FRA DOPING TIL ANTIDOPING

Presentasjon om: "FRA DOPING TIL ANTIDOPING"— Utskrift av presentasjonen:

1 FRA DOPING TIL ANTIDOPING

2 Doping er ikke noe nytt…
Gamle Hellas: Bruk av naturprodukter for å fremme prestasjonene. Kinesere for 5000 år siden: Ekstrakter av ulike planter for å styrke hjertet og øke blodtrykket. Middelet de brukte var efedrin. Eldste kulturer i Latin-Amerika: Te, kaffe, kokain og et strykninlignende stoff brukt for å dempe sultfølelsen og å øke utholdenheten. Ulike stammer i Vest-Afrika: Spiste planter som inneholdt stimulerende kjemiske komponenter som kokain, efedrin og norpseudo-efedrin.

3 Tidlig på idrettsbanen
Ordet dop kommer fra flamsk - betyr «blanding». På slutten av 1800-tallet ble en blanding av opium og andre narkotiske stoffer benyttet innen hestesport. Tidlig utbredt innen sykkel, boksing og hestesport. Det antatt første kjente dopingdødsfall kom i da en britisk syklist tok en overdose trimetyl. Tall fra århundreskiftet viser at mellom 30-50% av alle hester som deltok i veddeløp var dopet.

4 Fra krigskamp til medaljekamp
Andre verdenskrig og tiden etter spilte en vesentlig rolle for utviklingen og utbredelsen av dopingmidler. Amfetamin: Utviklet under 2. verdenskrig. Brukt bl.a. for å hindre utmattelse. Anabole steroider: Brukt av tyske soldater, også til å behandle sultofre (en behandling som i ettertid har vist seg å være uten effekt) Stoffer som ble brukt i krig inntok idrettsarenaen >>

5 Stimulerende midler 1960: Den danske toppsyklisten Knut Enemark Jensen dør i OL etter en blanding av nicotynal, alkohol og amfetamin. 1967: Syklisten Tommy Simpson dør brått under Tour de France. Hadde brukt amfetamin. 1968: Fransk syklist og fransk fotball- spiller dør etter inntak av amfetamin. Stort problem i amerikansk fotball på slutten av 60-tallet.

6 Anabole steroider Anabole steroider fikk sitt gjennombrudd i 1950-årene. Først i Sovjet, senere i USA. Inntok idretten for fullt gjennom og 1970-årene. Omfattende bruk under OL i Tokyo i 1964. Systematisk, statskontrollert bruk i Øst-Tyskland og Øst-Europa.

7 Bloddoping Tatt i bruk i 1970-årene i utholdenhetsidretter (løping, langrenn, sykling) Kunstig erythropoetin (EPO) framstilt som legemiddel på slutten av 1980-tallet. Snart tatt i bruk i idretten. I 1998 avsløres omfattende misbruk i Tour de France (EPO, veksthormoner, anabole steroider og amfetamin). Avsløringer i Salt Lake City (2002)

8 Fra doping til antidoping…
1928: IAAF som det første Internasjonale idrettsforbundet setter forbud mot å bruke stimulerende midler. 1961: Den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) nedsetter en kommisjon for å se på problemene med doping i idretten. 1963: Frankrike vedtar som første land en antidopinglov. 1964: Europarådet erklærer "krig" mod doping. Etter krigen 1945 og ut over i 50-årene økte forbruk av dopingpreparater særlig blant idrettsutøvere fordi de ønsket å bedre sin idrettslige prestasjonsevne i forhold til konkurrentene. Her kunne forskjellige typer medikamenter bistå på en effektiv måte. Dette fortsatte ut over i 60- og 70-årene, men antidoping arbeidet begynte å få sin spede fødsel på 50-tallet. I begynnelsen var det medisinere som uttalte sin bekymring for de helsemessige sidene av utbredelsen av dopingmisbruket og ikke de konkurransemessige fordelene dette gav utøvere som brukte doping.

