Fiske i elv og sjø. Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?

Presentasjon om: "Fiske i elv og sjø. Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fiske i elv og sjø

2 Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?

3 Det handler om: Identitet for Norge som nasjon, både naturmessig og kulturelt. Opplevelser. En ressurs. Ansvar for å ivareta naturens mangfold ovenfor kommende generasjoner. Er forpliktet etter internasjonale avtaler *

4 Fiske med faststående redskaper i sjø. – kilenot eneste tillatte redskap. Dorging i sjø og fiske i sjø fra land etter laks og sjø-ørret. Fiske i elv med stang * Det er i hovedsak tre aktiviteter tilknyttet laksefiske:

5 Hvem skal få lov til å utnytte denne unike ressursen?

6 Sjølaksefiske med faststående redskap

7 Tradisjonelt og historisk har det vært fisket like mye i sjø som i elv, mens det siste desenniet har vist en nedgang i sjø i forhold til i elv og er nå ca. 80-20 i elvas favør. Dette har vært en villet utvikling hos de bestemmende myndigheter ut fra en massiv lobbing/påvirkning fra elveoppsittere, sportfiskeorganisasjoner og turistnæring opp mot fylkesmenn, departement og direktorat. Hovedargumentet har vært at elvefisket rent samfunnsøkonomisk og sosioøkonomisk har vært sjølaksefisket overlegen *

8 Grunneierrettighetene som gjelder i sjø og elv er likelydende og nedfelt i norsk lov, men økonomiske forhold har gitt inntrykk av at elvefisket således er mer verdt å ta vare på. Sjølaksefiske har tradisjoner tilbake til tidlig 1800 tall, mens elvefisket startet i Norge mot slutten av 1800 tallet. I NOU av 1999 vedrørende vill-laksen, villaksutvalget, konkluderte man med at skulle uttaket av laks reduseres burde det skje en byrdefordeling mellom elv og sjø, - så har ikke skjedd *

9 Sjølaksefisket er i dag sterkt regulert og det er ikke faststående bruk i sjøen i den perioden hovedtyngden av laks kommer til kysten, dvs i april- mai-juni. Fisket starter 15. juli og slutter 4. aug, inklusiv helgefredning. Dette betyr 12 dagers fisketid. Nord om Saltenfjorden er fisketiden 6 dager. I Skjærstadfjorden er sjølaksefiske forbudt *

10 Redskapstype og maskestørrelse er klart definert og fangstdagbok må føres og innsendes. Antall utøvere er sterkt redusert og utøves i dag av noen få personer i Salten *

11 Hvorfor opprettholde et sjølaksefiske? Sjølaksefisket er en del av vår kystkultur, med lengre tradisjoner enn elvefisket Sjølaksefisket med faststående redskap er det eneste som kan forsyne et marked med ekte laks. Det er det mest humane laksefisket som utøves. Rask vei fra fangst til avliving *

12 Det er det fiske man kan drive selektivt, dvs sette ut ønsket fisk med tilnærmet 100 % overlevelse. Det er det fiske etter laks som gir den beste kvaliteten *

13 Forvaltningen har gått ut på å utsette oppstart og redusere fisketid, en uthalingstaktikk for å ende opp med totalforbud. Fylkesmannen har foreslått stopp i flere omganger, men direktoratet har inntil videre sagt nei. Kilnotfisket kan også være en bidragsyter til kultiveringen i elvene, ved ivaretagelse av levende gytefisk i saltvann *

14 Kan reguleres på følgende måte: Innsiget estimeres gjennom overvåking av elvene i april og mai og fiskestart samtidig som elvefisket når gytebestandsmålet er under kontroll. Helgefredning beholdes *

15 Kvote tildeles den enkelte kilenot etter statistikk/historisk fangst og årets beregnede innsig Utslepp og merking av all laks over 10 kg. Løpende rapportering til et lakseråd som håndterer både sjø og elvefisket. Midtsesongevaluering av bestand, øking/minking av kvoter *

