Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Karriereveiledning om studiemuligheter i utlandet Høgskolen i Bodø 11. november 2009 Helge Restad og Ingunn Egedius ANSA - Samskipnaden for norske studenter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Karriereveiledning om studiemuligheter i utlandet Høgskolen i Bodø 11. november 2009 Helge Restad og Ingunn Egedius ANSA - Samskipnaden for norske studenter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Karriereveiledning om studiemuligheter i utlandet Høgskolen i Bodø 11. november 2009 Helge Restad og Ingunn Egedius ANSA - Samskipnaden for norske studenter i utlandet

2 Hvordan mestre veiledning om studiemuligheter i utlandet? 1. Avgrensning av rådgiverens ansvarsområde 3. Veiledning på individnivå 2. Veiledning om studier i utlandet på systemnivå

3 Refleksjon rundt veiledningen Hvilke holdninger har en selv som rådgiver til spørsmål om studier i utlandet? Hvilke signaler sender rådgiveren til elevene som etterspør informasjon om studier i utlandet?

4 Avgrensning: rådgivers ansvar Forskrift til opplæringsloven § 22-3. Eleven har rett til: - ”oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land” - ”oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeids- marknaden lokalt, nasjonalt og Internasjonalt”

5 Oppdatert informasjon Mongolia med sine 2,7 mill innbyggere har 178 høyere undervisningsinstitusjoner, USA har 3500. En person har ikke mulighet til å ha oppdatert informasjon om alle studiemuligheter i utlandet. Vi skal her dele oppgavene inn i individ- og systemnivå for lettere å se hvordan en kan oppfylle kravene

6 Individ- og systemnivå Individnivå vil vi her definere som møtet med enkeltelever og grupper av elever Under systemnivå vil vi se på hvordan en kan støtte seg på eksterne aktører

7 Systemnivå Som rådgiver kan en fort føle seg like forvirret som elevene når en skal navigere i alle mulighetene Første steg: Få systematisert tjenestene; ”Hvem gjør hva i Norge?” Andre steg: Hvordan kan jeg integrere de enkelte i min veiledning? Tips: begynn enkelt. Utvid etter hvert.

8 Systemnivå Om å lage seg en oversikt over hvem som er hvem innen norsk internasjonalisering.

9 Videregående nivå Helgrad: Fylkesmannen i Vest-Agder (FIVAI):  Videregående i Frankrike, United World Colleges i 11 land. Utveksling: AFS og Youth for Understanding (YFU), EF education, STS, Rotary, Into Education, Explorius, Aspect, Speak Lånekassen, Fylkeskommunen, Lokale avtaler ANSA Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)

10 Videregående nivå (forts.) Noen nettsteder: www.eurodesk.no www.nav.no/eures www.ansa.no www.fivai.nowww.vilbli.no www.siu.no www.unesco.no/generelt/skolenettverket

11 Høyere utdanning ANSA Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) Kun Frankrike-programmet Private agenter som Kilroy Education, Sonor og Sonans Helgradsstudier: Private programtilbydere som Kulturstudier og Gateway College

12 Høyere utdanning ANSA Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) Internasjonale kontorer ved norske utdannings- institusjoner Delgradsstudier: Private programtilbydere som Kulturstudier og Gateway College Private agenter som Kilroy Education, Sonor, Bjørknes og Sonans

13 Rangeringslister Flertallet av rangeringslistene er produsert av avisredaksjoner Grunnlaget for rangeringene kontroversielt Valg av kategorier: Hvordan måle kvalitet? Vekting av de enkelte kategoriene

14 Rangeringslister Beginningcharacteristics Learning inputs- staffLearning inputs- resources Learningenvironment Learningoutputs Final outcomes Research Reputation Times higher education supplement 52500002050 Shanghai Jiao Tong University world rank 0000100900 Ranking Ibero- americano - pan hisp 0000001000 Guardian University guide UK 1732170 00

15 Rangeringslister Shanghai Jiao Tong University World Ranking Shanghai JiaoTong Universityworld ranking2006Shanghai JiaoTong Universityworld ranking2007Shanghai JiaoTong Universityworld ranking2008Shanghai JiaoTong Universityworld ranking2009 Universitetet i Oslo 68696465 NTNU 201-300203-304201-302 Universitetet i Bergen 301-400305-402303-401201-302 Universitetet i Tromsø 401-500403-510402-503402-501

16 Rangeringslister Times Higher Education Supplement Times highereducationsupplement2006Times highereducationsupplement2007Times highereducationsupplement2008Times highereducationsupplement2009 Universitetet i Oslo 177188177101 Universitetet i Bergen 277225227144 NTNU 289301328270 Universitetet i Tromsø 401292320302

17 Individnivå Intensjonen bak den nye forskriften til opplærings- loven er å gjøre elevene i stand til å ta bevisste utdanningsvalg......ogs å om studier i utlandet

18 Individnivå: Hjelp til selvhjelp De viktigste formelle kravene til veiledning om studier i utlandet er kravene til veiledning generelt. Studier i utlandet er ikke et fenomen, men en del av forberedelsene til et yrkesliv. Hva er det som gjør utenlandsstudier særegent i en veiledningssituasjon?

