1 Suksessfaktorer for nettsamfunn State-of-the-art på internasjonal forskning på nettsamfunn Petter Bae Brandtzæg.

Presentasjon om: "1 Suksessfaktorer for nettsamfunn State-of-the-art på internasjonal forskning på nettsamfunn Petter Bae Brandtzæg."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Suksessfaktorer for nettsamfunn State-of-the-art på internasjonal forskning på nettsamfunn Petter Bae Brandtzæg

2 2 Innhold -Hva er nettsamfunn? -Hva er trenden? -Hva er et suksessamfunn? -Motivasjon for sosial deltagelse, og innholdsproduksjon (ikke foretningsmodeller)

3 3  Omtrent 1 million nordmenn er innom et nettsamfunn flere ganger i uken eller daglig (Brandtzæg & Heim, Mars 2007)…..og dette var før Facebook…

4 4 Medlem i mange nettsamfunn  Kommentar fra Odin (Cyberetikk/2006):  Jeg er registrert på Blink, Nettby, YouTube, MySpace, Me, Fettnerd, Windows Live Spaces, msn, Backstage pluss noen til regner jeg med, men jeg er jo ikke innom alle hele tiden. Bruker Blink, Nettby, msn og YouTube ca. en gang om dagen, men er som regel ikke innom i mer enn 5 minutter på Blink og Nettby. Hvis folk vil ha tak i meg med en gang så får de ringe :) Majoriteten av nettsamf. brukere benytter 2 el flere nettsamfunn

5 5 Men…hva er et nettsamfunn?

6 6 Nettsamfunn (J. Preece, Online communities, p 10)  An online community is a group of people who interact in a virtual environment. They have a purpose, are supported by technology, and are guided by norms and policies (Preece, 2000).  An online community consist of  Mennesker - People, who interact socially as they strive to satisfy their own needs or perform special roles  Felles interesse - A shared purpose, such as an interest, need, information exchange, or service that provides a reason for the community  Normer - Policies/norms, in the form of tacit assumptions, rituals, protocols, rules, and laws that guide people’s interactions  Teknologi- Computer systems, to support and mediate social interaction and facilitate a sense of togetherness

7 7 http://xkcd.com

8 8 Norske nettsamfunn for innholdproduksjon, og innholdsdeling

9 9 Hva er trenden?

10 10 Nettsamfunn => konvergens Binder sammen et fragmentert medielandskap, og gjør tjenesten rikere. Men skaper også et mer komplekse brukergrensesnitt, NettsamfunnVideoTVBloggChat/IMFotoalbumMobilNettavisenNettbutikkenE-post

11 11

12 12 Second Life, virtuell verden laget av Linden Labs, 7 mill innbyggere, kr 10 mill brukes på produkter og tjenester der hver eneste dag…

13 13

14 14 Trender (jmf. Preece sin def. av nettsamf.) Under- holdning/ venner Unge Jenter 12-17 Brukegr. (People) Tekstbaserte nettsamf. Hensikt (Purpose) Teknologi (Computer- Systems) Før/nå Anonym Norm (Policies/ Norms) Eldre 20-40 Egen Identitet Info /læring/jobb Trender 3D/mobil/ rike medier flere applikasj. Eksempler

15 15 Chris Anderson (2006)

16 16 Deltagelse og innholdsproduksjon – Ikke for gjennomsnittsbrukeren!!!  "The average user is too busy" to mess around a lot, says Jakob Nielsen  "They just want to get work done" BusinessWeek Online 26.Sept. ”It’s a whole new web” Jakob Nielsen, a Web design expert with consultant Nielsen Norman Group

17 17 90-9-1 regelen  90% av brukeren er lurkers (i.e., lese el observere, men bidrar ikke aktivt med innhold)  9% av brukerne bidrar nå og da, men i hovedsak er det andre ting som opptar tiden deres  1% av brukerne, ”contributers”, bidrar med det meste av innholdet ”it can seem as if they don't have lives because they often post just minutes after whatever event they're commenting on occurs” Jakob NielsenJakob Nielsen's Alertbox, October 9, 2006 90% lurkers

18 18 Men…hva er et suksessamfunn?

