HØYSKOLE ELLER UNIVERSITET DET NESTE??? Vg3 MK, ID og AA.

Presentasjon om: "HØYSKOLE ELLER UNIVERSITET DET NESTE??? Vg3 MK, ID og AA."— Utskrift av presentasjonen:

1 HØYSKOLE ELLER UNIVERSITET DET NESTE??? Vg3 MK, ID og AA.

2 Universitet eller høgskole? Universitet: Tradisjonelt institusjonene som har gitt den høyeste akademiske utdanningen; ofte doktorgradsnivå i tillegg til bachelor og master Større forelesningsgrupper Må klare å finne fram i systemet selv Høgskoler: Tilbyr i hovedsak Bachelor og masterutdanniger, men noen også ph.d Oftest klasseorganisert Tradisjonelt hatt mange utdanninger som gir yrkesbetegnelse, men blir mer likt universitetene Det kan være mulig å sette sammen en utdanning med deler fra både høgskole og universitet, men sjekk med de aktuelle studiestedene på forhånd!

3 Noen begreper: Høgskolekandidat - to-årig yrkesrettet utdanning (bygger ofte på fagbrev/teknisk fagskole) Bachelor – 3-årig studium Master – 5 årig studium ph.d./ dr.philos. = doktorgrad (Doktorgraden er normert til tre års forskningsinnsats, som regel fordelt over fire år med 25 pst. lønnet pliktarbeid) Som yrkesutdanning defineres nå kun allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag, - fireårige utdanninger Studiepoeng = en måte å klasifisere lengden på studiet på. (3 studiepoeng = 1 vekttall) Årsstudium = 60 studiepoeng (tidl. 20 vekttall) Halvtårs studium = 30 studiepoeng (tidl. 10 vekttall)

4 Profesjonsutdanninger – Utdanning som gir en beskyttet tittel, eks: Candidata/candidatus medicinae (cand.med.), normert studietid 6 år. Lege. Candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.), normert studietid 6 år. Psykolog, Candidata/candidatus theologiae (cand.theol.), normert studietid 6 år. Teolog/Prest. Candidata/candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.) Veterinær. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. Doctor philosophiae (dr.philos.). Bachelor, master og p.hd er beskyttede betegnelser. Tidligere sivilingeniør, siviløkonom osv benevnes nå: “master of” + fagområde.

5 Poengberegning for inntak til høyskole/universitet: Samlet poengsum utgjøres av: Karakterpoeng + Fordypningspoeng + Realfagspoeng_ + evt. kjønnspoeng_ = Skolepoeng = Primærvitnemålskvote. Tilleggspoeng kan gis til de som kommer utenfor primærvitnemålskvoten = ordinær kvote.

6 Førstegangsvitnmål: Søkeren fyller ikke mer enn 21 år i søknadsåret, og vitnemålet er uten forbedrede karakterer etter at vgs er avsluttet innen normert tid. Har fullført og bestått utdanninga innen normert opplæringstid på 3 år. (Unntak: Inntil ett år internasjonal utveksling, Inntil ett år ved omvalg av grunnkurs, Inntil 2 års sykdomsavbrudd.) Førstegangsvitnemålkvoten har oftest litt lavere poengsum for opptak når studiet har stor søkning. Det er mulig å levere både primærvitnemål og forbedret vitnemål ved søking. 50% av plassene er satt av til søkere med førstegangsvitnemål, fra og med skoleåret 2009-2010.

7 Poengberegning fortsetter: Karakterpoeng: Middelverdien av karakterene i hvert fag, standpunktkarakter(er) og eksamens- karakter(er) regnes ut og legges sammen. Del på antall fag (avsluttende) = middelverdien av karakterene fra alle fagene, med to desimaler. Dette tallet multipliseres med 10.

8 Poengberegning forts.: Realfagspoeng: Får inntil 4 poeng totalt, for fagene teknologi og forskningslære, biologi, kjemi, fysikk og matematikk. Fra skoleåret 2009-2010 gir programfag på området realfag 0,5 poeng både på 2. og 3. året, med unntak av fysikk 2 og matematikk R2(tredje års nivået), som gir 1 poeng.

9 Poengberegning forts.: Tilleggspoeng: 2 alderspoeng per år i inntil 4 år, fra og med fylte 20 år, for søkere utenom primærvitnemålskvoten/førstegangsvitnemål. = Maks. 8 poeng. Inntil 2 tilleggspoeng (fra studieåret 2009-2010) for studier. (Studium tilsvarende 1 år (60 studie-poeng), 1 år folkehøgskole, eller militær/sivil førstegangstjeneste.)

