NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 1 IKT: Omprioritering i lys av FoU- og utdanningskapasitet Reidar Conradi,

Presentasjon om: "NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 1 IKT: Omprioritering i lys av FoU- og utdanningskapasitet Reidar Conradi,"— Utskrift av presentasjonen:

1 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 1 IKT: Omprioritering i lys av FoU- og utdanningskapasitet Reidar Conradi, 23./30. april 2002 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap NTNU www.idi.ntnu.no/~conradi, conradi@idi.ntnu.no Tel 73.593444, Fax 73.594466

2 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 2 Hovedtall for norsk FoU / IKT •Norsk BNP: nesten 1500 mrd. kr per år (2003). •Snaut 1,7% av BNP til FoU, 50/50 statlig/privat. OECD-snitt på 2,2%, EU-snitt på 1,8%. •Siste F-meld. (St.m. 39-98/99), Stortinget vår 2000: –Fire satsingsområder: Marin, IKT, Medisin/helse, Energi/miljø. –Opptrapping til OECD-nivå på fem år, >1 mrd. ekstra per år?! •IKT-sektor: 200 mrd. kr i omsetning (2001), 80 000 ansatte (3,5% av total), 9% av fastlandsøkonomien utenom offentlig sektor, 1/3 av industriell FoU. 50% vekst 1995-2000, nullvekst 2001, 2-3% i 2002? •Men stor mangel på IT-spesialister, hindrer vekst.

3 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 3 Dr.tetthet (#dr. per h.f.kand.) i real/teknologi-fag Fag / kand. Siv.ing. / c.s. 90-96 Dr.kand. 90-96 Dr.tetthet 90-96 Siv.ing. / c.s. 97-00 Dr.kand. 97-00 Dr.tetthet 97-00 Datatekn. / informatikk/ telematikk 1742 (249/år) 99 (14/år) 6% 1149 (287/år) 85 (21) 7% Elektron. / teleteknikk/ kybernetikk 1225 (175) 118 (17) 10% 596 (149) 58 (15) 10% All IKT ovenfor 2967 (424/år, 281 v/NTNU) 217 (31/år, 23 v/NTNU) 7% 1745 (436/år, 278 v/ NTNU) 143 (36/år, 22 v/ NTNU) 8% Kjemi 1643(235) 303 (43) 18% 1056 (264) 245 (61) 23% Fysikk896(128) 161 (23) 18% 529 (132) 138 (35) 26% Matematikk 536 (77) 93 (13) 17% 383 (96) 80 (20) 21% Real/tekn.- fag (univ.) 1850/år 248/år 13% 1950/år 316/år 16%

4 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 4 Konklusjon: liten norsk satsing på IKT-FoU (1) •Knapt noen norsk IKT-satsing siden 1987-90. •“Satsing” i topp (anvendelser) og bunn (hardware). •Ikke handlekraftig regjering, verken før eller nå: –Mye svada: “alle” er for ny/kunnskapsbasert økonomi. –NFR ba høst 2000 om 200 mill. kr ekstra for 2001 – fikk 11 mill. til IKT og bioteknologi (IKT-Forums 2000-plan). –Krangel om ansvaret for (IKT)-forskning: ND vs. KUF. •Forskningsrådet viser samme symptomer: –IKT omtrent ikke nevnt i strategisk plan fra 1996 –MEN: positive signaler fra NT-området nylig. •Iverksett IKT-Forums IKT-plan fra 2001.

5 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 5 Konklusjon: støtt lærestedene (2) •Jobb nummer én: normalisér ressurssituasjonen ved IKT-lærestedene; utfordring for institusjonene, F-råd og regjering. Kostnad: 300 mill. kr per år. •Alt annet prat om industrialisering, innovasjon, kreativitet, tverrfaglighet osv.: liten kapasitet til alt dette. •Industrielt: Hvordan få til ett nytt “Fornebu” per år? •Det negative: –Lucy Smith: Å endre et universitet er som å flytte en kirkegård – du får ikke noe hjelp fra de som er der! •Det positive: –NTNU har, som første norske universitet, et de-fakto IKT-fakultet, med omfordeling mot IKT underveis.

