Fjernundervisning via Internett

Presentasjon om: "Fjernundervisning via Internett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fjernundervisning via Internett
Geir Ove Rosvold og Geir Maribu AiTEL Høgskolen i Sør-Trøndelag

2 Nettverksuniversitetet
Høgskolen i Sør-Trøndelag er med i Nettverksuniversitetet Nettverksuniversitetet består av 9 institusjoner Høgskolen i Agder Høgskolen i Bergen Høgskolen i Narvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Stavanger Høgskolen Stord/Haugesund Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet Universitetet i Bergen Tilbyr til sammen 150 fag via Internett

3 Tradisjonelt klasserom
I klasserommet: Lærestoff Øvingsoppgaver Diskusjoner, spørsmål og svar Klasserommet åpnes: Kan teknologien hjelpe oss til å utføre det samme mot fjerne studenter? Kan teknologien gi oss en annen undervisning? … og aller helst en bedre undervisining? … til nye grupper? førstegangsopplæring livslang læring Klasserommet forelesning dialog lærer studenter

4 Fjern veggene, og åpne opp klasserommet
forelesning lærer dialog studenter Klasserommet er over alt

5 Det grenseløse klasserommet på Internett
Læreren på sitt kontor student

6 Studenter over hele verden
På fartøy utenfor Australia, plattform i Nordsjøen Indonesia, Portugal, USA, India, Malaysia, Arabiske emirater, Danmark, Island, ... I forbindelse med EU-prosjekt: Finland, Nederland, Hellas, England, Italia

7 Metoden - 1 Enkel metode basert på erfaringer fra klasserommet
Læringsaktiviteter Nytt lærestoff på nettet en gang per uke Innsendingsoppgaver som rettes og kommenteres Prosjekt- og gruppearbeid på nettet. Andre aktiviteter Asynkrone diskusjonsgrupper på nettet Kommunikasjon via e-post Synkrone diskusjoner via Chat (IRC) til veiledning og prosjekt/gruppe-arbeid Video-møter via desktop konferansessystemer Enkel teknologi hjemmedatamaskin Internett-abonnement

8 Fjernundervisningen sett fra studenten
Henter leksjonen HTML- ,Word-, eller pdf-dokument Består av læremateriell: leksjonen, øvingsoppgaver, henvisninger til annet materiell i bøker eller på Web. Arbeider med lærestoffet Jobber seg gjennom øvingsoppgavene Sender besvarelsen til lærer som vedlegg til Epost Mottar deretter en rettet besvarelse + et løsningsforslag Deltar i diskusjonsgrupper (asynkrone) Med de andre studentene og læreren vis diskusjonsgrupper på News …og via Epost og Mailinglister Online diskusjoner (synkrone) Flere studenter og lærer diskuterer via Internett (IRC) Faste veiledningstimer på Internett hver uke Studenter produserer læremateriell for Web Samarbeidslæring Prosjektarbeide Grupperarbeider

9 Fjernundervisningen sett fra læreren
Organiserer det virtuelle grenseløse klasserommet Legger leksjoner ut på Web Web brukt som oppslagstavle beskjeder til studenter fra lærer/administrasjon diverse lister: studenter, godkjente øvinger, etc. Svarer på spørsmål fra studentene via E-post Deltar i diskusjoner og svarer på spørsmål i diskusjonsgruppene på News Online synkrone diskusjoner med IRC Legger forholdene til rette slik at studentene kan publisere eget stoff i klasserommet, dvs på Web

10 “NITOL-metoden” Hva består det virtuelle lærings-miljøet av?
Struktur: Fast oppsett med faste innslag Ukentlig lærestoff inkludert øvings-oppgaver Studenter og lærere presenterer seg Bruk av øvingslærere til veiledning Innsending av oppgaver for retting Veiledning via IRC og e-post Klasseromsdiskusjoner Asynkrone diskusjoner på News-grupper Synkrone diskusjoner og veiledning på IRC Administrativ info Oppslagstavle (meldinger) Viktige pedagogiske elementer: Studenten er den aktive Gruppetilhørighet ivaretas Varierte kommunikasjonsformer Studentene lærer seg morgendagens arbeidsform

11 Øvingsoppgaver via e-post
Vedlegg til e-post Retting utføres av faglærer/øvingslærer Hvis mulig foregår retting direkte i Word-dokument I andre fag er besvarelsen et program, et regneark, databasefil, o.l. spørsmål svar kommentar