10 Poengkvoter til høyskole/universitet: Primærvitnemåls-kvote: 50% av alle studieplassene tilbys søkere i førstegangsvitnemålskvoten. Unntak: Hottelladministrasjon, Kjøkken og restaurantledelse, Dyrepleierutdanning, Husøkonom, Kostøkonom, m.fl. Andre kvoter: For spesielle søkergrupper f.eks: Regionale kvoter, Samiske kvoter, Forkurskvoter og andre kurskvoter; aspirantkvote, Spesielle kvoter for bestemte studium; søkere med minst 1/2-års praksis, Søkere innstilt av andre instanser (kjøpte plasser), underrepresentert kjønn, dramafaglig kvote ol..

11 Spesielle krav ved opptak til høyere utdanning: Spesielle fagkrav (spesiell studiekompetanse) : Eks.: krav om i hovedsak bestemte realfag + noe innen språk. (Tolking, oversetting og tilsvarende) Karakterkrav: Eks.: Eksamen i begge målformer, og minst karakteren 3 i Norsk, og matematikk (3+5 timer), samt minst 35 skolepoeng for opptak til lærerutdanninger. Opptaksprøver: Forsvaret, kunstfaglige utd., m.fl. Politiattest (for å kunne delta i praksisopplæring eller klinisk opplæring innenfor en rekke høyere utdanninger.) Tuberkulinprøve og MRSA (lærer- og helsefaglige utdanninger)

12 Søknad via samordna opptak: Søkerinformasjon Frister og prosedyrer Du må følge alle aktuelle frister og prosedyrer som gjelder din søknad for at du skal bli med i opptaket. > 1. MARS: Søknadsfrist Søknadsfristen gjelder kun for spesielle søkergrupper > 15. APRIL: Søknadsfrist Søknadsfrist for alle som ikke faller inn under 1. mars-fristen > MAI/JUNI: Omslagsark Omslagsark sendes ut puljevis fra april og fram til 1. juni > 1. JULI: Omprioritering Siste frist for å omprioritere studieønskene > 1. JULI: Ettersending Siste frist for å ettersende vitnemål og attester for 2008 > 1. MARS: Søknadsfrist > 15. APRIL: Søknadsfrist > MAI/JUNI: Omslagsark > 1. JULI: Omprioritering > 1. JULI: Ettersending > 10. JULI: Adresseendring Siste frist for å ettersende endret adresse > 20. JULI: Restetorget Ledige studieplasser etter hovedopptaket legges ut på Restetorget, - alle kan søke på disse. > 20. JULI: Hovedopptak > 10. JULI: Adresseendring > 20. JULI: Restetorget > 20. JULI: Hovedopptak - 26. JULI: Svarfrist Svar på søknaden er tilgjengelig på nett evt. papir. - 26. JULI: Svarfrist > 29. JULI: Nasjonalt suppleringsopptak Nasjonalt suppleringsopptak til enkelte studier. > ca 5. AUGUST.: Lokalt suppleringsopptak Lokalt suppleringsopptak til enkelte studier > ca 5. AUGUST.: Lokalt suppleringsopptak

13 SO-søkerinformasjon: > Dokumentasjon Under er en alfabetsik oversikt over ulike typer dokumentasjon som kreves vedlagt omslagsarket for at søknaden din skal bli godkjent for behandling. Fagopplæring Folkehøgskole Forbedringer Forkurs Fullført og bestått 3-årig videregående skole Høyere utdanning Minoritetsbakgrunn Militærtjeneste Navneskifte Nord-Norsk kvotetilknytning Omsorgsarbeid Praksis > Dokumentasjon Fagopplæring Folkehøgskole Forbedringer Forkurs Fullført og bestått 3-årig videregående skole Høyere utdanning Minoritetsbakgrunn Militærtjeneste Navneskifte Nord-Norsk kvotetilknytning Omsorgsarbeid Praksis Primærvitnemål Regionale kvoter Relevant praksis Reservering av studieplass Samisk tilknytning Siviltjeneste Skifte av høgskole Spesiell vurdering Tidlig opptak Utenlandsk utdanning Yrkesfaglig kvote Navneskifte Nord-Norsk kvotetilknytning Omsorgsarbeid Praksis Primærvitnemål Regionale kvoter Relevant praksis Reservering av studieplass Samisk tilknytning Siviltjeneste Skifte av høgskole Spesiell vurdering Tidlig opptak Utenlandsk utdanning Yrkesfaglig kvoteNavneskifte Nord-Norsk kvotetilknytning Omsorgsarbeid Praksis

