Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn 04.01.2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn 04.01.2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn

2 Hva krever togradersmålet? Emission reductions needed for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al., 2010)

3 Kaos og overtid

4 Veien til Durban… og videre 1992: FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) 1997: Kyoto-protokollen : Kyoto-perioden 1996: Berlin-mandatet2007: Bali-veikartet Etter 2012: København-avtalen? 2009: København-erklæringen 2010: Cancun-avtalen 2011: Durban-plattformen Etter 2020: Avtale innen 2015

5 To måter å se verden på Til venstre: Historiske utslipp (Marland et al.) Til høyre: Forventede utslipp (OECD) Utviklingsland Rike land Utviklingsland Rike land

6 Hva var forventet av Durban?  Regler og mål for perioden  Mandat for å gjøre reglene og målene om til en juridisk bindende avtale  Framtiden til Kyoto-protokollen  Lansering av Det grønne klimafondet

7 ”Durban-plattformen”  Mandat for å forhandle fram protokoll eller annen avtale ”med juridisk kraft” innen 2015, skal gjelde for perioden etter 2020  Ingen tydelig forskjell på i- og u-land  Videreføring av Kyoto-avtalen etter 2012 – men endelig vedtak utsatt til neste år  Det grønne klimafondet opprettet – men ingen penger foreløpig  Erkjenner at utslippskuttene er for små – men ingen klar prosess for å øke dem

8 Hva skjedde?  EU krevde mandat for juridisk bindende avtale for å godta videreføring av Kyoto…  …men ingen store land viste vilje til sterkere forpliktelser i perioden før 2020  Alt fokus flyttet til perioden etter 2020

9 Hva skjedde?

10 Etter Durban – hva nå? Emission reductions needed for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al., 2010)

11 Lærdommen fra Durban  Vi kan ikke forvente at internasjonale forhandlinger løser klimaproblemet  Internasjonale avtaler viktig, verdifullt å snakke sammen, men…  …viljen er aldri større enn i hver enkelt hovedstad  Det trengs økte ambisjoner lokalt • for å skape framgang i forhandlingene • for å gi nødvendige kutt før 2020

12 Hva med Norge? Alle foto: ENB/IISD

13

14 Hva har rike land sendt inn? Reduksjoner innen 2020 fra 1990-nivå (grønt) og 2005-nivå (gult). Kilder: UNFCCC, WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund

15 Hva har utviklingsland sendt inn?  Kina: 40-45% redusert karbonintensitet, øke ikke- fossil energiandel til 15%, skog  India: 20-25% redusert karbonintensitet  Brasil: 36-39% fra BAU, krever finansiering  Indonesia: 26% fra BAU, krever finansiering  Sør-Afrika: 34% fra BAU, krever finansiering  Mexico og Sør-Korea: 30% reduksjon fra BAU  Marshalløyene: 40% fra 2006-nivå  Maldivene: Karbonnøytral ti år før Norge

16 Who is taking the lead? Pledged emission reductions in developed (Annex I) and developing (Non-Annex I) countries, expressed as Gt CO2 reductions from BAU by Source: UNEP. Gt CO2 emission reductions from BAU

17 G8-målets fordelingskonsekvenser Utslippsfordeling i 1990 og 2050 med G8-målet om kutt på 50% globalt og 80% i industrilandene. Kilde: CAIT/WRI (2009)

18 G8-målets fordelingskonsekvenser Gjennomsnittlige utslipp pr innbygger i 2050 med G8-målene. Kilder: CAIT/WRI (2009), UN DESA (2008) (Anneks I og ikke-Anneks I sammenholdt med kategoriene ”more developed” og ”less developed”). Beregninger og grafikk: Norges Naturvernforbund

19 Kan penger til Sør gi større kutt?  Det grønne klimafondet kan bli svært viktig, men bare hvis det fylles med penger  USA sterk motstander av å diskutere hvor pengene skal komme fra  Innovative kilder har stort potensial…  …men mest fokus på privat sektor og kvotehandel  Hvordan sikre at finansieringskildene bidrar til større utslippsreduksjoner?

20 Nødvendige reduksjoner i utviklingsland: % under referansebanen i 2020t Nødvendige reduksjoner i rike land: % fra 1990-nivå innen 2020 Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008) Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010) Lovede reduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovede reduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovede reduksjoner i rike land (3,9 Gt) Lovede reduksjoner i rike land (3,9 Gt)

21 Nødvendige reduksjoner i utviklingsland: % under referansebanen i 2020t Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008) Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010) Nødvendige reduksjoner i rike land: % fra 1990-nivå innen 2020 Lovede reduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovede reduksjoner i utviklingsland (5,3 Gt) Lovede reduksjoner i rike land (3,9 Gt) Lovede reduksjoner i rike land (3,9 Gt)


Laste ned ppt "Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn 04.01.2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google