Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Årskalender for Maurtua 2015 - 2016 mobil 915 81 557.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Årskalender for Maurtua 2015 - 2016 mobil 915 81 557."— Utskrift av presentasjonen:

1 Årskalender for Maurtua mobil

2 Velkommen til nytt barnehageår Hvem er vi Pedagogisk leder: Vidar Bye Gulbrandsen Pedagogisk medarbeidere: Tove Jordbakke Wenche Olsen Barnegruppa Førskolebarn3 åringer FridaOscar AmandaJørgen Leah 2 åringer EmilBenjamin VinjarLars SanniDaniel 4 åringer Wilhelm Vetle Oscar

3 Barnehagens planer Lovgrunnlaget Lov om barnehager §1; ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» Lov om barnehager §2: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er grunnlaget for barnehagens planer. Nygård barnehage har en virksomhetsplan som beskriver barnehagens pedagogiske plattform og som er personalets arbeidsredskap. Virksomhetsplanen legges til grunn for arbeidet i barnegruppene og ses sammen med det innholdet vi har valgt å beskrive i årskalenderen. Omsorg, lek, læring og danning Kvaliteten i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnehagens hovedoppgave er derfor å skape et miljø som bidrar til å fremme sosial kompetanse hos barn og voksne å skape et miljø der leken har gode betingelser og der alle inkluderes i fellesskapet å skape gode arenaer for læring og danning. Leken skal ha stor plass i barns liv i barnehagen. I løpet av den tiden de er her ønsker vi at de tar i bruk alle lekemulighetene på avdelingene kjenner hensiktsmessige måter å komme med i lek på og er en populær lekekamerat. løser små konflikter selv og bruker språket i konfliktløsning framfor fysiske alternativer. er inkluderende setter grenser for seg selv og aksepterer andres grenser «Med stjerner i øynene og skrubbsår på knærne»

4 I løpet av barnehagetiden skal barna tilegne seg kunnskaper knyttet til fagområdene kommunikasjon, språk og tekst Nærmiljø og samfunn’ Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Antall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi. Vi deler året inn i bolker der noen av fagområdene er i fokus: august og september - "Nærmiljø og samfunn" oktober til januar - "språk, tekst og kommunikasjon" februar til april – "antall, rom og form" mai og juni – «natur, miljø og teknikk» Andre fagområder betrakter vi mer som gjennomgående tema. Det er viktig at barn får opplevelser som gir dem næring til selv å ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og flere områder vil ofte være representert i et temaopplegg, i hverdagsaktiviteter eller på turer. I tillegg til årskalenderen har vi en plan for skoleforberedende aktiviteter det siste året i barnehagen. Aktivitetene i førskolegruppa er også knyttet til tema i årskalenderen. Som mange barnehager og skoler i Nittedal, følger vi også programmet «Det er mitt valg» først og fremst for førskolegruppa. «Det er mitt valg» handler om vennskap og samarbeid og hvordan vi kan ta vare på oss selv og andre og er delt inn i 5 tema: Tema 1. Vi vil ha et godt miljø Handler om å være ny i barnehagen, om å lære navn, være høflig og om å leke sammen. Tema 2. Vi arbeider sammen Handler om å høre på hverandre, dele med hverandre, være en gruppe og om hva gjør vi når vi blir sinte. Tema 3. Vi tar beslutninger Handler om å tenke og velge, å ta gode beslutninger, ta trygge valg. Tema 4 Vi tar vare på kroppen vår Handler om å være forsiktig med ting vi finner, om å passe på kroppen sin og om gode og vonde berøringer. Tema 5. Vi tar vare på hverandre Handler om å gjøre hverandre glade, å gi hverandre ros, å ha en familie og å være forskjellig.