14 Søkerinformasjon Læresteder og studier Her kan du lete etter aktuelle utdanninger i SO 2008 ved å sette inn dine egne søkeord, velge utdanningsområde og/eller lærested. Søkeord, treff og lister En kortere søketekst, som "økonom" gir flere treff enn en mer nøyaktig tekst, som "kostøkonom". Resultatet kommer som en liste over de studier eller læresteder som passer ditt søk. På lista finnes bl.a. en oversikt over krav som stilles for opptak. Legg studiet på nettskjema Hvis du først åpner eller lager nettsøknad kan du klikke direkte på den sekssiffrede studiekoden i lærestedstabellene for å legge studiet inn på søknaden. Etter søknadsfristen 15. april er det ikke mulig å føre opp nye studier på nettsøknaden. Du kan omprioritere de studiene du allerede har på skjemaet fram til 1. juli.søknadsfristen 15. april1. juli

15 www.samordnaopptak.no: Nettsøknaden for SO åpner ca 1. februar. Studier utenfor SO kan ha åpnet tidligere for søking.

16 Studietilbud som ikke er med i SO: Mange studier med opptaksprøve. Kan ha tidligere søknadsfrist enn 15. april Eks.: Fleste kunstfaglige/kreative utdaninger, politihøgskolen (4. des.), forsvarets utdanninger, arkitektutdanning ved arkitekthøgskolen i Oslo og Bergen, idrettshøgskolen med flere. Må søke direkte til de aktuelle studiestedene. Høyere utdanninger i utlandet har andre opptakskrav og frister enn norske studiesteder!

17 Utveksling til utlandet Du har rett på utveksling i utlandet, til sammen inntil ½-år, i løpet av et 3-årig studium. Forhør deg med utdanningsstedet om hvilke tilbud de har, før du søker. (Evt. om og hvordan du kan få oppfylt spesielle ønsker ift land/studiested for slik “utveksling”.)

18 Andre alternativer? Militær eller sivil førstegangstjeneste, http://www.mil.no/ http://www.mil.no/ Folkehøgskole, www.folkehogskolen.no www.folkehogskolen.no Au pair, http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2651 http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2651 Arbeidsutveksling i utlandet, http://www.eurodesk.no/ evt. http://infoside.no/atlantis/ m.fl. http://www.eurodesk.no/http://infoside.no/atlantis/ Et arbeidsår, nav.no, jobbzone.no, manpower.no m.fl. Studier i utlandet, www.ansa.no, sonor.no med flere www.ansa.no Forbedre resultater, www.bjorknes.no, sonans.no med flere www.bjorknes.no Eller….

19 Vurder nøye: En del private tilbud koster forholdsvis mye. Finnes det offentlige tilbud som kan gi samme kompetanse/utbytte? Får du igjen for det du evt må betale. Noen av disse tilbudene, eks folkehøyskole kan bety en forlengelse av utdanningstida di, og behov for støtte fra lånekassen. Lånekassen gir støtte til høyere utdanning i maks 8 år. (Vgs: normert studietid + 1 år.) Hvor stort lån har du råd til å ta opp i løpet av din utdanningstid? (Du må normalt beregne å betale tilbake ca 3 ganger lånebeløpet.) Hvor mye økonomisk støtte kan du regne med fra familien din?

20 Lånekassen: I høyere utdanning gis i utgangspunktet alt som lån. Lånet blir omgjort til stipend for hvert studiepoeng/vekttall du består, eller når du fullfører utdanningen din. Husk at hvis du har for mye inntekt og/eller formue kan stipendet ditt bli gjort om til lån igjen.inntekt og/eller formue Benytt kalkulatoren på lånekassens hjemmesider til å finne ut hvor mye du kan få. Deler av utdanningen i utlandet? – Du kan søke om; Basisstøtte, reisestipend og kanskje skolepengestøtte.

21 Henting av informasjon: Forsvaret og språkskoler/utvekslingsbyråer/ANSA. Studiestart. Messa i Lillestrøm http://www.timing.no/content/Utdanningsmesser.asp http://www.timing.no/content/Utdanningsmesser.asp Besøk høgskolene og universitetene når de har åpen dag. (BI, HiO og UiO; 8. mars, se ellers på hjemmesiden, skjermen, og oppslagstavla nede.) Dere kan delta på inntil 2 åpne dager uten at det føres fravær, - husk å ta med dokumentasjon til kontaktlærer. Nyttige nettsteder på hjemmesida til skolen. Blant annet har www.jobbfeber.no gode yrkesbeskrivelser, lønnsoversikter, utdanningskrav, videreutdanningsmuligheter, henvisning til organisasjoner med mer.www.jobbfeber.no Skoletest.no – Her kan du gjøre en interessetest mm. Familie, venner og bekjente, gjerne noen som har utdannelsen/jobben du kunne tenke deg. Private karriereveiledningsbyråer, eks. Emmali el Merkesdal.

22 Noen spørsmål?

23 LYKKE TIL MED DE VIDERE KARRIERE- VALGENE!