12 Asynkrone diskusjoner - 1
grunnkurs.diskusjon databaser.diskusjon dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg programmering.diskusjon dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg dg dgdsfg dfg sdfg dsfg sdfh sdfh sdfhg sølsdf ødl døflg øsdlfg dsg

13 Synkrone diskusjoner: Chat-programmer
Mange (alle?) studenter kan diskutere samtidig Tekstbaserte diskusjoner Brukes til veiledning og gruppearbeid

14 Videokonferanser - 1

15 Videokonferanser - 2

16 Forskjellige organiseringer
Fjernundervisning mot enkeltstudenter privat eller via jobb uaktuelt å reise for å delta på samlinger Fjernundervisning i kombinasjon med samlinger egner seg godt der flere er samlet på samme geografiske sted en samling ved oppstart av nytt semester flere samlinger i løpet av semesteret Eks: 30 stk ansatte i Telenor Mobil i Rørvik følger et opplegg på 24 vekttall. Friere opplegg Studenten velger sjøl starttidspunkt og tempo/progresjon Vårt opplegg starttidspunkter: første uke i september og tredje uke i januar prøver å dra med oss alle studentene i samme tempo Studentene kan “strekke” faget over 2 semestre

17 Oppstarten Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag NITOL-samarbeidet la grunnlaget Arbeidet videreføres med Nettverksuniversitetet (NVU) 2-årig HSK-studium i “Drift og vedlikehold av edb-systemer” Første gang 1992 med 28 studenter Stort behov for folk med kompetanse på lokalnettverk HSK-studiet på Internett Første årskurs ble lagt på nettet i 1994. Startet med 2 fag og 12 studenter våren 1994 Studenter som fullførte 1.årskurs på nettet startet direkte i 2.årskurs “på huset” hos oss.

18 Tilbudet fra HiST/IDB per 2000
Komplette studier via Internett 2-årig høgskoleutdanning i Informasjonsbehandling 2-årig høgskoleutdanning i “Drift og vedlikehold av edb-systemer” 1-årig videreutdanning i data 3-årig ingeniørutdanning - 1.årskurs på nett fra høsten 2000 Fagportefølje på Internett fra studieåret 2000/2001 41 fag tilbys både høst og vår Studentene velger sjøl studieprogresjon

19 Noen eksempler - 1 Voksenopplæringen i Forsvaret Rørvik-prosjektet
Befalskolen for Sjøforsvaret i Horten henter datakurset sitt fra oss I år er 5.gang på rad, nå med 64 studenter som følger vårt fag fra eget klasserom i Horten Vernepliktige følger fag, f.eks Ørland flystasjon og Evjemoen Rørvik-prosjektet Samarbeid med Ytre Namdal vgs og Telenor Mobil 30 studenter (20 fra Telenor Mobil + 10 andre) følger 25 vekttall med fag fra alle NITOL-institusjonene 50 lærere tar 10 vekttall IT Ytre Namdal vgs er lokalt ressurssenter og tilbyr lokal veiledning og PC-labb Utenlandsstudenter 4-5 nordmenn som jobber på prosjekt i Indonesia 3 personer på forskningsfartøy for oljeleting (sist utenfor Australia) Ansatte på norske ambassaden i New Dehli Vernpliktsverket, Sivilforsvaret

20 Studiekompetanse Det kreves generell studiekompetanse for å avlegge eksamen og få tildelt vitnemål, for eksempel som høgskolekandidat Får å få generell studiekompetanse kreves følgende: Eksamen fra videregående skole: Generell studiekompetanse innebærer at du må ha følgende 5 fag fra allmennfaglig studieretning (eller tilsvarende): Norsk hovedmål, sidemål og muntlig, Engelsk, Samfunnsfag, Matematikk 1MA og Naturfag 1NA. Eksamen fra 3-årig studieretning for handel- og kontorfag tilfredsstiller også kravene til generell studiekompetanse. Studenter som allerede har en grad fra høgskole/universitet har automatisk generell studiekompetanse uavhengig av kravene til fag fra videregående skole. Studenter som ikke direkte tilfredstiller kravene om fagene fra vidr. skole, og som heller ikke har eksamen fra universitet/høgskole kan gis en individuell vurdering, og eventuelt gis såkalt realkompetanse.

21 Lånekassen Studenter som følger minst 50% studiebelastning per semester (dvs minimum 5 vekttall) kan innvilges lån. Lånesøknad sendes via institusjonen man studerer ved.

22 På nettet! aitel.hist.no/nettfag/

23 På nettet