5 Andre planer Miljørettet helsevern, brannvern og førstehjelp Vi har beredskapsplaner for uønskede hendelser som bl.a.: alvorlig skade/ulykke hvis barn blir borte hvis barn ikke blir hentet Brannøvelser gjennomføres 2 ganger i løpet av barnehageåret. Barnehagepersonalet har jevnlig førstehjelpsopplæring. Vi har en egen plan for å øve på akutte situasjoner, slik at vi vet hva vi skal gjøre om ulykken er ute. Forebyggende tiltak Vi har en stor utfordring med beliggenhet nær trafikkert vei og parkering utenfor barnehagen. Du kan hindre ulykker eller andre uheldige situasjoner: ved å at du alltid lukker porten skikkelig igjen. aldri oppfordrer barn til å åpne porten selv. Det er en oppgave for voksne. motstår fristelsen til å hoppe over gjerdet. – Kan du, kan barna! Tenker på hvordan du parkerer! Det er dessverre uoversiktlig i veien vår, særlig vinterstid. Vi oppfordrer alle til å rygge inn på parkeringen. Det forebygger ulykker ved at du har bedre oversikt når du skal kjøre ut igjen. Miljøhandlingsplan Barnehagene har utarbeidet en miljøhandlingsplan i tråd med strategisk mål om et rent miljø i Nittedal Hovedmålet i denne planen er å øke barnas bevissthet i forhold til hvordan vi best mulig kan ta vare på naturen vår, og i den forbindelsen betydningen av å sortere avfallet vårt. Bursdag i barnehagen Vi feirer barnas bursdag i barnehagen. Da er bursdagsbarnet i fokus på ulike måter. Det er ikke nødvendig for foreldre å ha med noe ekstra til feiringen. «sosial bursdagspolitikk» Det er stas å bli invitert i bursdag, men det gjør vondt for det barnet som ikke inviteres med, særlig hvis invitasjoner forbeholdes utvalgte i gruppa.. I Nygård barnehage ønsker vi å følge en «sosial bursdagspolitikk» som betyr at alle på avdelingen er invitert (eller) alle jevnaldrende ( 3 åringer, 4 åringer osv) er invitert(eller) alle jentene/guttene er invitert (evt. gutter/jenter i samme alder)

6 Eksperimenter på maurtua Gjennom året på maurtua kommer vi til å utføre en rekke eksperimenter med barn. Disse eksperimentene vil stort sett bli forbeholdt førskolebarna. Da er det bra at alle en gang blir førskolebarn og får være med på eksperimenter når tiden kommer. I årskalenderen er det en overskrift og et bilde til hvert eksperiment. Mer enn dette får man ikke vite om eksperimentet før vi gjør det. Eksperimentene vil bli beskrevet nærmere i månedsbrevene dere får. Noen av eksperimentene har vi voksne gjort før og vet godt hva som skjer, mens andre har vi aldri gjort før og er like spente som barna på hva som skal skje. Litt av poenget med å eksperimentere er jo at man ikke helt vet hva som kommer til å skje. Hensikten med disse eksperimentene er ikke å lære barna i detalj hva som er grunnen til det som skjer, men heller å skape en undring og motivasjon til videre utforsking.

7 «Du og jeg og vi to» FAGOMRÅDE I FOKUS: NÆRMILJØ OG SAMFUNN «Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.» (Rammeplan s. 47) Barnehagen skal legge til rette for at barna kan oppdage og utforske nærmiljøet fra det kjente og trygge i barnehagen til alt det spennende og ukjente som befinner seg utenfor barnehagens gjerder. Fra «MEG» til «DU og JEG» til «VI» betegner førskolebarnets sosiale utvikling. I barnehagen skal barna oppleve at deres meninger tas hensyn til, at de bli SETT, HØRT og SPURT, at alle inngår i et fellesskap og at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. «Alle barn skal oppleve en god hverdag, hver dag!» Vi skal legge til rette for at barn og foreldre føler seg trygge i barnehagen fra første stund. Det er viktig at nye foreldrene setter av tid til å være sammen med barnet de første dagene. Den første tiden av det nye barnehageåret er det mye som skal læres. Vi skal lære navn og knytte vennskap, på egen avdeling og på tvers av avdelingene. Vi skal også finne ut av hva barnehagen har å by på av muligheter og utfordringer. «Du og jeg og vi to» knytter seg nettopp til dette med å bli kjent. «Hvem er du, og hvem er jeg?» «Hva liker jeg og hvordan vil du helst ha det?» «Barns trivsel – voksnes ansvar» Hjem og barnehage må stå sammen om å skape et inkluderende miljø der det jobbes aktivt mot mobbing og/elller annen krenkende atferd. Tidlig innsats Alle ansatte i Nittedal kommune skal, i samarbeid med foresatte, jobbe forebyggende for å hindre at barn og unge får større vansker. Det er utarbeidet rutiner for samarbeid dersom vi blir bekymret for barnets trivsel og utvikling.

