Ryggmargsskader 3 oktober 2013 Overlege Annette Halvorsen.

Presentasjon om: "Ryggmargsskader 3 oktober 2013 Overlege Annette Halvorsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ryggmargsskader 3 oktober 2013 Overlege Annette Halvorsen

2 "Livet Forfra" med Jørgen Hagen Bendiksen - YouTube

3 Program: Epidemiologi Anatomi Begrepsdefinisjoner Klassifikasjon av ryggmargsskade Komplikasjoner

4 Epidemiologi Det er store variasjoner i insidens og prevalens av traumatiske ryggmargsskader i verden De hyppigste årsakene til skade er trafikk- og fallulykker Pasientene har økt risiko for tidlig død, og livslang oppfølging er viktig De viktigste dødsårsakene i dag er hjertesykdom, luftveisproblemer og selvmord

5 Epidemiologi Hvert år rammes mellom 10 og 20 personer pr. million mennesker av traumatisk ryggmargsskade i Norge. Dette betyr mellom 50 og 100 nye traumatiske ryggmargsskadepasienter pr. år. Ca like stor antall med ikke traumatisk ryggmargsskader som også har behov for spesialisert rehabilitering. Prevalens mellom 3000-5000 personer.

6 Epidemiologi De fleste ryggmargsskader oppstår i aldergruppen 18-35 og 60-70 år. I gruppen med traumatiske ryggmargsskader er det flest menn.

7 Ryggmargskaderehabilitering i Norge 3 Ryggmargsskade avdelinger: –Sunnaas sykehus, Oslo Helse- sør-øst –Haukeland sykehus, Bergen Helse vest –St. Olavs Hospital, Trondheim Helse- midt og -nord

8 Årsaker,traumatiske skader. CAUSES OF SCI, SINCE 2005 This is a publication of the National Spinal Cord Injury Statistical Center, Birmingham, Alabama. USA.

9 Årsaker til ikke traumatiske rms: Infeksjon Vaskulær Svulst Stenose / Prolaps

10 NorSCIR I 2011 ble det opprettet et nasjonalt ryggmargsskaderegister, NorSCIR. Registeret vil bidra til å gi en bedre oversikt over hvor mange som lever med en ryggmargsskade i Norge, samt å sikre lik kvalitet på helsetilbudet til denne gruppen i hele landet.

11 Program: Epidemiologi. Anatomi. Begrepsdefinisjoner Klassifikasjon av ryggmargsskade Komplikasjoner

12 Nervesystemet To hoveddeler: -Sentrale nervesystemet -Perifere nervesystemet Funksjonelt: -Somatisk (viljestyrt) -Autonom (utenfor viljes kontroll) (sympatisk/parasympatisk)

13 Ryggmargen Er et bindeledd mellom hjernen og det perifere nervesystemet (bredbånd/hovedkabel)

14 Ryggmargen

15 Signaler som sendes via ryggmargen Sensoriske; fra hud, muskler, sener, ledd og innvoller (f.eks leddstilling, hastighet på bevegelser, temperatur, trykk). Motoriske; til muskler i kroppen Signaler til det autonome nervesystemet; regulerer bl.a.hjertefrekvens, blodtrykk, peristaltikk, kroppstemperatur.

16 Anatomi

17 Autonome nervesystemet

18 ... hva skjer ved skade? Brudd i signaler fra hjernen til det perifere nervesystem som medfører motorisk utfall. Brudd i signaler fra det perifere nervesystemet til hjernen - nedsatt/opphevet hudfølesans/berøringssans og smertesans. I tillegg påvirkning av det autonome nervesystemet.

19 Program: Epidemiologi. Anatomi. Begrepsdefinisjoner Klassifikasjon av ryggmargsskade Komplikasjoner

20 Ryggmargsskader Traumatiske Atraumatiske –Sirkulasjonsforstyrrelser –Tumores –Mekaniske faktorer spinal stenose Prolaps –Andre (MS, myelitt, toksiske reaksjoner)

21 Skadenivå/funksjonsnivå Tetraplegi/paraplegi

22 Nivå Skadenivå Nevrologisk nivå : Det mest caudale segment med bevart motorisk og sensorisk funksjon

23 Klassifikasjon av ryggmargsskade ”ASIA (American Spinal Injury Association) impairment scale” (AIS) er et internasjonalt klassifiseringssystem som vi bruker for å bestemme skadenivå og omfang.

