Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

William Turner: The ”Fighting Temeraire”, 1838. Spenn 3 s. 11 Den gamle tid møter den nye. Dampbåten tauer seilskuta til opphugging. Cappelendamm Spenn.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "William Turner: The ”Fighting Temeraire”, 1838. Spenn 3 s. 11 Den gamle tid møter den nye. Dampbåten tauer seilskuta til opphugging. Cappelendamm Spenn."— Utskrift av presentasjonen:

1 William Turner: The ”Fighting Temeraire”, Spenn 3 s. 11 Den gamle tid møter den nye. Dampbåten tauer seilskuta til opphugging. Cappelendamm Spenn 3:

2 Norskfagets litteratur etter Kunnskapsløftet Vg1: -fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land Vg2: -Sentrale linjer og forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til Litteraturens forhold til europeisk kulturhistorie -Hvordan forestillinger om det norske ble skapt på 1800-tallet -Kulturmøter og kulturkonflikter Vg3: det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere - Det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster og forfatterskap fra opplysningstiden via realismen og til i dag -den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til i dag Med andre ord: et internasjonalt perspektiv gjennom alle tre årene

3 Eksamen etter Kunnskapsløftet Slutt på friskriving: bare én obligatorisk eksamen Ikke forberedelsesdag eller tema oppgitt på forhånd Teksthefte på eksamensdagen Alle hjelpemidler tillatt (ikke Internett) – krav til kildebruk Eksamen blir trolig nært knyttet til læreplanmålene.

4 Eksempeloppgaver lagt ut på Utdanningsdirektoratets nettsider: Oppgave 1 Skriv en artikkel eller et essay om hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i litteratur og bildekunst i perioden Bruk tekstene ”Luren” av Maurits Hansen, ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Gamle Norig” av Ivar Aasen, og måleriet ”Framnæs og Balestrand” av Hans Gude (vedlegg 1), som eksempler. Oppgave 2 I utdraget fra ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust (vedlegg 2) står det at ”Språk reflekterer samfunnet, men ei endring i språket kan også påverka samfunnet.” Drøft dette utsagnet. Oppgave 3 Ta utgangspunkt i ”Nasjonalitet” av Aasmund O. Vinje og ”Norske nordmenn og Språkrådet” av Hege Myklebust, og skriv et essay eller kåseri om hva det vil si å være norsk. Med andre ord: elevene må kunne fagstoffet godt om de skal lykkes til eksamen!

5 VG3: Da verden ble moderne I dette kapitlet skal du lære mer om det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen og til i dag den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til i dag

6 Det moderne prosjektet (moderniteten) Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

7 Tidlig modernitet ca 1750 – ca 1860 (s. 13) Overlapper med vg2: opplysningstid og romantikk Sentrale forfattere: Immanuel Kant: menneskets myndighet og framskritt Ludvig Holberg: opplysning og ”moralisering” Johann Wolfgang von Goethe: det handlekraftige mennesket Henrik Wergeland: modernitet og kristendom. ”Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem?” ”Sandhedens Armé” s. 282 Bjørnstjerne Bjørnson: åndens foredling. Litteraturen skal inspirere. Aasmund O. Vinje: ”Livsens Aand i Hjulom” Perspektivet: ikke motsetningen mellom klassisisme og romantikk eller romantikk og realisme. ”Det moderne” finnes i begge retninger.

8 Det moderne gjennombruddet ca – ca (s.22) Georg Brandes: ”problemer under debatt” Idéhistorisk bakgrunn: Kierkegaard, Darwin, Comte, Mill, Marx. Læreplanen: ”via realismen”: Realisme og naturalisme som skrivemåte og epoke. s. 31 Klassikerne på løpende bånd: Collett, Bjørnson, Ibsen, Kielland, Garborg, Jæger, Krohg, Skram, Strindberg. Eksempel: Bjørnsons tale ”Om at være i Sandhed” s s ”Den moderne vantro” – tekster på nett. Ibsen stor plass. Fra Nora til Hedda. Den tvetydige modernitetet: Nietzsche og Dostojevskij. Antikrist (s. 344) Kjellermennesket (s.302).

9 Modernitet og det 20. århundrets litteratur Nyrealismen: gamle verdier i en oppbruddstid. Ny etisk orientering. ”Kanonforfatterne” er med: Duun, Undset, Hamsun, Bull, Nilsen, Uppdal Kulturradikalismen: Freud og psykoanalysen (s. 361). Sandemose, Øverland, Grieg, Sandel. Krigslyrikken Etterkrigstiden: Sammenbrudd, optimisme, samfunnskritikk: Bjørneboe. Sosialrealisme Kvinnelitteratur Skittenrealisme Magisk realisme Nyere trender: ”de store fortellinger” er døde? Loe. Privatsfæren. Ørstavik.