8 «Du og jeg og vi to» Under fagområdet «nærmiljø og samfunn» sier rammeplanen: «Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkningen av fellesskapet.» Og «For å arbeide i retning av disse målene må personalet arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet.» Dette vil med andre ord si at barns medvirkning er viktig for det arbeidet vi gjør i barnehagen, men medvirkning er ikke alltid så lett. Det betyr ikke at barna selv skal bestemme hva de skal gjøre til en hver tid. Barna har rett til å uttrykke sine synspunkter og meninger, og man skal ta disse på alvor, men man skal ikke gi barna et bestemmelsesansvar de ikke er rustet til å ta. I England har de et ordtak som passer bra her: «Children must be given their say, but they do not always have to be given their way» Vi møter også mange forskjellige barn, med mange forskjellige uttrykksmåter i en barnehage. I barnegruppen er det alltid noen barn som er lettere å legge merke til enn andre. Enten det er fordi de er høylytte, eller fordi de tiltrekker seg oppmerksomhet ved å være fysiske. Har de høylytte barna en uttrykksform som blir mest bekreftet og får mest innflytelse? Hva med de stille og beskjedne barna? Personalet i barnehagen må jobbe ekstra med å støtte de stille barna i å ytre seg. Om vi voksne legger merke til alle barnas uttrykksformer, ikke bare de høylytte, gir det mulighet til å ivareta barnas rettigheter til å påvirke egen hverdag. Noen ganger er et stille blikk alt man får. For å kunne møte alle barna slik at de erfarer at de kan påvirke sin egen hverdag, må personalet være støttende, slik at de får uttrykke seg og ha innflytelse ut i fra sin bakgrunn. Enten de er stille eller høylytte. For å ha reel medvirkning må barn føle a deres meninger blir tatt på alvor. Dette gjelder særlig i konflikter mellom barn. Her må man ta seg ekstra tid til å høre begge sider av en sak. På denne måten vil barna erfare at deres egne opplevelser og perspektiv er verdt å komme med, også når det er ulikt andres.

9 August 2015 Nå starter barnehageåret og barna kommer tilbake fra lengere ferieopphold, eller de er helt nye i barnehagen. Det kan være lurt å ta seg ekstra god tid når man leverer i barnehagen, slik at barna får en så god start som mulig. Det starer 7 nye barn på Maurtua i år. Det er: Oscar på 4 år Jørgen og Oscar på 3 år Wilhelm, Daniel, Lars Erling og Benjamin på 2 år. På Maurtua skal vi: -Snakke om hvem barna er og hvem de bor sammen med. -Bli kjent med hverandres navn. -De nye barna skal få bli med inn i alle rom i barnehagen, fra kjeller til loft, for at de skal bli ordentlig kjent. ukemantirsonsTorsfre Planl. dag Emil 5 år (23.8.)

10 Månedens eksperimenter Bertas superblanding Vannets tre former. Fast, flytende og gass.

11 September 2015 ukemantirsonsTorsfre 36 1 Jørgen 3 år 2 Første førskoletur Foreldremøte Vi starter opp med turer i nærmiljøet for alle barna. Vi dele opp barna i tre grupper og går turer tilpasset barnas alder. De eldste går lange turer, mens de minste utforsker så vidt uten for barnehagens gjerder. Det er mange og varierte turmål rundt barnehagen. Vi går turer til lavvoen i skogen, til biblioteket, til lekeplassene rundt barnehagen og mange andre steder i nærmiljøet.

