Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

«Organizational crimes» «Total Institutions» og «The Heart of Darkness» Apropos Clegg et.al.(Chap. VI), Bauman, du Gay & Weber Torben Hviid Nielsen Okt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "«Organizational crimes» «Total Institutions» og «The Heart of Darkness» Apropos Clegg et.al.(Chap. VI), Bauman, du Gay & Weber Torben Hviid Nielsen Okt."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Organizational crimes» «Total Institutions» og «The Heart of Darkness» Apropos Clegg et.al.(Chap. VI), Bauman, du Gay & Weber Torben Hviid Nielsen Okt. 2015

2 «Organizational crimes» - iflg. Clegg et. al. «In a science devoted to understanding how organizations do what they do, the organizational crimes of the century remain largely a black hole, a vast empty space, a void of intellectual nothing…» (181)

3 Motto og lærdom - ifg. Clegg et. al. Metodisk motto «Extremes serve to demonstrate that interruptions to normalcy and taken-for-granted assumptions are not some deviation from normal but regular, albeit unpredictable, occurrences» (143) Lærdom «Power over»: 1. Destroy the possibility of concerted action 2. and the capacity to resist diminishes 3. and domination fills the near horizon» (183)

4 Outline 1. Clegg et. al. om magt og totale institution 2. - I forlængelse af: a) Gofmann om asyl og Foucault om panopticon b) Hannah Arendt om Eichman og «banale ondskab» 3. Bauman om Holocaust som total institution. Et tankekort i.Tre ”organisasjonsformer” ii.To ”mekanismer” iii.Barrierer og forhindringer 4. Summary: Clegg om 20 Techniques of power 5. Paul du Gays kritik og alternativ 6. Tre gange Weber: Idealtypen, teknisk overlegenhed og bureaukratiets jernbur.

5 1. Total institutional power - Clegg et al. Chap 6. Total institutional power Holocaust as total institution. The uniqueness of the Holocaust is that it was organized and industrialized mass murder, not pure hate, hysteria or collective vengeance and ”cleansing” (164) The same mode of organization (e.g. bureaucracy) can assist the perpetrators as well as the victims (164) Fig 6.1, 161

6 (1. Den «falske» syntese: Cleggs polemik. «Power over» as «power to») Tysk modernitetskritik: Power OVER Macht: the possibility of imposing one’s will upon the behavior of other persons Herrschaft: the propability that a command … will be obeyed Betoner konflikt Amerikansk funktionalisme: Power TO Power as mean to efficiency Herrschaft oversættes ofte som Authority (myndighed) Betoner konsensus Holocaust som eksempel på magt som «magt OVER», hvad bureaukrati, autoritet, effektivitet etc. også kan bruges til.

7 2. - I forlengelse av asylums og panopticons Goffman on action: Asylums A natural experiment on what can be done to the self Habits constructed through symbolic interactions Ex.: - professional army - boarding schools - retreats - punitive organizations Foucault on design: Panopticons An inspecting gaze which each individual under its own weight will end by interiorising to the point that he is his own overseer Clegg et. Al. :

8 2. I forlengelse av ”banale ondskap” Eichmann Hannah Arendt om Eichmann ”Banal ondskap” Ikke noe uhyre av umenneskelighet ”En lovlydig borgers plikt” Ingen motiver, bortsett fra en overordentlig omsorg for sin personlige fremgang Tankeløshet kan volde større fordervelse enn alskens onde instinkter

9 2. Arendt om «en lovlydig borgers plikter» (Kap. 8) Eichmann «gjorde sine plikt, som han stadig gjentok til politiet og i retten; han adlød ikke bare ordre, han adlød også loven» (139). «I «det tredje rike» hadd det onde mistet den karakter som får de fleste til å dra kjensel på det, nemlig karakteren av fristelse» (152)

10 2. Arendt om «jødenes medvirkning». Kap. 7. «De jødiske ledernes rolle ved tilintetgjørelsen av deres eget folk er for en jøde det mest dystre kapitel i hele denne dystre historie» (124) «Med få unntak var (det) den jødiske administrasjonen som sørget for å navngi dem som skulle sendes i døden» (126) «.. Det totale moralske sammenbruddet … ikke bare blant dem som drev forfølgelsen, men også blant ofrene» (131)

