Brukerundersøkelse for formater og tjenester Metereologisk Institutt, Norsk Polarinstitut og Havforskningsinstituttet med hjelp av Sjøkartverket.

Presentasjon om: "Brukerundersøkelse for formater og tjenester Metereologisk Institutt, Norsk Polarinstitut og Havforskningsinstituttet med hjelp av Sjøkartverket."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Brukerundersøkelse for formater og tjenester Metereologisk Institutt, Norsk Polarinstitut og Havforskningsinstituttet med hjelp av Sjøkartverket.

3 Brukerundersøkelse for formater og tjenester Formål å avdekke nåtilstanden og fremtidige krav til formater og tjenester knyttet til datasettene. Besvart av 15 av partnerene. 5 hoveddeler 1.Dagens forvaltning 2.Fremtidig forvaltning 3.Eksisterende egen infrastruktur 4.Bruk av eksterne data 5.Ønsker for fremtidig infrastruktur

4 Hvilke forpliktende samarbeid for utveksling av data kjenner du til at din organisasjon er med i?

5 I hvor stor grad en har innført formelle rutiner for at feilretting går tilbake til originaldata og at det føres logger for slike rettinger? Ikke så gale som fryktet, men likevel noe en med fordel kan sette fokus på.

6 Hvilke metoder for langtidslagring bruker din organisasjon i dag? Den lave andelen som i dag lagrer sine data utomhus er et argument for et tilbud om sentral lagring ved NMD

7 Hvordan er din organisasjons datapolitikk i dag? 40% har ingen vedtatt datapolitikk i dag. Det er tydelig et behov for å få til en bevisstgjøring i organisasjonene for å lette det formelle arbeidet med å gjøre data tilgjengelig. Trenden mot åpen datapolitikk er tydelig.

8 Har dere en vedtatt lisens for bruk av data i dag? Her kan det være verdt at vi tenker over om vi kan anbefale noen standardlisenser og lager en enkel veiledning på hva lisensene betyr i praksis. Uten faste lisenser og datapolitikk er det tungvindt å avklare om en kan levere ut data eller ikke. Det gir mer byråkrati og forsinker prosessen. En særegen lisens i prosaform kan gi misforståelser. Det kan være verdt å se litt på lisensmodell utviklet gjennom Inspire. http://inspire.jrc.ec.europa.eu/reports/ImplementingRules/DataandServiceS haring/D4.9_Draft_IR_Data_and_Service_sharing_v2.0.pdfhttp://inspire.jrc.ec.europa.eu/reports/ImplementingRules/DataandServiceS haring/D4.9_Draft_IR_Data_and_Service_sharing_v2.0.pdf Annex B og C

9 Tilgang til data uten å registrere seg? Tydelig et ønske om en skal lage til et system for brukerregistrering. Det er ikke dermed sagt at en ønsker å bruke et slikt system på det enkelte datasett.

10 Hvor blir din organisasjons data brukt? En forventer økning i antallet som utveksler data eksternt, men overraskende nok forventer færre av partnerene at deres data kommer til å inngå i eksterne produksjonskjeder.

11 Hvordan lagres data?

12 Filformater brukt internt i lagring/arkivering Det kan diskuteres om alle de oppgitte svarene er filformater, men alle avgitte svar er tatt med.

13 Filformater som tilbys eksterne brukere Igjen kan det diskuteres om alle avgitte svar er filformater. Svar avgitt i 3b) er tatt med for oversiktens skyld.

14 Filformat på eksterne datasett som vi benytter oss av Svar avgitt i 3b og 3c er tatt med for ovesiktens skyld.

15 Bruk av kontrollert vokabular Det ser ikke ut til at det i stor grad brukes kontrollerte vokabular til registrering av metadata. Dette er gjerne noe vi bør være oppmerksom på fremover.

16 Hvilke dokumentasjonsstandarder for datasett bruker dere i dag?

17 Metode som gir eksterne brukere tilgang til dokumentasjon av datasett

18 Metoder for tilgang til datasett

19

20

21 Hvor ofte benyttes eksterne datasett operasjonelt I dag bruker en tredjedel av partnere eksterne data operasjonelt.

22 Ønsker for fremtidig infrastruktur Hvordan ønsker dere å dere å benytte data som dere får tilgang til gjennom infrastrukturen? 80% ønsker å laste ned data for videre bearbeiding, mens kun 53% av partnerene ønsker visning.