6 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 6 Konklusjon: NTNU viser vei, støtt oss (3) •NTNU: Historisk underdekning av IKT: => Trenger 50% flere dr.kandidater, til 30/år. •NTNU: øker antall 5-årige IKT-kand. fra 280/år i 1997- 2000 til over 550/år i 2005: => Trenger ytterligere dobling av dr.kand., til 60/år. •=> NTNU trenger finansiering av ca. 200 dr.studenter, derav halvparten eksternt, eller 60-70 MNOK/år fra f.eks. NFR (IE, NT). •Og innen 2005: 1/3 av landets siv.ing./cand.scient. vil komme innen IKT (750 av 2000): => NFR(NT) må doble IKT-budsjettet, til 200 MNOK/år.

7 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 7 Konklusjon: Mulig NFR/NTNU IKT-satsing (4) •NTNU, pågående intern omfordeling: 100 MNOK/år. •NFR-økning (NT, IE) mot NTNU, 100 MNOK/år: –Opprett to “Simula”-sentre ved NTNU, 30 MNOK/år. –6 store FoU-prosjekter á 6 MNOK, 36 MNOK/år. –40 frie stipend: 24 MNOK/år. –Avansert vit.utstyr, 10 MNOK/år. –Dr.stip, postdocs, gjesteforskere o.a.: del av ovenfor. •Nærings/regional støtte: 100 MNOK/år? •Delmål 1: 200 flere dr.stud. – mer enn dobling: –NTNU får 1000 nye IKT-studenter per år: bruk disse under og etter studiet. •Delmål 2: Aktiv bruk av postdocs/gjesteprofessorer. •Delmål 3: Norske lokomotivprosj. og strategiske allianser. •Delmål 4: Aktivt regionalt samarbeid (kommune, Pirsenter). •Delmål 5: Økt int’l – EU-prosj., MSc studenter, annet.

8 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 8 Hint om fokus/fagprofil/relevans •ACM Curriculum 2001, 14 områder: www.acm.orgwww.acm.org •IEEEs Guide to the Software Engineering Body of Knowledge: www.swebok.org. Se også IEEE Computer, April 1998, pp. 73-75 og 77.www.swebok.org •SEI’s aktivitet på software engineering education, www.cs.ttu.edu/fase www.cs.ttu.edu/fase •Timothy C. Lethbridge: ”What Knowledge Is Important to a Software Professional?”, IEEE Computer, May 2000, pp. 44-50 – mindre f.eks. Matematisk analyse, mer prosess/kvalitet.

9 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 9 Mer om norsk IKT-sektor •Norsk IKT-sektor, 1999 i mrd. kr (SSB, høst 2000): –Varehandel: 73 –Teleoperatører: 56 –Databehandling: 35 (meget stor vekst) –IKT-industri (“ITF”): 18 (liten vekst) –SUM: 182 mrd. kr (7% av total omsetning) •Bare olje/gass og generell industri større. •13 mrd. kr eksport i 2000. •731 nye selskaper jan.-sept. 2000, 682 i hele 1999; 170 konkurser i 2001; av totalt 5000 bedrifter. •Ikke medregnet grafisk/media, eller justert for at 2/3 av all sw utvikles utenom tradisjonell IKT-industri (EU). Ex. Storbedrifter (Statoil, banker): >10% “IKT-ansatte”.

10 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 10

11 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 11

12 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 12

13 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 13 Den nye nettverksøkonomien? •Manuel Castells: The Information Age: Economy, Society and Culture, Vol. I-III, Blackwell Publications, 1997-2000. Ca. 1400 p! => Modern ICT implies a new society – economically and socially. Made possible by hw innovation, has three characteristics: • 1. Growth with minimal inflation and underemployment. Investment in sw correlates strongly with economical growth. • 2. A global economy: international products, management, markets, and skilled labor. Ex. in California, 55% of labor force now has "non-standard" employment conditions i.e. working as consultants, part-time, from home etc. This may create a welfare problem. • 3. The economy is itself driven by ICT and contributes back to ICT development, especially by the Internet/web. Companies not using new ICT, will simply die! •Ex. Entry ticket for a global company: now 1/100 of before. Ex. 3 bill. cellular phones in 2004?, 10% coupled to powerful mobile computers.

