Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Spenn 3: Da verden ble moderne I dette kapitlet skal du lære mer om det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Spenn 3: Da verden ble moderne I dette kapitlet skal du lære mer om det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Spenn 3: Da verden ble moderne I dette kapitlet skal du lære mer om det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen og til i dag den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til i dag

2 Det moderne prosjektet (moderniteten) Samfunnsutvikling og tankesett i Vesten de siste 400 årene. Kjennetegnet av de tre f-er: Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre

3 Tidlig modernitet ca 1750 – ca 1860 (s. 13) Overlapper med vg2: opplysningstid og romantikk Sentrale forfattere: Immanuel Kant: menneskets myndighet og framskritt Ludvig Holberg: opplysning og ”moralisering” Johann Wolfgang von Goethe: Faust: det handlekraftige mennesket Henrik Wergeland: modernitet og kristendom. ”Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem?” ”Sandhedens Armé” s. 282 Bjørnstjerne Bjørnson: åndens foredling. Litteraturen skal inspirere. Aasmund O. Vinje: ”Livsens Aand i Hjulom” s.299 Perspektivet: ikke motsetningen mellom klassisisme og romantikk eller romantikk og realisme. ”Det moderne” finnes i begge retninger.

4 Det moderne gjennombruddet ca – ca (s.22) Georg Brandes: ”problemer under debatt” Idéhistorisk bakgrunn: Kierkegaard, Darwin, Comte, Mill, Marx. Læreplanen: ”via realismen”: Realisme og naturalisme som skrivemåte og epoke. s. 31 Klassikerne på løpende bånd: Collett, Bjørnson, Ibsen, Kielland, Garborg, Jæger, Krohg, Skram, Strindberg. Eksempel: Bjørnsons tale ”Om at være i Sandhed” s s ”Den moderne vantro” – tekster på nett. Ibsen stor plass. Fra Nora til Hedda. Den tvetydige modernitetet: Nietzsche og Dostojevskij. Antikrist (s. 344) Kjellermennesket (s.302).

5 Modernitet og det 20. århundrets litteratur Nyrealismen: gamle verdier i en oppbruddstid. Ny etisk orientering. ”Kanonforfatterne” er med: Duun, Undset, Hamsun, Bull, Nilsen, Uppdal Kulturradikalismen: Freud og psykoanalysen (s. 361). Sandemose, Øverland, Grieg, Sandel. Krigslyrikken Etterkrigstiden: Sammenbrudd, optimisme, samfunnskritikk: Bjørneboe. Sosialrealisme Kvinnelitteratur Skittenrealisme Magisk realisme Nyere trender: ”de store fortellinger” er døde? Loe. Privatsfæren. Ørstavik.

6 Modernismen Kunstnerisk og litterær utfoldelse som uttrykker livet i moderniteten. Kjennetegnet av Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionens virkelighetsforståelse mister sin mening Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeget går i oppløsning Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter Originalitet: nei til det gamle; ja til det nye

7 Tidlig modernisme ca – ca 1900 (s. 59) Charles Baudelaire: Byens heslighet og skjønnhet. ”Modernitet”. Blander det høye og det lave. Vekk fra romantikkens idealisering.(s.296) Walt Whitman: det dynamiske Amerika. Modernistisk form, men optimistisk livsfølelse.(s.290) Baudelaire og Whitman: modernistiske stemmer i realismens og naturalismens glansperiode. Norge: nyromantikk. Første modernistiske fase i Norge. Hamsun og Obstfelder

8 Høymodernismen ca ca 1930 Europeisk epokebetegnelse Sammenbrudd etter 1. verdenskrig. Framskrittet i ruiner. Bildekunst og musikk. Kontrastene til tidligere kunst svært tydelig. Sentralperspektivet og ”etterligningen” forsvinner. Et brudd Non-figurativt Ny oppfatning av hva kunst er (urinalet plassert i et kunstgalleri) (eks: Picasso, s.68, Duchamp,s.76, Pollock, s.108) Harmoniene bort. Dissonans og atonal musikk (eks: Schönberg, Stravinskij)

9 Romanens modernistiske fornyelse Den klassiske romanen og det moderne prosjektet: overordnet fortellerperspektiv. Avklaring. Ny innsikt. Modernistiske romaner: formen sprengt. Fortellerperspektivet oppløst. James Joyce: Ulysses (s. 384). Stream of consciousness. Virginia Woolf: ”Livet er en lysende glorie, noe halvt gjennomsiktig som omslutter oss fra bevissthetens begynnelse og slutt”. Ulike perspektiver. Plotless novels. Franz Kafka.: ensomhet og fremmedgjøring. Modernistisk i temaet mer enn formen. Joyce – få etterfølgere. Ingen norsk modernistisk roman i denne perioden

10 Modernistisk lyrikk Avantgarde – i fronten! Ezra Pound: ”Make it new! Ikke ”budskap”, men klanger og bilder Imagismen: det nye og friske. Fange bildet (imagio) som fanget virkeligheten. Akmeismen: det konkrete og livsnære. Poetiske øyeblikksbilder. Vekk fra symboler og det abstrakte Dadaisme, Triztan Tzara: Dadaist manifest 1918 (s. 373) Futurisme: ”brenn bibliotekene og museene”. Kunst for maskinalderen. Larm og lyder. Endte i fascismen. T.S. Eliot: Det golde landet (s.386) Burial of the dead.Burial of the dead. Edith Sødergran: ekspresjonistisk modernisme. Landet som icke er (s. 372)

11 Modernistisk dramatikk Den sene Strindberg: brudd med illusjonsteatret. Et Drømspel. Dadaistiske ”happenings” Luigi Pirandello: ” Når et menneske lever, ser han ikke seg selv. Sett opp et speil foran ham og la ham se seg selv i ferd med å leve. Enten blir han forbauset over sitt eget bilde, eller så vender han seg bort fra det for ikke å se seg selv, eller han spytter på det i avsky, eller han knytter hånden for å slå det i stykker. Med andre ord: det oppstår en krise, og den krisen er mitt teater” Bertolt Brecht: Verfremdung Modernistisk i formen, men hensikten å skape en reaksjon, for i neste omgang å forbedre samfunnet.