11 3. Bauman: - Holocaust, en moderne blanding av ingeniørkunst og makt? ”Denne morderiske blandingen var sammensatt av: - en typisk moderne ambisjon om sosial planlegging og ingeniørkunst, - ispedd en typisk moderne konsentrasjon av makt, ressurser og organisasjonstalent” Bauman, 2005: 121

12 3. Holocaust: - Fra pogrom over stormtropper til Auschwitz ”Pøbelvelde”: Krystalnatten Face-to-face: SS-stormtropper Bureaukratisk -industrielt: Auschwitz

13 Fire andre «totale institutioner»,»organizational crimes» - iflg. Clegg et. al 1. The Magdalene Laundries ( ) 2. The Stolen Generation ( ) 3. German Democratic Republik ( ) 4. Abu Ghraib ( )

14 3. Holocaust som mulig «lærebok i vitenskapelig bedriftsledelse»? - iflg. Bauman ”Historien om organiseringen av Holocast kunne uten vanskeligheter brukes som lærebok i vitenskapelig bedriftsledelse. Hvis det ikke hadde vært for den moralske og politiske fordømmelse av formålet som ble pålagt verden ved gjerningsmennenes militære nederlag, ville den blitt en lærebok. Det ville ikke ha manglet fremragende akademikere som ville ha kappes om å forske og å generalisere erfaringen til beste for en mer avansert organisering av menneskelivet”. (2005: 202)

15 3. - Holocaust som «biprodukt», ”uforutset konsekvens” ”Holocaust som: - et biprodukt av den moderne trang til en fullt planlagt, fullt kontrollert verden som oppstår så snart denne trangen er helt ute av kontroll og går amok - en ”uforutsett konsekvens” av ”fornuftens tiltagende enevoldsstyre som Weber identifiserte som modernitetens sentrale kjennetegn…» (2005: 138 & 44).

16 3. Utfordringen fra Holocaust - Iflg. Bauman Vi vet nu at vi lever i den samme type samfunn som gjorde Holocast mulig, og som ikke hadde noen mekanismer som kunne hindre Holocast i å finne sted. Tankeprosesser som ved sin egen indre logikk kan føre til genocidale prosjekter, og de tekniske ressurser som tillater at slike prosjekter blir satt ut i livet, har ikke bare vist seg a være fullt i samsvar med den moderne sivilisasjon, men er betinget, skapt og forsynt av den. Hele det kompliserte nettverk av vekter og motvekter, barrierer og hindre som sivilisasjonsprosessen har opprettet, og som vi håper og tror skal beskytte oss mot vold og forpurre all overærgjerrig og hensynsløs maktutfoldelse, har vist seg ineffektive” (2002: 132)

17 3. Utfordringen fra Holocaust - iflg. Bauman ”Politiske og juridiske reaksjoner på naziforbrytelsene førte til et behov for å legitimere at et stort antall mennesker som trofast hadde fulgt sitt eget samfunns normer, ble dømt for umoralske handlinger” ”Etter Holocaust har juridisk praksis, og derfor også moralteorien, måttet vurdere muligheten for at moral kan vise seg som ulydighet mot sosialt aksepterte prinsipper og i handlinger som åpent trosser sosial solidaritet og tilslutning” 2005 (1989):

18 3 a. Et tankekort: «The social nature of evil» Byråkrati Autorisert handling Lydighetens etikk Teknologi Handling Holocaust som rutine Relative privilegier Ideologi Avhumaniserer ofre Cruelty correlates with certain patterns of social interaction much more closely than it does with personality features or other individual idiosyncrasies of the perpetrators. Cruelty is social in its origin much more than it is characterological (1989: 166)

19 3a. Baumans argumenter: - tre forutsetninger 1. Volden bliver autorisert (ved offisielle ordrer som kommer fra lovlig hold) 2. Utøvelsen er rutinemessig (ved å følge fast praksis og nøyaktig angitte roller) 3. Ofrene bliver avhumanisert (ved hjelp av ideologiske definisjoner og indoktrinering) (2005: 58, cf. Kelman)