14 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 14 Internasjonale FoU/IKT-satsinger •Finland: –Økt FoU-andel fra 1% i 1980 til 3% i 2000, målet er 4% i 2005. –NOKIA alene bruker over 10 mrd. kr til FoU! •Irland: –Langsiktig IKT-satsing fra 1985, National Software Directorate. –Fordobling av utdanningskapasitet i IKT til 2004. –6 mrd. kr ekstra til IKT/bioteknologi i 2000-2004 (femårsplan). •EU: –5te rammeprogram for 1999-2002, fokus på samfunnsrelevans og anvendelser, mindre på basal IKT. –Norsk årskontingent: 1,5%, 500 mill. kr (90 for IKT), “fair return”. •USA: –PITAC (i NSF): foreslått 1 mrd. $ ekstra per år til IKT (dobling), derav 200 mill. $ bevilget. Søknadsrunde i april 2000 på 100 mill. $: 1300 søknader, 50 akseptert.

15 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 15 Nasjonale FoU/IKT-satsinger •Internasjonalt samarbeid, norske andeler: –EU, 5te rammeprogram: 500 mill. kr i 2001. –CERN: 85 mill. kr i 1999 (17 mill. CHF), meget lavt hjemkjøp. –ESA: 203,5 mill. kr i 2001, hjemkjøp i balanse. •NFR-budsjett 2001: 3300 mill. kr, derav 360 til IKT: –IKT-industri, infrastruktur: 170 mill. kr. –“Basal” IKT-forskning: 100 mill. (kun 50 til basal sw/tele) –Anvendelser: 90 mill. kr Ingen imponerende tall! •NFRs IKT-Forums plan, vår 2001: foreslår 9-dobling av IKT-FoU innen 2010, fra 360 mill. til 3 mrd. kr!! •Nasjonal doblingsplan fra 1997 for 5års-kandidater, til 700/år – men hittil flatt nivå på vel 300/år fom.1992.

16 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 16 IT-paradokser •Ressurser: –IKT-næringen: 1/3 av nærings-FoU i 1999 (kilde: SSB). NFR: 12% av midler mot IKT, eller 360 mill. kr i 2001. Mest mot tele/hw-industri og store firmaer (kilde: UiO, BI). –Student:lærerforhold (2000): 34 ved IDI/NTNU, 8 ved Bygg/NTNU, 15 ved Ifi/UiO, 2,5 ved Fysikk/UiO. –Dr.tetthet: 6-8% av 5årige-kand.i IKT, over 20-30% i Kjemi/Fysikk. –Forskningsrådet bruker 100 mill. kr årlig på “basal” IKT; de tre beste norske fotballspillerne tjener like mye! •Fragmentert IKT-sektor – mange kokker: –Bransjemessig (teknologi i Abelia og IKT-Norge, anvendelser i DND) –Regjering (departementer: KUF, ND, SD, …) –Forskningsrådet (områder: NT, IE, KS, …) –Univ.&høgskolerådet: IKT under både realfag, tekn.fag og samf.fag

17 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 17 IKT-spesialister: den store flaskehalsen •Antall cand.scient./siv.ing. per år i data/informatikk: vel 300 per år på 90-tallet – behov på 2-3X dette (Abelia). •UFDs satsingsplan (1997): doble til 700 kand. per år. Eks. NTNU økte siv.ing.-opptak fra 100 til 300 per år fra 1996 til 2001, pluss Jenter&Data-program (30% jenter). •Data har halvparten av ressursene ift. andre fag: => 200 flere lærere; trenger alle dr.kand. fra 90-tallet! Pluss 20% IKT-lærerledighet (1998) i høyere utdanning. •Eks. IDI har 11% av studentene, 6% av budsjett, 3% av lærerne. Lav lønn og magre FoU-vilkår frister ikke. •Eks. Norsk postdoc-lønn: 40 000 USD per år, Amerikansk univ.lønn for ny PhD: 110 000 USD per år.

18 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 18 IKT-kandidater m/ 5års-utdanning i 1990-2000

19 NNR-møte om IKT-utdanning, NTNU, 23. april 2002; rev. for NT-møte 7. mai 2002 19 Dr.kandidater innen IKT i 1990-2000