12 Månedens eksperimenter LørdagsgodteriEgg i flaske

13 «Ja kom alle sammen, bli med!» Barn utvikler språk i samspill med andre mennesker. Det er fem aktiviteter som er særlig nyttige for barns språkutvikling; god samtale rim, regler, dikt og sang Fortelling og høytlesing Lek Utforsking av skriftspråket Vårt mål for arbeidet med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst er at barna bruker språket sitt for å; uttrykke følelser, ønsker og erfaringer løse konflikter skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Videre at barna øver opp sin språklige bevissthet og at de viser interesse for tekst, rim og regler og at de deltar i sang- og bevegelsesleker. Vi ønsker også å bidra til at barna lærer seg sangtekster og at de øver evnen til å huske tekst og kunne følge handlingen i barnebøker/historier. FAGOMRÅDE I FOKUS; KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold… Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utviklingen av et rikt språk..» ( Rammeplan s. 40 ) Språklig bevisthet handler om det å kunne reflektere over språk, over ordenes betydning, hvordan setninger formuleres og over det at noen ord høres likt ut når de sies fordi de begynner med samme lyd eller rimer. At barn blir i stand til å leke med språkets form har betydning for seinere leseutvikling. ( Jørgen Frost,TRAS ) For å sikre systematisk jobbing med språklig bevisthet bruker vi språkprogrammet «språklek» og «språklek 2» for 4 åringene og for førskolegruppa.

14 «Ja kom alle sammen, bli med!» Rollelek og dramatisering. Gjennom dramatisering av eventyr ser vi at barna viderefører og utvikler sin rollelek. Leken blir språklig rikere og mer fantasifull. Kroppsspråket blir tydeligere og det blir lettere for barna å tolke hverandres følelser. Med det mener vi at et barn ikke trenger å bruke språket aktivt, men allikevel bli forstått. Barn trenger tid og repetisjon for å tørre å vise følelser. Det er lettere å gjøre det i lek. Rolleleken utvikler seg vanligvis fra tre- fireårsalderen og er en lek som har sterke tradisjoner i barnas egne kultur. De eldre barna lærer ofte de yngre mange av rollene og teknikkene i leken, men barn henter også stadig nye roller og tema fra hverdagen og medieverden. Barna forteller og framstiller situasjoner ved å ta på seg roller, som i et skuespill. Gjennom rollelek bygger derfor barna opp grunnleggende sosiale og språklige ferdigheter. I tillegg til at rolleleken utvikler sosiale og språklige ferdigheter, er det et slags fristed for barna. Rolleleken er en fantasiarena der barn kan bearbeide problemer og utforske følelser uten risiko siden alt er på liksom. Barna har ikke selv noe formål med leken. De leker ikke bevist for å bedre språket sitt. For barna er leken et mål i seg selv. Barna leker fordi de syns det er gøy. Leken er indre motivert og ikke styrt av ytre krefter.

15 Oktober 2015 ukemantirsonsTorsfre Vetle 4 år Wilhelm 2 år 13 Brannøvels e Leah 5 år Planl.d ag 30 Planl. dag Vi kaller inn til foreldresamtaler. Egen invitasjon kommer. På Maurtua skal vi: Førskolebarna skal ha språklek 2 3 og 4 åringene skal ha språklek 2 åringene skal ha eventyrstunder. Vi forteller eventyr og bruker bilder og konkreter for å forsterke inntrykket vi gir barna. Vi gjentar de samme eventyrene mange ganger.

16 Månedens eksperimenter Kan det blandes? Flytte vann

17 November 2015 Vi vil også i år delta i Forut-aksjonen Forut barneaksjoner handler om barn i fremmede kulturer. I år handler aksjonen om Biswas og Nischal som bor med familiene sin i Katmandu, Nepal og om Puspa og storesøsteren som bor på et hjem for jenter fordi de ikke kan bo sammen med familien sin. Undervisningsopplegget inneholder film, faktahefte med bilder, bakgrunnsstoff og forslag til aktiviteter og en Cd med sanger og musikk av barneaksjonens musikkverksted. For mer info se Som avslutning på temaukene, inviterer vi til FORUT- káfé i uke 46. ukemantirsonsTorsfre Vinjar 5 år 12 Forut kafè

18 Månedens eksperiment OljelampeTrollild

19 Desember 2015 ukemantirsonstorsfre Lucia Grøtfest Daniel 2 år 31 Førjulstid på Nygård.. skal skape tradisjoner og forventninger i en rolig, hyggelig atmosfære der det er tid til tradisjonelle juleaktiviteter. Vi lager julepynt, baker noen julekaker og synger noen julesanger. Vi har adventstund hver dag med julekalender, sanger og fortellinger. Nissen er en annen sentral skikkelse i forbindelse med jul. Vi har vår egen nisse, fjøsnissen, som passer på at vi kommer i mål med gjøremålene våre. Han er veldig sky og kommer aldri inn i huset når vi er her, men det hender han legger igjen en liten hilsen. Han bruker også å vise seg på tunet noen ganger i desember – noen ganger har han til og med seg kona si….. Lucia-dagen er en hedensk skikk som vi har tradisjon for å markere. Vi inviterer til Lucia-markering med kaffe og lussekatter på morgenen. Førskolebarna går i Lucia-tog og kommer rundt og synger på alle avdelinger.