20 3 a. Tre ”organisationsformer” Byråkrati – og den autoriserte vold Befehlsempfänger: Eichmann om livet etter 8. mai 1945: ”Jeg følte at jeg heretter måtte leve uten fører, et vanskelig liv som individ. Jeg ville ikke motta direktiver fra noen, ingen ordrer og befalinger ville lenger bli overbrakt mig, der ville ikke lenger være noen bestemte retningslinjer å følge” Arendt 1965 (1963): 47

21 3 a. Tre ”organisationsformer” Teknologien - og rutine Det som holdt drapsmaskinene gående, var utelukkende dens egen impuls og rutine Den overordnedes velvilje blir stilt opp mot det frastøtende ved virkningene Å erstatte moralsk med teknisk ansvar ville vært utenkelig uten en nitid funksjonell dissekering og adskillelse av oppgavene 2005 (1989): 146 & 152

22 3 a. Tre ”organisationsformer” ”Ideologien” - og avhumanisering ”Jøden”: prototypen og arketypen for all nonkonformitet, heterodoksi, anomali og avvik (78) Selve ideen om en Endlösung var et resultat av den byråkratiske kultur (51) Jødene var forbildet for Simmels fremmede (94)

23 3 b. To ”mekanismer”: i. Lydighetens etikk – Milgram (VI) Grusomhet korrelerer svakt med gjerningsmennenes personlighetstrekk, mens det korrelerer meget høyt med forholdet mellom autoritet og underkastelse (206) Når relasjonene blir rasjonalisert og gjort teknisk mer fullkomne, øker kapasiteten og effektiviteten for sosialt produsert umenneskelighet (207)

24 3 b. To ”mekanismer”: i. Lydighetens etikk – The Lucifer Effect : Stanford 2004: Abu Ghraib

25 3 b. To ”mekanismer”: ii. Relative privilegier (V) Om å få ofrene til å samarbeide Spillet om å ”redde det som reddes kan” Jødiske organisajoners medansvar Individuell rasjonalitet i den kollektive ødeleggelses tjeneste Selvoppholdelsens rasjonalitet

26 Et tankekort: «The social nature of evil» Byråkrati Autorisert handling Lydighetens etikk Teknologi Handling Holocaust som rutine Relative privilegier Ideologi Avhumaniserer ofre Cruelty correlates with certain patterns of social interaction much more closely than it does with personality features or other individual idiosyncrasies of the perpetrators. Cruelty is social in its origin much more than it is characterological (1989: 166)

27 3 c.Barrierer og forhindringer: - i. demokrati og sivilt samfunn (IV) ”Om vi spør hvilken arvesynd det var som lot dette skje, virker demokratiets sammenbrudd (eller ikke-frembrudd) som det mest overbevisende svar” 158

28 3 c. Barrierer og forhindringer: - ii. Afstanden og «nærhetens etikk» (VII) Emmanuel Levinas Nærhet innebærer ansvar, og ansvar er nærhet (241) Ansvaret blir bragt til taushet når nærheten uthules: det kan til slutt bli erstattet av motvilje når et medmenneskelig subjekt forvandles til en Annen (241) Kap VII.

29 ii. Afstanden. To andre eksempler Strategic bombing og Feuersturm

30 ii. Afstanden. To andre eksempler. - Droner, clean war og collateral damage

31 4. Summary: «Twenty ways of constructing total institutional power relations» Table 6.1 ( )

32 4. A Natural history of Evil: - Three tracks according to Bauman Behavioural conditioning (Holocaust) 2. Individual character 3. Nagasaki syndrome: ”Once a contraption allowing the separation of technological capability from moral imagination is put in place, it becomes self-propelling, self- reinforcing and self-reinvigorating” Bauman, ”Collateral Damage”, 2011:

33 (4. Moral (un)luck?) Bernard Williams Kontrolprincippet og intentioner: «Just as, in the realm of character, it is motive that counts, not style, or power, or endowment, so in action it is not changes actually effected in the world, but intention» Thomas Nagel «…morally at the mercy of fate» Fire typer moral luck: 1. Causal 2. Resultant 3. Constitutive 4. Circumstantial : 20-21

34 5. Paul du Gays kritik: a) Historisk: Nazi-bureaukrati var ikke modern b) Teoretisk: Ingen principiel modsætning mellem instrumentel rationalitet og moralsk vurdering c) Alternativ: i. In Praise of Bureaucracy ii. The Bureaucratic Ethos