16 Dorging i sjø/fiske fra land i sjø.

17 Er et fiske som kan bedrives året rundt med toppsesong vår/sommer. Tillatt med 2 stenger pr båt og ikke nærmere munning til laksevassdrag enn 100 m. Et utbredt fiske, spesielt på sjøørret og spesielt konsentrert om Skjerstadfjorden i Salten. Minstemål 30 cm *

18 Uttaket av laks er sannsynligvis marginalt, da laksen er vesentlig verre å få på dorg enn sjø-ørreten. Uttaket av ørret, spesielt i Skjærstadfjorden burde kanskje undersøkes nærmere. Man vet lite om uttakets omfang og hvilken betydning dette har for bestanden. En aktivitet som har eksplodert i omfang og som er veldig populær i sportsfiskemiljøer *

19 Elvefiske

20 Det desidert mest utbredte og populære fiske etter laks i Norge. Utøves av tusenvis av sportsfiskere. Er et betydelig næringsgrunnlag for elveeiere og supplerende støttefunksjoner. Verdien estimeres til samlet rundt 1,4 mrd. i omsetning. I Beiarn ca.10-15 mill. En opplevelseverdi som er unik og en livstil for mange sportsfiskeentusiaster *

21 Reguleres med fisketid, personlige kvoter, fiskestørrelse, fang og slipp. Det fiskes med flue, mark, reke og sluk alt etter spesifikke bestemmelser i hver enkelt elv. Fang og slipp er innført i mange elver og er blitt et akseptert forvaltningsprinsipp. NJFF har på sitt siste landsmøte gitt en betinget aksept for prinsippet *

22 Er dagens forvaltning fornuftig over tid? Den er lite miljøvennlig, ressursødende, favoriserer tilreisende med vansker med å ivareta fangsten og rekrutering hemmes. Sesongen 2015 viser med all tydelighet hvor lite man vet om laksens syklus m.h.t. størrelse på innsig og størrelsesfordeling *

23 Forvaltning. Skaffe seg kunnskap om innsigets omfang, dvs oppgangen i elvene. Start fisket både i sjø og elv når elvene har nådd et fangstbart overskudd. Sette en totalkvote som evalueres jevnlig, og stoppe fisket når kvoten er tatt *

24 Følge oppgangen gjennom sesongen slik at man unngår overbeskatning. Kutte alle finurlige ordninger gjeldende kvote pr fisker med daglig fangstbegrensning, størrelsebegrensninger ol. Man bør heller praktisere «føre var prinsippet» ved fastsetting av kvote. Kutt ut fang og slipp og heller tilrettelegge for ivaretagelse og foredling av fangst *

25 Hva vil vi som brukere? Få kontroll med de faktorer som er mulig å få kontroll på, og som påvirker bestandene. Uttak, og ikke minst lakselus og rømming. Øke innsiget til våre elver gjennom en systematisk kultivering En adgang til våre elver til en akseptabel pris. Ved kalking/rotenonbehandling finansiert av det offentlige bør det ligge et krav om allmenhetens adgang *

26 Allmenhetens adgang er et bærende prinsipp i NJFF`s verdigrunnlag. En aksept for at de ulike fangstaktiviteter har sin berettigelse og at de tas hensyn til i forvaltningen *

27 Hva bør være målsettingen? Igangsette et målrettet kultiveringsarbeid som finansieres fra et fond bygd opp av midler fra oppsittere, sportsfiskerne, sjølaksefiskere og oppdrettsnæringen. Samordne lakseforvaltningen av både sjø og elvefisket i et organ, sammensatt av brukerinteresser, eierinteresser og offentlig forvaltningsmyndighet, for derigjennom lage en langsiktig strategi for utvikling av bestand, fangst, rapportering, oppfølging *

28 Er det en fremtid i laksefisket for denne krabaten? Jeg sier bare: «Qvi, Virri, Verra» Takk for meg!