10 Modernismen Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeget går i oppløsning Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter Originalitet: nei til det gamle; ja til det nye

11 Tidlig modernisme ca – ca 1900 (s. 59) Charles Baudelaire: Byens heslighet og skjønnhet. ”Modernitet”. Blander det høye og det lave. Vekk fra romantikkens idealisering.(s.296) Walt Whitman: det dynamiske Amerika. Modernistisk form, men optimistisk livsfølelse.(s.290) Baudelaire og Whitman: modernistiske stemmer i realismens og naturalismens glansperiode. Norge: nyromantikk. Første modernistiske fase i Norge. Hamsun og Obstfelder

12 Høymodernismen ca ca 1930 Europeisk epokebetegnelse Sammenbrudd etter 1. verdenskrig. Framskrittet i ruiner. Bildekunst og musikk. Kontrastene til tidligere kunst svært tydelig.(se neste lysbilder) Sentralperspektivet og ”etterligningen” forsvinner. Harmoniene bort. Dissonans og atonal musikk.

13 Sandro Botticelli: Venus’ fødsel, Spenn 2, s. 29

14 Rembrandt: Dr Tulps anatomiforelesning, Spenn 2, s. 52

15 Peder Balke: Sjøstykke med fyrtårn, Spenn3 s. 15

16 Christian Krohg: Albertine i politilægens venteværelse, Spenn 3 s. 42

17 De fire foregående kunstverkene fra 4 ulike epoker. Likevel mye til felles: sentralperspektivet; illusjonen. De tre neste verkene er modernistiske: svært ulike de også, men vi ser umiddelbart at noe har skjedd Et brudd Non-figurativt Ny oppfatning av hva kunst er (urinalet plassert i et kunstgalleri)

18 Jackson Pollock: Full Phantom Five, 1947, Spenn s. 108 Marcell Duchamp: Fountain, Spenn s. 76

19 Marc Chagall: I and the village, 1911, Spenn 3, s.73

20 Klassisk musikk kontra modernistisk - dissonans og atonalitet avløser harmoniene Lytt til noen musikkeksempler: Klassisk Bach, Mozart, Beethoven, Grieg: fra ulike epoker, men er ”forståelig” og harmonisk Moderne Schønberg: Strykekvartett, opus 10 (”Skandalekonserten” 1908) Stravinskij: I maurerens rom (Petrusjka 1947) Arne Nordheim: Epittafio (finnes på cd til ”Impuls”, Cappelens norskverk)

21 Romanens modernistiske fornyelse Den klassiske romanen og det moderne prosjektet: overordnet fortellerperspektiv. Avklaring. Ny innsikt. Modernistiske romaner: formen sprengt. Fortellerperspektivet oppløst. James Joyce: Ulysses (s. 384). Stream of consciousness. Virginia Woolf: ”Livet er en lysende glorie, noe halvt gjennomsiktig som omslutter oss fra bevissthetens begynnelse og slutt”. Ulike perspektiver. Plotless novels. Franz Kafka.: ensomhet og fremmedgjøring. Modernistisk i temaet mer enn formen. Joyce – få etterfølgere. Ingen norsk modernistisk roman i denne perioden

22 Modernistisk lyrikk Avantgarde – i fronten! Ezra Pound: ”Make it new! Ikke ”budskap”, men klanger og bilder Imagismen: det nye og friske. Fange bildet (imagio) som fanget virkeligheten. Akmeismen: det konkrete og livsnære. Poetiske øyeblikksbilder. Vekk fra symboler og det abstrakte Dadaisme, Triztan Tzara: Dadaist manifest 1918 (s. 373) Futurisme: ”brenn bibliotekene og museene”. Kunst for maskinalderen. Larm og lyder. Endte i fascismen. T.S. Eliot: Det golde landet (s.386) Burial of the dead.Burial of the dead. Edith Sødergran: ekspresjonistisk modernisme. Landet som icke er (s. 372)

23 Modernistisk dramatikk Den sene Strindberg: brudd med illusjonsteatret. Et Drømspel. Dadaistiske ”happenings” Luigi Pirandello: ” Når et menneske lever, ser han ikke seg selv. Sett opp et speil foran ham og la ham se seg selv i ferd med å leve. Enten blir han forbauset over sitt eget bilde, eller så vender han seg bort fra det for ikke å se seg selv, eller han spytter på det i avsky, eller han knytter hånden for å slå det i stykker. Med andre ord: det oppstår en krise, og den krisen er mitt teater” Bertolt Brecht: Verfremdung Modernistisk i formen, men hensikten å skape en reaksjon, for i neste omgang å forbedre samfunnet.

