Omsorgsfag: Et nettbasert kurs for arbeidssøkende i Rogaland Kolbjørn S. Brønnick Høgskolen i Stavanger

Presentasjon om: "Omsorgsfag: Et nettbasert kurs for arbeidssøkende i Rogaland Kolbjørn S. Brønnick Høgskolen i Stavanger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Omsorgsfag: Et nettbasert kurs for arbeidssøkende i Rogaland Kolbjørn S. Brønnick Høgskolen i Stavanger (kolbjorn.s.bronnick@oks.his.no)

2 Utgangspunktet Et samarbeid mellom Rogaland Kurs og Kompetansesenter (RKK), Aetat og Rygjabø videregåande skule Målet var å tilby arbeidssøkende et fleksibelt studietilbud mht. tid og sted. Rekruttering av arbeidssøkende på arbeidskontorene ”Omsorgsfag”, en fagutdanning med en teoridel som tradisjonelt har vært tilbudt som klasseromsundervisning. Nå tilrettelagt for nettbasert læring over ett år

3 Utfordringene Hvordan skulle en klare å få mennesker uten akademiske ”metaferdigheter” gjennom et så selvreguleringskrevende opplegg? – Metaferdigheter er her kunnskap om det å studere/lære – Det er vist at tidligere akademiske prestasjoner er en prediktor på gjennomføring – Tradisjonell fjernundervisning har slitt med høye frafallstall- opptil 50% De fleste manglet IKT-ferdigheter. Hvordan skulle en klare å få disse gjennom kurset?

4 Deltakerne NGj. snittMinMaksStd. avvik Alder3633,4221568,82 Arbeidserfaring (år)311,740204,50 Utdanning (år)311,93061,63 PC-erfaring (år)282,610112,68 Internetterfaring (år)241,3604,51,21

5 Kursopplegget (planlagt) Web-basert samarbeidsplattform kalt ”WebOffice” – Standard kommunikasjonsløsninger Oppstart – Fysisk oppstartsmøte – To videokonferanser første uke Innleveringsoppgaver (case) Selvstudium med bøker I alt 5 fysiske samlinger Privatisteksamen ett år etter oppstart

6

7 Kursopplegget Deltakerene dannet lokale grupper på 3-6 personer Lærere deltok en gang i uka på pratekanal Lærere svarte på diskusjonsgruppeinnlegg Lærere svarte på e-post Lærere gjorde seg tilgjengelige på telefon Manglende deltakelse på samlinger eller manglende innleveringer kunne straffes med økonomiske sanksjoner

8 Resultater 44 påmeldte, men to av disse startet ikke 39 fullførte til eksamen 33 møtte til eksamen 31 besto kurset Karakterer like gode som på tradisjonelt omsorgsfagkurs Positiv evaluering

9 Karakternivå sammenlignet med tradisjonelt kurs Variansanalyse viser at forskjellen ikke er statistisk signifikant: F(1,87)=1,37, p<0,24

10 Suksess gitt utgangspunktet, hvorfor? Forskningstilnærmingen. Alle deltakerene ble intervjuet om læringsstrategier basert på SRLIS-teknikken (Zimmerman & Martinez-Pons, 1986) – Klassifisert og kvantifisert i henhold til 16 kategorier av læringsstrategier. Intervjuet lærere og administratorer Observert og samlet inn diskusjonsgruppeinnlegg.

11 Læringsstrategier Selvregulert bruk av sosiale ressurser var utstrakt blant de som fullførte. – Fysisk gruppearbeid. – Kontakt med lærer via telefon eller e-post Stor bruk av informasjon fra Internett under oppgaveskrivning. – Materiell drøftet og delt under gruppearbeid – De som ikke håndterte teknologien fikk informasjon fra kompetente gruppemedlemmer Diskusjonsgruppe eller pratekanal praktiskt talt ikke nevnt som del av læringsstrategier.

12 Læringsstrategier og resultater Grades exam Grades cases Social strategies0,320,43* Information-seeking strategies0,140,25 Metacognitive strategies0,310,33 Cognitive strategies0,48**0,49** Total self-regulation strategies0,50**0,62** ** p < 0.01 * p < 0.05

13 Nøkkelelementer for suksess? Økonomisk incentiv? – Sanksjoner underveis, før deltakere falt for langt bak Eksplisitte og lettfattelige krav og oppgaver Enkel teknologi Lærere som var tilgjengelige og deltakende, og som fulgte deltakerne tett opp Grupper som ble initiert etter den første fysiske samlingen – Sosial støtte samt læringsfellesskap – Bevisst strategi for å etablere kontakt – Synkron oppstart, ”sense of community”

14 ”Sense of community” McMillan & Chavis (1986): – ”A feeling that members have of belonging, a feeling that members matter to one another and to the group, and a shared faith that member’s needs will be met through their commitment to be together.”

15 Usikkerhetsmomenter Ansvarlig lærer var meget engasjert – Tok mye av hennes tid å være tilgjenglig hele tiden, neppe mulig for alle, svært ressurskrevende Ressursbruk generelt? Fleksibelt for elever, men hva med tilbydere? – Support, tilgjengelighet osv... Rekruttering og incentiv – Hva hadde skjedd dersom det økonomiske incentivet ikke hadde vært til stede? Hvilken rolle spilte egentlig kommunikasjons- /samarbeidsplattfomen? – Informasjonsspredning – Plattform for et ”Virtual community”? Usannsynlig… kolbjorn.s.bronnick@oks.his.no