12 Modernistisk lyrikk på norsk Etter 1890-tallet, modernismen i dvale Fram til 1960-tallet: tradisjonell lyrikk dominerende. Øverlands sterke posisjon – 30-tallet: Olaf Bull: tradisjonell i form, modernist i innhold Kristofer Uppdal: ekspresjonistisk. Bloddråpetrall. Nye bilder og sanselighet. Minner om Whitman. Rolf Jacobsen: Jord og jern ”Byens metafysikk” s Begeistret over byen og den moderne verden. Nye ord inn i lyrikken. Fri form. Jacobsen etter krigen mer skeptisk til moderniteten. Gunvor Hofmo, Paal Brekke, Astrid Tollefsen, Tarjei Vesaas: splintret form for en ny tid Tungetaledebatten: ”en strøm av ullent snakk og høystemt abrakadabra”

13 Den nye modernismen 1960-tallet: vekk fra etterkrigstidens dysterhet og alvor Nyenkelt. Jan Erik Vold. Kulturuke JEV: morsom og leken form. Men også dypt alvor. Siden 1960-tallet: ”alle” poeter skriver i fri form. Den tradisjonelle formen lever videre i sangtekster. Det høystemte (Stein Mehren) og det tullete om hverandre.

14 Modernistisk prosa på norsk Psykoanalysen tvinger fram ny form. Det drømaktige, fragmentariske, forbudte. Stream of consciousness. Men likevel: opplysning er målet tallet: Rolf Stenersen. ”Ambra” (s oppgavene) og Aksel Sandemose (408 + oppgaver) Etterkrigstiden: den tradisjonelle romanen står fjellstøtt! Tarjei Vesaas: språkets begrensninger. Særegen stemme. Dag Solstad: ”Det er min erfaring at det er umulig for mennesker å innse at deres liv er uten håp, at det de satser alle sine krefter, all sin lengsel, alle sine drømmer på, på forhånd er dømt til å mislykkes. De kan ikke tro det. Om så alle kjensgjerninger taler for det, kan de fremdeles ikke tro det – da er de ikke mennesker lenger” (Emigrantene)

15 Solstads forfatterskap 1960-tallet: ”Vil ikke gi kaffekjelen vinger”. Det enkle og konkrete. Irr! Grønt!: Det splittede jeg-et. Rollespillet. (s. 135) Sentralt tema i hele forfatterskapet: frihetens umulighet tallet: Arild Asnes (s. 135). Kina- den siste utopien tallet: Gymnaslærer Pedersen. Roman tallet: Ellevte roman. Bok18. Genanse og verdighet. Professor Andersens natt Middelaldrende menn som møter veggen. Alvor, men også humor. (s.136)

16 Modernistisk prosa Sosialmodernisme: Kjartan Fløgstad. Det høye og det lave. Populærkulturen. Språk og virkelighet. ”Diktinga prøver ikke å seie ”sanninga”, men å utforske sanning og løgn som uskiljelige delar av den samla ordlyden i samfunnet”. Postmodernismen: Jan Kjærstad. De små fortellingene. Fragmentert virkelighetsoppfatning. Den medieskapte virkeligheten. ”Rand” som tidstypisk: ”de store fortellingene” er døde. Hva med moralen? Lavmælt modernisme: Jon Fosse. Stream of consciousness. S. 144.

17 Modernistisk dramatikk Ibsen-tradisjonen svært dominerende i Norge. Illusjonsteater. Bjørneboe: Brecht-inspirasjon. Verfremdung-effekter.Til lykke med dagen på nett. I dag: modernistisk form også i de klassiske stykkene.

18 Modernitet og modernisme side om side Etterkrigstiden: sammenbrudd og optimisme – på samme tid Paris: Eksistensialisme og absurdisme Den absurde virkelighet. Albert Camus: ”Det finnes bare ett virkelig filosofisk spørsmål: det er selvmordet. Å avgjøre om livet er verdt eller ikke verdt å leve, det er å svare på livets fundamentale spørsmål”. Livet er absurd og meningsløst. Likevel: Man må anta at Sisyfos er lykkelig. Samuel Beckett: Kan man le av det absurde? Absurdteater Simone de Beauvoir: ”Man er ikke født kvinne – man blir det” (453). Livet uten mening. Mennesket må selv skape mening. Dømt til frihet.

19 Konklusjon Det moderne prosjektet fortsatt levende: jf. Litteraturfestivalen Litteraturens oppgave å bidra til en bedre verden Pedagogisk utfordring: ”det moderne” og modernismen ikke det samme. Nøkkelbegrepene må på plass: litteraturen skal ses i lys av disse. Må ikke bli en tvangstrøye! Tekster kan leses selvstendig. Jf. lesemetodene Spenn 2


Laste ned ppt "Spenn 3: Da verden ble moderne I dette kapitlet skal du lære mer om det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google