24 Modernistisk lyrikk på norsk Etter 1890-tallet, modernismen i dvale Fram til 1960-tallet: tradisjonell lyrikk dominerende. Øverlands sterke posisjon – 30-tallet: Olaf Bull: tradisjonell i form, modernist i innhold Kristofer Uppdal: ekspresjonistisk. Bloddråpetrall. Nye bilder og sanselighet. Minner om Whitman. Rolf Jacobsen: Jord og jern ”Byens metafysikk” s Begeistret over byen og den moderne verden. Nye ord inn i lyrikken. Fri form. Jacobsen etter krigen mer skeptisk til moderniteten. Gunvor Hofmo, Paal Brekke, Astrid Tollefsen, Tarjei Vesaas: splintret form for en ny tid Tungetaledebatten: ”en strøm av ullent snakk og høystemt abrakadabra”

25 Den nye modernismen 1960-tallet: vekk fra etterkrigstidens dysterhet og alvor Nyenkelt. Jan Erik Vold. Kulturuke JEV: morsom og leken form. Men også dypt alvor. Siden 1960-tallet: ”alle” poeter skriver i fri form. Den tradisjonelle formen lever videre i sangtekster. Det høystemte (Stein Mehren) og det tullete om hverandre.

26 Modernistisk prosa på norsk Psykoanalysen tvinger fram ny form. Det drømaktige, fragmentariske, forbudte. Stream of consciousness. Men likevel: opplysning er målet tallet: Rolf Stenersen. ”Ambra” (s oppgavene) og Aksel Sandemose (408 + oppgaver) Etterkrigstiden: den tradisjonelle romanen står fjellstøtt! Tarjei Vesaas: språkets begrensninger. Særegen stemme. Dag Solstad: ”Det er min erfaring at det er umulig for mennesker å innse at deres liv er uten håp, at det de satser alle sine krefter, all sin lengsel, alle sine drømmer på, på forhånd er dømt til å mislykkes. De kan ikke tro det. Om så alle kjensgjerninger taler for det, kan de fremdeles ikke tro det – da er de ikke mennesker lenger” (Emigrantene)

27 Solstads forfatterskap 1960-tallet: ”Vil ikke gi kaffekjelen vinger”. Det enkle og konkrete. Irr! Grønt!: Det splittede jeg-et. Rollespillet. (s. 135) Sentralt tema i hele forfatterskapet: frihetens umulighet tallet: Arild Asnes (s. 135). Kina- den siste utopien tallet: Gymnaslærer Pedersen. Roman tallet: Ellevte roman. Bok18. Genanse og verdighet. Professor Andersens natt Middelaldrende menn som møter veggen. Alvor, men også humor. (s.136) Siste utspill om ytringsfriheten – konsekvent i lys av Solstads forfatterskap gjennom over 40 år. Solstad på Youtube: Søk på følgende stikkord: Bokbadet. Fotball. Litteraturhuset. Novelle.

28 Modernistisk prosa Sosialmodernisme: Kjartan Fløgstad. Det høye og det lave. Populærkulturen. Språk og virkelighet. ”Diktinga prøver ikke å seie ”sanninga”, men å utforske sanning og løgn som uskiljelige delar av den samla ordlyden i samfunnet”. Postmodernismen: Jan Kjærstad. De små fortellingene. Fragmentert virkelighetsoppfatning. Den medieskapte virkeligheten. ”Rand” som tidstypisk: ”de store fortellingene” er døde. Hva med moralen? Lavmælt modernisme: Jon Fosse. Stream of consciousness. S. 144.

29 Modernistisk dramatikk Ibsen-tradisjonen svært dominerende i Norge. Illusjonsteater. Bjørneboe: Brecht-inspirasjon. Verfremdung-effekter.Til lykke med dagen på nett. I dag: modernistisk form også i de klassiske stykkene.

30 Modernitet og modernisme side om side Etterkrigstiden: sammenbrudd og optimisme – på samme tid Paris: Eksistensialisme og absurdisme Den absurde virkelighet. Albert Camus: ”Det finnes bare ett virkelig filosofisk spørsmål: det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på livets fundamentale spørsmål”. Livet er absurd og meningsløst. Likevel: Man må anta at Sisyfos er lykkelig. Samuel Beckett: Kan man le av det absurde? Absurdteater Simone de Beauvoir: ”Man er ikke født kvinne – man blir det” (453). Livet uten mening. Mennesket må selv skape mening. Dømt til frihet.

31 Konklusjon Det moderne prosjektet fortsatt levende: jf. Litteraturfestivalen Litteraturen i det godes tjeneste. Pedagogisk utfordring: ”det moderne” og modernismen ikke det samme. Nøkkelbegrepene må på plass: litteraturen skal ses i lys av disse. Må ikke bli en tvangstrøye! Tekster kan leses selvstendig. Jf. lesemetodene Spenn 2


Laste ned ppt "William Turner: The ”Fighting Temeraire”, 1838. Spenn 3 s. 11 Den gamle tid møter den nye. Dampbåten tauer seilskuta til opphugging. Cappelendamm Spenn."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google