20 Månedens eksperimenter Dansende rosinerFlytte vann 2

21 Januar 2016 Nå starter vi med ”grupper på tvers”. Dette er et tiltak for at barna skal få mulighet for å leke med og bli kjent med flere barn og voksne enn de som går på avdelingen til daglig. Vi deler i grupper en dag i uka fra ca. kl – fra uke 3. ukemantirsonsTorsfre Frida 6 år Benjamin 3 år Planl.d ag Vi håper det er masse snø ute nå, slik at vi kan ake, stå på ski, bygge snømenn og lage snøhuler. Vi fortsetter med aktivitetene under fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. (se oktober)

22 Månedens eksperimenter Vanne i mørketPapirblomster

23 «Telle til en, telle til to» FAGOMRÅDE I FOKUS; ANTALL, ROM OG FORM «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Gjennom arbeidet med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper erfarer, utforsker og leker med former og mønstre erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne erfarer plassering og orientering og utvikler sine evner til lokalisering «Mattelek» (Læringsverkstedet barnehager) Vi bruker et konkret materiale utviklet for å skape nysgjerrighet og forståelse for matematiske begreper, former, størrelse, mønster, tall og mengder, mål og vekt. Ved å høre, se, kjenne, beskrive og gjøre blir barna aktive deltagere i egen læring. Dette er et supplement til andre aktiviteter knyttet til fagområdet.

24 «Telle til en, telle til to..» Barn er opptatt av tall og telling og hvordan ting henger sammen. Barna skal få utforske og leke med tall, tilegne seg gode matematiske begreper, utforske former og mønstre og få sortere og sammenligne ulike størrelser og mengder. For at barna skal få undre seg over matematikk og utvikle tallbegrep og tallforståelse bruker vi materiale fra mattelek- pakken. Hva er mattelek-pakken? Den inneholder et idehefte og en stor innholdsrik materiellpakke. Idehefte består av forskjellige oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Mattelek bidrar til å styrke barnas nysgjerrighet og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Flere av oppgavene er også knyttet til eventyr, sang, rim og regler. Det er derfor også med på å utvikle barnas språk.

25 Februar 2016 Skolene har vinterferie i uke 8. Vennligst gi beskjed om ditt barn skal ha ferie. Se oppslag på avdelingen. ukemantirsonsTorsfre Karnev al 6 89 Brannøv else Lars 3 år (13.2.) Amand a 6 år På Maurtua skal vi: Utforske former. Bli kjent med tallregler og ellinger. Får erfaringer med forhold mellom tall og mengde. Spille terningspill. Løse oppgaveark med matematiske problemer. Legge til rette for butikklek. Førskolebarna skal bake kake og ha fokus på mål og vekt.

26 Månedens eksperimenter Et salt eksperimentElektromagnet

27 Mars 2016 Påsken er både en gammel hedensk vårfest og den viktigste høytid i både kristendommen og jødedommen. Vi markerer påsken ved at barna lager enkel pynt. Vi formidler det kristne budskapet knyttet til påsken for de eldste barna(de som ønsker det). Vi har også adoptert en svensk tradisjon med å gå i et lite opptog som påskekjerringer og -gubber fredagen før påske. Dette er også for de eldste barna. Påskekjerringa skriver/dikter påskehilsener, både hyggelige og mer rampete, til kjente og ukjente. VIKTIG MELDING ! På grunn av ferieavvikling ønsker vi å vite hvor mange barn som vil benytte barnehagen i påsken. Ferieliste sendes pr. e-post. Svar pr. e-post eller ved å lever lappen innen fastsatt frist ukemantirsonsTorsfre Oscar E. 5 år (12.3.) Påskekjerringer Påskegubber Sanni 6 år 3031

28 Månedens eksperimenter Farge eggVulkan

29 April 2016 Viktig melding! Melding om sommerferie skal gis på eget skjema innen fastsatte frist. ukemantirsonsTorsfre Oscar K. 4 år(17.4.) Vi fortsetter med aktivitetene under fagområdet antall, rom og form (se februar) Førskolebarna skal bake kake og ha fokus på mål og vekt.