9 Fra doping til antidoping…
1966: UCI (sykkel) og FIFA (fotball) innfører dopingtester i sine verdensmesterskap 1967: IOC etablerer sin medisinske komité og gir ut den første dopinglisten som skal gjelde under OL 1968: Første dopingtester i IOC-regi 1970: Mange andre internasjonale idrettsforbund fastsetter at det skal gjennomføres dopingtester. Etter krigen 1945 og ut over i 50-årene økte forbruk av dopingpreparater særlig blant idrettsutøvere fordi de ønsket å bedre sin idrettslige prestasjonsevne i forhold til konkurrentene. Her kunne forskjellige typer medikamenter bistå på en effektiv måte. Dette fortsatte ut over i 60- og 70-årene, men antidopingarbeidet begynte å få sin spede fødsel på 50-tallet. I begynnelsen var det medisinere som uttalte sin bekymring for de helsemessige sidene av utbredelsen av dopingmisbruket og ikke de konkurransemessige fordelene dette gav utøvere som brukte doping.

10 Fra doping til antidoping…
70- og 80-tallet – stoffer/metoder inn på dopinglista 1971: Stimulerende og narkotiske stoffer på dopinglista 1975: Anabole steroider på dopinglista 1985: Bloddoping forbudt 1989: EPO settes på dopinglista Etter hvert kom vitenskapsmennene på banen

11 Antidoping i Norge Antidopingarbeidet i Norge går i gang på 70-tallet
1973: Idrettstinget tar avstand for bruk av stimulerende midler. 1976: Idrettstinget vedtar at det skal gjøres kontroller. 1977: Første kontroll gjennomført - og første nordmann tas for dopingbruk På 80-tallet skjerpes tiltakene gradvis. Etableres samarbeid med andre land og helsestudiobransjen 1994: OL på Lillehammer: De første blodprøvene tas. 2003: Stiftelsen Antidoping Norge etableres. 1973 Idrettens program for 70-årene. 1976 Kontroller bare i Basketball, boksing, bryting, friidrett, ishockey, judo, roing, kajakk, svømming, skøyter og vektløfting. 1977 I begynnelsen ble det bare gjennomført forhåndsanmeldte kontroller. 1977 Diskoskasteren Knut Hjeltnes ble tatt og innrømmet at han hadde tatt anabole steroider 1978 Kontrolltiltakene gjennomføres også uten forhåndsanmeldelser og man begynner å ta kontroller også på treninger. I begynnelsen er det særlig Idrettsmedisineren Svein Oseid og leder av utdanningsavdelingen i NIF Thor Ole Rimejordet som holder i trådene i tillegg til NIF’s visepresident, fra 1976 leder av friidrettsforbundet, Hans B. Skaset.

12 Fra doping til antidoping…
Siste år – en antidopingbevegelse vokser fram Til da: Aktørene få og ressursene små: IOC, noen store internasjonale særforbund og et lite antall land. Direkte utslagsgivende: Tour de France-skandalen i 1998 viste at (Hanstad, 2009): 1. Dopingen var ute av kontroll i en del idretter 2. Idrettsbevegelsen klarte ikke å rydde opp selv 3. Vestlige myndigheter bestemte seg for å ta grep >> Verdens antidopingbyrå (WADA) etableres nov. 1999

13 Fra doping til antidoping…
Situasjonen i dag: 146 land har ratifisert UNESCOs antidopingkonvensjon (okt. 2010) Over 600 idrettsorganisasjoner har akseptert World Anti-Doping Code Stadig sterkere harmonisering av internasjonalt regelverk; første World Anti-Doping Code iverksatt i 2004 (revidert versjon fra 1. januar 2009) Nærmere 40 WADA-godkjente laboratorier

14 Fra doping til antidoping…
Situasjonen i dag: Nye nasjonale antidopingorganisasjoner etableres og vokser Økt antidopingfokus i internasjonale og nasjonale særforbund Internasjonalt samarbeid mellom organisasjoner Formelle samarbeid mellom f.eks. Interpol og legemiddelindustri Eks. på andre aktører som spiller en viktig – og stadig sterkere – rolle i antidopingarbeidet: Sponsorer, media, klubber og lag, utøvere og idrettsledere, arrangører, medisinsk personell ”Antallet som jobbet med antidoping kunne for noen år siden få plass på en buss. I dag trenger du flere tog for å få plass til alle.” Anders Solheim, daglig leder Antidoping Norge

15 Dopingkampen gir resultater
2001: Lahti – finske langrennsløpere tas for HES 2006: Operation Puerto 2007: Rasmussen 2003: Balco-skandalen 2000 2005 2010 2002: Salt Lake City 2006: Østerrike i Torino 2010: Blodprofiler 2009: Revidert World Anti-Doping Code 2004: Aten

16