19 Særegenheter ved veiledning om studier i utlandet For å ta bevisste valg trenger eleven først og fremst hjelp til å navigere i muligheter Elevenes største utfordring er å navigere i en uendelige mengde av tilbud

20 Særegenheter ved veiledning om studier i utlandet Synlighet av tilbud er ikke basert på elevens beste Sammenheng mellom ønsket studie/studiested og yrkesforberedelse. Studier i utlandet kan virke skummelt: viktig å formidle foskjellige nivåer av trygghet vs utfordring

21 Særegenheter ved veiledning om studier i utlandet (forts.) Noen kompetanser er forbundet med studier i utlandet som fenomen: Språkkompetanse. Interkulturell kompetanse Endringskompetanse

22 Læringsutbyttet Å være i en fremmed kultur er å studere 24/7: Læring i de tre kompetansene vi har sett på foregår hele tiden

23 Reaktiv og proaktiv veiledning Reaktiv: Når eleven kommer med et ønske om å studere i utlandet. Proaktiv: Veiledning om studier i utlandet til de som ikke er klar over mulighetene.

24 Veiledning av elever (reaktiv) Gjør det klart at du ikke har alle svarene Bruk av ”hjemmelekser”: elevaktivitet Det er mange aktører som kan hjelpe, men det er viktig å ha en person som et fast punkt Viktigste bidraget er spørsmålene som gir vidsyn: Diskuter ”særegenheter ved studier i utlandet”

25 Veiledning av elever (reaktiv) Kunsten å stille alle de kritiske spørsmålene uten å ta livet av drømmen Vektlegge opplevelsene Veiledningsteknikker som når bak intellektualiserte holdninger, og rører ved den indre motivasjonen

26 Proaktiv veiledning Er det en plan ved skolen for hvordan dette gjøres? Rådgiveren som prosjektleder

27 Proaktiv veiledning Muliggjør langsiktige forberedelser: utdanningsplan Elevene bør ta et bevisst valg om de ønsker studier i utlandet på et tidlig tidspunkt. Refleksjon og bevisstgjøring rundt hvorfor studier i utlandet er en viktig del av utdannelsen.

28 Proaktiv veiledning (forts.) Generelle presentasjoner av typen ”det er så mange muligheter” kan virke mot sin hensikt. Formidle at det er mange forskjellige måter å studere utenlands på. Vis mangfoldet, men på en måte som angår dem: elevaktivitet

29 Grunner til utenlandsstudier Det finnes mange gode grunner til å ønske seg utenlands: Møte gode fagmiljøer Lære språk Se sitt eget land utenfra Kunne utfolde en hobby mens en studerer; Et sceneskifte fra lange studier i Norge uten å miste tid. + Mange andre. eks studere i Japan for å kunne drive Aikido på høyt nivå, studere i Canada fordi en er en villmarksentusiast, studere på Cuba for å lære seg salsa og spansk

30 Sør Afrika Et praksisopphold i Sør Afrika: Å jobbe med barn som har mistet foreldrene pga Aids gir inntrykk for livet

31 Frankrike En bachelorgrad i Frankrike: Å virkelig lære seg fransk samtidig som en oppdager Provence, Slottene, kulturen, og alle de små kafeene.

32 Oppsummering Systemnivå: Rådgiverens utfordring er å vite hvem som er hvem og hvordan disse kan integreres i veiledningen. Individnivå: Hjelpe elevene å navigere i de mange mulighetene og gi de som ikke har oppdaget dem tilgang.

33 Avslutningsvis Sett sammen alle meningskomponentene til et balansert hele.

34 Spørsmål? Kaffepause...

35 Utvekslingsstudier

36 Utenlandsstudentene Ca 12 000 helgradsstudenter (studieåret 2008-09) Ca 7.000 delgradsstudenter (studieåret 2008-09) Det er norske studenter i over 90 land ANSA har 500 tillitsvalgte og er representert ved 1200 læresteder i hele verden + Ca 1500 delgradselever i vgs, 3/4 i USA eller UK

37 Utveksling på Videregående

38 Utveksling i høyere utdanning Hva er delgradsstudier? En del av en høyere utdanning som tas utenlands Inkluderer praksisopphold, erasmusutveksling, utveksling mellom avtaleinstitusjoner, free movers,kortere og lengre utenlandsopphold.

39 Flere nivåer av trygghet vs eventyr Refleksjon rundt delgradsstudier Tre nivåer: – Programmer: begrensede valgmuligheter men trygt – Gøre alt selv: hele verden som lekegrind, men kan kreve en del forberedelser – Samarbeidsuniversiteter: større valgmuligheter, men krever litt mer initiativ

40 Rådgivers rolle: Kort tid for studenter til å forberede seg på utenlandsopphold Derfor er det avgjørende viktig at rådgiverne forbereder elevene på muligheten for studier i utlandet: Bruk av Utdanningsmappe Slik forberedelse kan være positivt for arbeids- innsatsen på videregående skole

41 Argentina Et år i Argentina: Når en eks-diktator sitter i husarrest et kvartal unna og en opposisjonsforfatter bor et kvartal andre veien blir historien og litteraturen levende.

42 Canada Et halvår i Canada hvor naturopplevelsene står i kø samtidig som en kan jobbe med verdens fremste pedagoger innen ADHD.

43 Veiledning om delgrad Internasjonale kontorer ved institusjonene ordner som regel all veiledning. Agenter kan i noen tilfeller være effektive ANSA har en beredskapsplan som dekker hele verden og rådgivere som kan hjelpe studenter i vansker.

44 Spørsmål eller kommentarer?


Laste ned ppt "Karriereveiledning om studiemuligheter i utlandet Høgskolen i Bodø 11. november 2009 Helge Restad og Ingunn Egedius ANSA - Samskipnaden for norske studenter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google