30 Månedens eksperimenter Svevende gjenstanderSåpebobler

31 «Nå skinner sola i vinduskarmen» FAGOMRÅDE I FOKUS; NATUR, MILJØ OG TEKNIKK «Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barnehagen skal bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet." (Rammeplanen s. 44) Nygård barnehage har en variert uteplass. Bak låven har vi komposthaug med mark og skrukketroll og andre spennende dyr. Vi har også muligheter for å dyrke litt poteter, sukkererter og ringblomst. Vi har også mange turmål i skogen rundt Kruttverket og ned mot Mo. Her kan vi ta med matpakker å tilbringe dagene ute slik at vi kan få med oss skiftet i årstiden og følge med på alt som spirer og gror. Vår i barnehagen er vann og sand, fugler og blomster i hagen og mange solfylte dager der vi kan være mye ute. Det er også tid for våronn "Rusken-aksjon" - det må ryddes og rakes slik at vi får det trivelig rundt oss

32 Mai 2016 ”Liten – snart stor”; Nå starter vi forberedelsene for å bytte avdeling for småbarna fra Marihøna. De vi ha ukentlige besøk på den avdelingen de skal begynne på til høsten. ukemantirsonsTorsfre Planl.dag mai Vi markerer nasjonaldagen ved at vi snakker om flagget og om hvorfor vi feirer dagen for å skape forventning til festen som hver og en feirer på sin måte. På Maurtua skal vi: Ut og ser på alt som spirer og gror, kryper og kravler. Bruke forstørrelsesglass for å se på insekter. Plante og snakker om hvordan vi kan ta vare på naturen vår. Spionere på et frø

33 Månedens eksperimenter Blomster som skifter fargeKrøllete løvetann

34 Juni 2016 ukemantirsonsTorsfre Sommerfest Det er en del praktiske gjøremål vi må få gjort før ferietiden kommer. Det skal ryddes og vaskes overalt slik at det er klart for et nytt barnehageår. Fra skoleslutt dvs. uke 26, stenges Trollstua og vi fordeler barna på de 3 avdelingene i «ny-huset». Personalet starter sin ferie nå slik at dere må være forberedt på at det kan være noen andre som tar i mot dere når dere kommer(eller går). Dere finner oversikter over hvilke voksne som er på jobb i sommerukene på oppslagstavlene. Sommer i barnehagen Nå håper vi på sol og varme dager slik at vi kan sette ut badebasseng og vannspredere og kose oss med utelivet. Som en felles avslutning på barnehageåret inviterer vi til sommerfest for alle ONSDAG 8. JUNI Vi satser på at sommeren for alvor har meldt sin ankomst. Vi skal ut å leke med vann og kose oss i sola. Vi tar med oss en del aktiviteter, som lego, tegning og lesing, ut i det fine sommerværet.

35 Ikkenewtonsk væskeColafontene

36 Juli 2016 Sommerferie Barnehagen er stengt de to siste ukene i juli. ukemantirsonsTorsfre For siste gang Døren låses, porten lukkes, alt er gjort for aller siste gang. Gi meg hånden, før du reiser, sett deg ganske stille på mitt fang Om det som er forbi er forbi, da har jeg noe vakkert å si. Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg, aldri skal jeg glemme det du er for meg. Være sammen, siden skilles, det er veien hver og en må gå, la oss ikke være triste selv om det er oss det gjelder nå. Om det som er forbi er forbi, da har jeg noe vakkert å si. Alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg, aldri skal jeg glemme det du er for meg Døren låses, porten lukkes, alt er gjort for aller siste gang. Om vi siden aldri møtes kan jeg være hos deg i min sang. Om det som er forbi er forbi, da har jeg noe vakkert å si, alltid skal jeg huske det vi delte du og jeg, aldri skal jeg glemme alt du var for meg. (fra NRKs Portveien 2)


Laste ned ppt "Årskalender for Maurtua 2015 - 2016 mobil 915 81 557."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google