 2005-nivå (gult). Kilder: UNFCCC, WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund

15 www.naturvernforbundet.no Hva har utviklingsland sendt inn?  Kina: 40-45% redusert karbonintensitet, øke ikke- fossil energiandel til 15%, skog  India: 20-25% redusert karbonintensitet  Brasil: 36-39% fra BAU, krever finansiering  Indonesia: 26% fra BAU, krever finansiering  Sør-Afrika: 34% fra BAU, krever finansiering  Mexico og Sør-Korea: 30% reduksjon fra BAU  Marshalløyene: 40% fra 2006-nivå  Maldivene: Karbonnøytral ti år før Norge

16 www.naturvernforbundet.no Who is taking the lead? Pledged emission reductions in developed (Annex I) and developing (Non-Annex I) countries, expressed as Gt CO2 reductions from BAU by 2020. Source: UNEP. Gt CO2 emission reductions from BAU

17 www.naturvernforbundet.no G8-målets fordelingskonsekvenser Utslippsfordeling i 1990 og 2050 med G8-målet om kutt på 50% globalt og 80% i industrilandene. Kilde: CAIT/WRI (2009)

18 www.naturvernforbundet.no G8-målets fordelingskonsekvenser Gjennomsnittlige utslipp pr innbygger i 2050 med G8-målene. Kilder: CAIT/WRI (2009), UN DESA (2008) (Anneks I og ikke-Anneks I sammenholdt med kategoriene ”more developed” og ”less developed”). Beregninger og grafikk: Norges Naturvernforbund

19 www.naturvernforbundet.no Kan penger til Sør gi større kutt?  Det grønne klimafondet kan bli svært viktig, men bare hvis det fylles med penger  USA sterk motstander av å diskutere hvor pengene skal komme fra  Innovative kilder har stort potensial…  …men mest fokus på privat sektor og kvotehandel  Hvordan sikre at finansieringskildene bidrar til større utslippsreduksjoner?

20 www.naturvernforbundet.no Nødvendige reduksjoner i utviklingsland: 15-30 % under referansebanen i 2020t Nødvendige reduksjoner i rike land: 25-40 % fra 1990-nivå innen 2020 Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008) Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010) Lovede reduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovede reduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovede reduksjoner i rike land (3,9 Gt) Lovede reduksjoner i rike land (3,9 Gt)

21 www.naturvernforbundet.no Nødvendige reduksjoner i utviklingsland: 15-30 % under referansebanen i 2020t Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008) Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010) Nødvendige reduksjoner i rike land: 25-40 % fra 1990-nivå innen 2020 Lovede reduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovede reduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovede reduksjoner i rike land (3,9 Gt) Lovede reduksjoner i rike land (3,9 Gt)