24 ASIA

25

26 AIS kategoriene: AIS A (Komplett) per definisjon er det ingen muskelfunksjon i endetarmens lukkemuskel og ingen følesans rundt endetarmsåpningen (S4-S5). AIS B (Sensorisk inkomplett, motorisk komplett) bevart følesans nedenfor skadenivå, inklusiv følesans rundt endetarmsåpningen. Ingen muskelfunksjon nedenfor skadenivået. AIS C (Inkomplett) Bevart muskelfunksjon og følesans under skadenivået. Musklene er svake og gir liten praktisk funksjon.

27 AIS kategoriene: AIS D (Inkomplett) Muskelfunksjon og følesans under skadenivået som gir praktisk nyttig funksjon (styrkenivå 3 eller bedre på en skalafra 0 til 5 i halvparten av musklene under skadenivået). AIS E (Normal) Ubetydelige nevrologiske begrensninger som følge av ryggmargsskaden. Se www.asia-spinalinjury.org for en fullstendig beskrivelse

28 C6 AIS A.

29 Ryggmargsskader med spesielle kjennetegn Det er noen typer ryggmargsskader som har helt spesielle kjennetegn på grunn av måten ryggmargen er skadet på. Disse syndromene har egne navn.

30 Brown-Sequard

31 Anterior spinal

32 Sentromedullært

33 Cauda equina skade Dette er en skade av nervetrådene som går ut fra selve ryggmargen i nedre del av ryggen, og en slik skade gir slappe Lammelser. Perifer skade. Ofte fører det også til lammelse i urinblæren og tarmen. ”Skjulte” problemer oppleves oftest psykologisk ekstra belastende (”skjulte funksjonshemninger”).

34 Program: Epidemiologi. Anatomi. Begrepsdefinisjoner Klassifikasjon av ryggmargsskade Komplikasjoner

35 Akutte skadekonsekvenser Spinalt sjokk Krisereaksjoner Hjelpeløshet, sårbarhet ”Synlige” funksjonstap av varierende grad ”Usynlige” funksjonstap (blære, tarm seksualfunksjon)

36 Spinalt sjokk Klinisk bilde: –Slappe pareser –Utslukkede strekkereflekser –Nevrogent sjokk; hypotensjon og bradycardi

37 Følgetilstander etter ryggmargsskade Spastisitet Smerter Tarmproblemer Urinveier / urinblære Luftveier Trykksår Fertilitet / seksualitet Syrinx utvikling Autonom Dysrefleksi (AD) Heterotope ossifikasjoner Behov for hjelpemidler - Tilrettelegging

38 RMS – trykksår Vurdere trykksårrisiko Forebyggende tiltak Avlastning etter faste retningslinjer Sits Ernæring Rusmidler, psykososialt Annette Halvorsen

39 RMS- tarmproblemer

40 RMS - Tarm Nevrogene tarmfunksjonstap ved RMS : - Obstipasjon - Inkontinens tidsbruk, store hjelpe-behov, hjelpemidler, utstyr, angst for lekkasjer ….. STOMILØSNINGER ?

41 RMS- tarm Første timer – 6 uker: spinalt sjokk. Paralyse i hele tarmkanalen Mister viljestyrt evne til tarmtømming. Nedsatt funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen –Sensorisk –motorisk Nedsatt peristaltikk

42 Urinveier

43 RMS - urinveier Blærefunksjonsforstyrrelse ? 1) Overaktiv blære? - Hyperaktiv detrusor - DSD(detrusor sphincter dyssynergi) 2) Blæreparese Retensjon 3) UVI 4) Nyreskade

44 AD - patofysiologi Sensorisk input via intakte perifere nerver Trigger sympaticus- aktivitet Splancnicus vasokonstriksjon Perifer arteriell hypertensjon

45 Autonom dysrefleksi

46 Heterotop ossifikasjon Beindannelse i bløtvev rundt ledd. Grunnen til at dette skjer er usikkert. Symptomer: –Feber, –hevelse i ledd, med nedsatt bevegelighet –Smerter, ved bevart sensibilitet

47 Syrinx Progredierende degenerativ prosess med væskefylte hulrom, samt arrdannelse i ryggmargen Symptomer: økt smerte, nedsatt funksjon.

48 Tverrfaglig team!

49 Overordnet langsiktig målsetting Selvstendig Uavhengig Eget husvære Yrkesaktiv Integrert

50 Paralyzed veterans of america http://www.pva.org http://www.pva.org SCIRE Til hjelp…..

51 Til hjelp……… Serie i Tidskrift for den Norske legeforeningen: Tema ryggmargsskade.

52 Til hjelp……. http://www.elearnsci.org/

53 SUPER TAKK !