Educational pathways of minority youth: Intersections of gender, class and ethnicity Prosjektleder: Jon Lauglo, NOVA / Ped.Uio / Nifu-Step Prosjektmedarbeidere:

Presentasjon om: "Educational pathways of minority youth: Intersections of gender, class and ethnicity Prosjektleder: Jon Lauglo, NOVA / Ped.Uio / Nifu-Step Prosjektmedarbeidere:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Educational pathways of minority youth: Intersections of gender, class and ethnicity Prosjektleder: Jon Lauglo, NOVA / Ped.Uio / Nifu-Step Prosjektmedarbeidere: Forsker Kristinn Hegna, NOVA Stipendiat Ingrid Smette, NOVA

2 Bakgrunn for prosjektet Betydningen av fullført utdanning for integrasjon i arbeidslivet av etniske minoriteter Økende andeler unge med innvandrerbakgrunn i høyere utdanning. Samtidig: urovekkende høye andeler som dropper ut av videregående skole Høye ambisjoner, dårligere skoleresultater Store variasjoner avhengig av kjønn, sosial bakgrunn og etnisk bakgrunn Hva skjer?

3 Problemstillinger Å beskrive og forklare forskjeller i, og utviklingen av, utdanningsønsker/-aspirasjoner og valg av videregående opplæring mellom unge gutter og jenter med ulik sosial og etnisk bakgrunn –Utvikling over tid –Betydningen av ulike typer sosiale, kulturelle, strukturelle ressurser –Betydningen av opplevelse av inklusjon/eksklusjon, diskriminering –Kjønnede, kulturelle / “etniske”, klassemessige oppfatninger av utdanning og skolegang

4 Datakilder LUNO – Longitudinell ungdomsundersøkelse i Oslo –Inkluderer årskullet i 9. trinn i Oslo høsten 2006, ca 2500 elever –Oppfølging i 10. klasse, 2. trinn i VGS og senere Etnografisk feltarbeid med utgangspunkt i 10. klasser –To flerkulturelle skoler på steder med ulike sosial geografi –Følge elevene fram mot valg av videregående skole, ny kontakt når de har begynt på videregående

5 Utfordringer Å kategorisere ungdom uten å essensialisere –Minoritetsungdom, innvandrerungdom, annengenerasjons…, etnisk minoritetsungdom, etterkommere… –Fokus på etnisitet (”landbakgrunn”): Skjuler forskjeller innad, skjuler sosiale/strukturelle forskjeller, likhetstrekk med en form for rasisme, legitimerer ”rasistiske” konklusjoner –Andre skillelinjer: Botid i Norge, egen og familiens språkkompetanse, sosial integrasjon/kapital i forhold til ”norske” ungdommer og familier, erfaring med rasisme/diskriminering. –Viktigste skillelinjer: kjønn og sosial bakgrunn

6 Utfordringer Hvordan studere interseksjonalitet? – et teoretisk perspektiv, to metodologiske tilnærminger I det kvalitative materialet – er noen ulikhetsdimensjoner enklere å observere enn andre? I det kvantitative materialet – hvordan oppnå mer enn en additiv tilnærming? Hvordan integrere kunnskapen fra de to kildene?