35 5. Paul du Gay’s kritik: a. Historisk: Nazi-tyskland som government without adminisyration Ifølge Gay var Nazi-Tyskland en udvikling * «from administration without government…» (Webers kritik af Wilhelminske system) * «…to government without administration» (Gays karakteristik af Nazi). «While Bauman argues that the Nazi bureaucracy was the very epitome of «modernity», the Nazis themselves looked … back to pre-modern times to characterize the conduct they required of state officials … The political discourse of Nazism was cast in the mold of (pre-modern) organic theory of society in which each part expresses the essence of the whole» (51)

36 5. Paul du Gay’s kritik: b. Teoretisk: Weber ikke «instrumental rationality» versus «moral evaluations» «… the dissociation of instrumental rational criteria from moral evaluations of the ends the serve» er hverken korrekt læsning af Weber eller god historieskrivning. * Hviler på romantiske «assumptions about personhood that are totally devoid of historical specificity» (42)…. * «conclusions concerning the ethical and moral emptiness of bureaucratic conduct are the very antithesis of Weber’s own» (41).

37 5 Paul du Gay‘ s alternativ: i. In Praise of Bureaucracy Bureaucratic conduct is: neither «inherently unethical» (the humanist critic, MacIntyre & Bauman), nor «outmoded, anachronistic and irrelevant» (the contemporary managerial discourse, OECD) (ix).

38 5. Paul de Gay’s alternativ: ii. The bureaucratic Ethos «Representative democracy still needs the bureaucratic ethos»: «… the possession of enough skill, status and independence to offer frank and fearless advice about the formulation and implementation of distinctive public purposes and to try to achieve purposes impartially, responsible and with energy if not enthusiasm» (146)

39 6. Tre gange Max Weber a) Idealtypen: Det moderne bureaukratis særlige funktionsmåde b) Ethos: Bureaukratiets «rent tekniske overlegenhed» c) Kritikken: «Bureaukratiets jernbur».

40 Tre gange Weber: a. Idealtypen. Det moderne bureaukratis særlige funktionsmåde 1. Faste kompetenceområder fastsat gennem regler 2. Embedshierarki, højere myndighed fører tilsyn med lavere 3. Skrevne akter og kontor 4. Forudsætter normalt faglig skolering 5. Beslag på al embedsmandens arbejdskraft 6. Embede i overensstemmelse med regler II, 63-65

41 Tre gange Weber: b. Ethos. Bureaukratiets «rent tekniske overlegenhed» «Præcision, hurtighed, entydighed, aktkundskab, kontinuitet, diskretion, ensartethed, streng underordning, reduktion af friktion samt fagige og personlige omkostninger» «De helt stor moderne kapitalistiske foretagender er selv normalt uforlignelige modeller af streng bureaukratisk organisation» II, 81 & 82

42 Tre gange Weber: c. «bureaukratiets jernbur» «Hvor bureaukratiseringen af forvaltningen er blevet fuldstændigt gennemført, er der skabt en form for herredømmerelation, der i praksis er så godt som ubrydelig. Den enkelte embedsmand kan ikke sno sig du af det apparat, som han er spændt fast i» ««Fremtidens socialisme» er en frase, der dækker over rationalisering af økonomien gennem yderligere bureaukratisering, kombineret med forvaltning ved hjælp af interesseorganisationer» II, 95 I, 178

43 Summary 1. Clegg et. al. om magt og totale institution 2. - I forlængelse af: a) Gofmann om asyl og Foucault om panopticon b) Hannah Arendt om Eichman og «banale ondskab» 3. Bauman om Holocaust som total institution. Et tankekort i.Tre ”organisasjonsformer” ii.To ”mekanismer” iii.Barrierer og forhindringer 4. Summary: Clegg om 20 Techniques of power 5. Paul du Gays kritik og alternativ 6. Tre gange Weber: Idealtypen, teknisk overlegenhed og bureaukratiets jernbur.


Laste ned ppt "«Organizational crimes» «Total Institutions» og «The Heart of Darkness» Apropos Clegg et.al.(Chap. VI), Bauman, du Gay & Weber Torben Hviid Nielsen Okt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google