1 “En bil har liten nytteverdi dersom girspaken er plassert i bagasjerommet” - Om usability og tilpasning av EPJ-systemer Arild Faxvaag,

Presentasjon om: "1 “En bil har liten nytteverdi dersom girspaken er plassert i bagasjerommet” - Om usability og tilpasning av EPJ-systemer Arild Faxvaag,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 “En bil har liten nytteverdi dersom girspaken er plassert i bagasjerommet” - Om usability og tilpasning av EPJ-systemer Arild Faxvaag, arild.faxvaag@medisin.ntnu.no

2 2 innhold og mål om innfallsvinkler ved forståelse av EPJ og helse IKT-systemer som fenomener om informasjonsbehandling på sykehus om brukbarhet (usability) og brukbarhetstesting noen påstander om brukbarhet av norske EPJ-systemer –.. og om mulige faktorer som kan ha medvirket til at det er blitt slik planlagt forskning på EPJ-brukbarhet ved NTNU

3 3 hva er EPJ hva er definisjonen på EPJ har den som har definert EPJ enerett på definisjonen? ”med lov of forskrift skal landet bygges” EPJ er også –et verktøy på linje med skalpeller, sprøytespisser og medikamenter –er redskap helspersonell bruker for å nå sine mål. (påstand: dette perspektivet har lett for å forsvinne i EPJ- implementasjonsprosjekter)

4 4 AKIS - Avdelingsvise Kliniske InformasjonsSystemer AKIS er anarkistiske IKT-systemer AKIS er uttrykk for grasrotas opprør mot administrasjonene AKIS - redningen for mange fagmiljø sannsynligvis > 100 AKIS på St.Olav AKIS viktigst for kvalitetsutvikling og forsking forvaltningen: tilstreber å få kontroll med AKIS-ene

5 5 hva gjør eegentlig helsepersonell perspektivvalg er viktig hvorfor pasientperspektivet er viktigst alternative (men dårligere) perspektiver helsepersonell er tjenesteytere hva slags tjenester yter helsepersonell?

6 6 helsepersonells forhold til informasjon er komplisert informasjons-relaterte arbeidsoppgaver helsepersonell arbeider i to modi: –innsamling av informasjon og dannelse av vurderinger på grunnlag av de innsamlede informasjonen –iverksettelse av handlinger som en følge av de foretatte vurderinger de pasientrettede tjenestene kan deles inn i tre kategorier –1. Dianostisk utrening (arbeidsprosess som tar utgangspunkt i pasientens problem og (av og til) ender med en diagnose. –2. Terapeutisk intervensjon (oftest fysiske inngrep i sykdomsprosesser med sikte på å endre sykdomsprosessene i mer gunstig retning) –3. Pleie og omsorg (orientert mot pasientens umidelbare behov) 1 består utelukkende av informasjonsuthenting og vurdering av denne informasjonen

7 7 om arbeidets kompleksitet det er svært vanskelig å yte helsetjenester med god kvalitet hva som utgjør det vanskeligste varierer mellom ulike spesialiteter –noen faktorer er egenskaper ved den enkelte helseperson –noen faktorer har helsepersonen ikke kontroll på

8 8 hva er godt, og hva er dårlig i helsebransjen 50 - 90.000 dødsfall på grunn av feilmedisinering per år i USA tjenestemottaker er i for stor grad prisgitt tjenesteyters personlige egenskaper feil unngås på grunn av stor redundans mange sabotører - slurv synliggjøres ikke mange tjenesteytere vektlegger ikke pasientperspektivet godt nok sykehuset som organisasjon mangler viktig infrastruktur

9 9 EPJ er et et arbeidsredskap som sådan sterkt underutviklet. ikke egnet til de fleste formål

10 10 hva er brukbarhet (usability), og hva er brukbarhetstesting ISO standard 9241-11: ”Extent to which a product can be used by specified users to achieve specified goals with effectiveness, efficiency and satisfaction in a specified context of use” Jakob Nielsen: Definisjon med 5 dimensjoner: Lærbarhet: Systemet skal være lett å lære slik at en raskt kommer i gang Effektivitet: Systemet skal være effektivt å bruke, slik at en oppnår høy produktivitet når brukeren har gjort seg kjent med dette Huskbarhet: Systemet skal være lett å huske, slik at en tilfeldig bruker skal kunne komme tilbake uten uten å ha brukt dette i en tid uten å måtte lære seg alt på nytt Feil: Systemet skal ha lav feilrate, slik at det gjøres fåfeil ved bruk. Hvis brukeren gjør feil skal det være enkelt å rette disse. Katastrofale og uopprettelige feil må ikke forekomme. Tilfredsstillelse: Systemet skal være enkelt å bruke, slik at brukerne får en subjektiv tilfredsstillelse. De skal like systemet.

11 11 usability som fag handler om menneske-maskin interaksjon er en av ca 12 forskningsretninger innen IKT-faget - de andre er: –2) algoritmer og datastrukturer, 3) programmeringsspråk, 4) datamaskinarkitektur, 5) numerisk og symbolsk databehandling, 6) operativsystemer, 7) programvareutvikling, 8) databaser og informasjonsgjenvinning 9) kunstig intellegens og robotikk, 10) forskning innen systemutvikling, 11) datastøttet samarbeide, 12) de sosiale og etiske implikasjoner av informasjonsteknologien

12 12 brukbarhetsdesign er vanskelig - alle løsninger er kompromisser Eksempel: design av en søppelbøtte som skal stå på et gatehjørne: –skal være lett slik at den lett kan tømmes –skal være tung slik at den ikke blåser bort –skal være stor så den kan inneholde mye søppel –skal være liten så den ikke tar opp stor plass –åpningen må være så stor at søppel med enkelthet kan plasseres i søppelbøtta –åpningen må være så liten at søppel som ligger i den ikke blåser ut ” Design is all about making hard choices and, hopefully, sometimes, hitting upon elegant solutions that solve conflicting goals” Er norske EPJ-leverandører opptatt av dette?

13 13 for dårlig brukbarhet? - for dårlig opplæring? Påstand: lav brukbarhet er den viktigste årsaksfaktoren Det er en sammenheng mellom dårlig brukbarhet og behov for ressurser til opplæring:

14 14 i allmennpraksis bestilleren er identisk med en bruker brukbarhetsaspektet har derfor vært i fokus fra første stund profdoc DOS-versjon: utvikleren var en bruker –som ikke behøvde å forklare alle sine IRA til en prosjektgruppe –som la inn support for de fleste IRA –som la inn belønningssystemer Selv bikkja kan lære seg å bruke Profdoc

15 15 på sykehus: bestilleren er en leder med stort ansvar og liten myndighet som strever med å få kontroll med sin institusjon. og derfor er på jakt etter redskaper som hjelper ham til å styre

16 16 hva vi skal gjøre ved NTNU erstatte meninger med målinger, også på brukbarhetsområdet bruke fakta for å gjøre bestillerne til bedre bestillere utvikle systemer, skall og moduler med dokumentert bedre brukergrensesnitt og brukbarhet evaluere systemer som er under utvikling –før de prakkes på brukerne

17 17 konklusjon hvordan helsepersonell arbeider med informasjon og bruker IKT til å gjennomføre informasjons-relaterte arbeidsoppgaver er et komplisert problemområde følgene av manglende kunnskap og bevissthet på dette området er tragiske for norske sykehus