IKT i skoleutvikling IKT-tos

Presentasjon om: "IKT i skoleutvikling IKT-tos"— Utskrift av presentasjonen:

1 IKT i skoleutvikling IKT-tos 090413
Louise Mifsud Tonje H. Giæver

2 Kontekstuelle rammer for pedagogisk bruk av IKT
Digital kompetanse i skolen er mer enn kunnskapskomponenter og evner hos elever og lærere Endringer i pedagogisk praksis Digital kompetanse må tilpasses og inkluderes i skolens rammevilkår Digital kompetanse utfordrer den pedagogiske praksisen ved nye måter å organisere læringsarbeidet på

3 Teknologistøttede læringsmiljøer som endringsfaktor
Gir teknologi nye handlingsrom for læring og utvikling eller egner det seg best som en forbedring av tradisjonell praksis? Fleksibel læring/fleksible læringsmiljøer Virtuelle læringsrom Flipped classroom Stimulere elevenes utforskning og bruk av læringsstrategier Skole med optimale muligheter. Hva skjer? eks: Nesodden videregående; trådløstnett og bærbare maskiner til alle; utfordring å få lærerne til å endre pedagogisk praksis

4 Utviklingsforsøk med IKT
Elevmedvirkning, elevsentrerte læringsmiljøer Utforme læringsmiljøer som støtter elevenes aktiviteter bedre enn det tradisjonelle klasserommet Læringsaktivitetene forskyves fra læreren som sentreringspunkt til elevene Differensiert undervisning Teknologien støtter elevenes læringsbehov – tilgang til ressurser og samarbeidsformer

5 Digitale læringsressurser
Siktemål Fungere motiverende for læring Gi en inngang til det faglige innholdet Kombinere ulike modalitetsformer Læringsressurser kan dekke Dokumentasjon Simulering Analytiske redskaper Prosesskatalysatorer Evaluerings- og formidlingsverktøy Analoge og digitale videoprogrammer Pedagogikken må ligge til grunn for bruk av digitale læringsressurser

6 Grenseløs kommunikasjon og nye samarbeidsformer
Bruk av IKT endrer klasserommets fysiske rammer Tilgang til informasjon Kommunikasjon/samarbeid Bring your own device Alternative former for timefordeling og fagoppdeling som bryter med fastlagte mønstre, gir muligheter F eks prosjektarbeid og problembasert læring Hvordan kan man utnytte dette innovativt og kreativt til å støtte læring? Skolen har stort spenn mellom tradisjon og fornying Noen ideer?

7 Den digitalt kompetente skolen
IKT er en viktig bestanddel i generell skoleutvikling Ulike tilnærminger: Omorganisering, fleksible arbeidsformer med digitale verktøy Innføring av IKT som brekkstang for å sette i gang pedagogisk utviklingsarbeid Et nasjonalt kunnskapsløft krever skoler som er utviklingsorienterte og omstillingsdyktige

8 Drivkrefter for skoleutvikling
«Reformer kommer og går, klasserommet består» Måten skolen drives på har basis i en lang tradisjon sentrert rundt læreren og lærestoffet i sentrum Ivaretar en kulturarv og opparbeidet kunnskap som innebærer stabilitet og fokus på hva som skal formidles

9 Tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling:
Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen Kulturelt hegemoni, skolen som motkultur til fritidskulturen, teknologiskepsis Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen Motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærernes kontrollfunksjon i klasserommet Faktorer som hindrer at forandringer sprer seg i skolen Dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system, profesjonskamp og ulik tilgang til nødvendig utstyr

10 Reproduksjon av kunnskap
Lærerens rolle Presentere strukturert informasjon Veileder, kritisk dialogpartner, foreleser, støttespiller osv Elevens rolle Motta informasjon Ansvar på individ- og gruppenivå for læring og deling av kunnskap. Mottaker, navigatør, kommunikator, kritisk vurderer, medhjelper, utfordrer, kreativ produsent Kunnskapssyn Akkumulering av kunnskap strukturert i ulike disipliner Kunnskap lagret i fellesskap, kognitivt og sosialt organisert. Noe som skapes Metode Hukommelse og stimulus-respons Problemløsning undersøkelser, dialog Evaluering Tester for gjenkalling av informasjon, psykometriske tester Portefølje, prosjekt presentasjon osv

11 En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis
Innovasjon kan bety ulike ting for ulike personer og ulike kontekster

12 Nivåer i et pedagogisk utviklingsarbeid
Nasjonale strategier; tildeling av midler, utvikling av læreplaner Regionale eller kommunale satsinger; regionale planer for kompetanseutvikling, spredning av erfaringer mellom skoler Skoletrinn; målrettede satsninger mot spesielle nivåer i skolen Skolenivåer; Eventuelle koblinger mellom skole og nærmiljø Klasser; spesielle prosjekter og aktiviteter i enkelte klasser Aktører (rektor, lærer, elev, ikt-ansvarlig); nyskaping hos individet eller gruppen

13 Helhetlig planlegging
Strategiarbeid med IKT må ta hensyn til mange forhold ved skolens drift Behov for «oppskalering» - ikke bare for enkeltpersoner, enkeltklasser Modellen under framstiller de ulike dimensjonene som inngår i denne sammenhengen

14

15 Digital kompetanse i skolen dreier seg primært om pedagogisk bruk av IKT
En rekke faktorer på ulike nivåer må sees i sammenheng Dynamisk sammenheng mellom faktorene, ikke enkle årsak-virkning-forhold Lenger ut i modellen, fjernere fra den pedagogiske praksisen

16 Skolers endringsberedskap
Norske skoler er svært forskjellige i måten IKT er integrert i skolekulturen Et problem og en utfordring Skiller mellom skolene, ulike muligheter for elevene Kulturen ved den enkelte skole vil være utslagsgivende for hvordan skolen takler utvikling Hverdagslivet; samarbeid, pedagogiske diskusjoner, elevenes roller etc De skolene som lykkes best med å integrere IKT i utviklingsforløp har en god endringsberedskap og strategi for utviklingsarbeidet

17 To dimensjoner Utviklingsorientert – motstand mot endring Skolen er hele tiden åpen for å reflektere over å planlegge sin egen utvikling Jobbe systematisk med utviklingsarbeid til det å arbeide mer tilfeldig Ledelsen har ikke klare retningslinjer eller strategier for pedagogisk bruk av IKT

18

19 Skolers endringspraksis
Type 1: Pendelskolen Type 2: Konfliktskolen Type 3: Den tradisjonstro skolen Type 4: Skolen med nye handlingsrom

20 Skolers ulike måter å forholde seg til endringer
Pendelskolen: Er utviklingsorientert, prøver nye ting, men usystematisk – kommer sjeldent langt i utviklingsprosesser. Ofte svak ledelse og uklare mål. Konfliktskolen: Preget av motstand mot endringer og er usystematisk Den tradisjonstro skolen: også preget av motstand, sterk ledelse og systematikk, men sterke argumenter mot endring Skoler med nye handlingsrom: både utviklingsorientert, systematisk og målrettet

21 Diskusjonsoppgave Se på modellen og bruk Erstads beskrivelser av de ulike «skolene» Hvor vil dere plassere deres praksisskole eller en skole dere kjenner i denne modellen? Diskutere hvorfor.

22 Betingelser for en digitalt kompetent skole