19 19 Er det en stor by, fylt opp med borgere i alle aldersgrupper, med ulik bakgrunn, som gjør alt mulig rart? Spencer Tunick ”Nudes”

20 20 En samling av frelste troende som synger med mens de strekker armene mot himmelen?

21 21 En samling rabiate fans som hyller noe de tror på?

22 22 Svar  Alle disse samfunnene kan både bli definert som en suksess og ikke-suksess  Med andre ord, suksess avhenger verken av type samfunn eller antall medlemmer, men om medlemmene oppnår det de forventer og trenger i samfunnet…. Spørsmålet  Har samfunnet en klart definert hensikt.. og fyller disse brukernes interesser?

23 23 (Jyri Engeström, 2006)

24 24 Hvorfor?  Mennesker samhandler ikke bare med hverandre, de samhandler som regel på grunn av at de har noe felles; interesse, mål, hensikt, hobby, objekt etc…. (e.g. Jyri Engeström, 2006)

25 25 I følge Preece må du derfor tenke på 2 ting 1.Hvilken type samfunn skal jeg bygge?  Definere hensikt/mål (the shared purpose) 2.Hvem bygger jeg det for?  Definere målgruppe (the people)

26 26 Hva skaper motivasjon for deltagelse?  Deltagelse fra samfunnsmedlemmene er sentralt for at et nettsamfunn skal blomstre  Men..hva skaper motivasjon for deltagelse og innholdsproduksjon blant brukere av nettsamfunn?

27 27 Tillitt, sikkerhet og personvern  Although trust, privacy, and security-related issues remain the major barriers to any form of online data collection (Hoffman, Novak, & Peralta, 1999),  19% av brukerne har sluttet å bruke eller bruker et nettsamfunn mindre pga mobbing og trakassering. (Brandtzæg & Heim, 2007)

28 28 Små og homogene nettverk => mer deltagelse  Studie av 66 nettsamfunn (N 38 515), utført av Communispace Corporation (Lerman and Austin, 2007) Funn:  Vi bidrar mer i små nettsamfunn (56 % bidro med innhold), enn i (1 %) i store  Kvinner er generelt mer aktive, besøker og bidrar mer, men når menn først er innom bidrar de mer  I nettsamfunn hvor brukerne var homogene (i forhold til alder, yrke, utdannelse etc) var det mer innholdsproduksjon => felles interesse mer involvering  Intensiver ingen betydning

29 29 Kollock's Framework (Peter Kollock, 1999)  Anticipated Reciprocity  Å få noe i igjen fra andre (jeg gir info og forventer også å få info)  Increased Recognition  Synlighet, anerkjennelse, klapp på skulderen, Egoboo (Kudos)  Sense of efficacy  At din deltagelse og ditt bidrag har en virkning, en effekt (eks. hvis du publiserer noe i Wikipedia så er det tilgjengelig for hele verden/Kudos/flere venner)

30 30 Wales framework (J Wales, 2007)  Open-Door Policy, ”you don’t lock things down; you open them up (pp 192, Forbes May 7)  Brukerstyrt: Gi brukere beslutningsmuligher  Openness and trust are the core value in web 2.0  ”Plenty of friendly neighbors who are looking after your interest”

31 31 Usability/enkelt å bruke (Preece, 2000)  Jeg slutta å bruke blink, fordi det var drittkjedelig. vanskelig og bruke (……..). myspace har jeg også nesten slutta med. det var kjedelig og utrolig vanskelig å bruke. man måtte ha mange koder osv på profilen. alt for avansert for min hjerne..(Jente 16 år, Biip)  17 % rapporterte at dette var årsak til å bruke et nettsamfunn mindre eller rett og slett slutte å bruke det (Brandtzæg & Heim, 2007)

32 32 Bishop's Framework (2007)  Brukerne er forskjellige og trenger ulike former for motivasjon (se.f.eks. Brandtzæg & Heim, 2007)  Det er ikke alltid manglende evner eller behov som står i veien  Noen nettsamfunnsbrukere (som ”lukere”), tror at de ikke trenger å bidra med å poste beskjeder etc. eller tror at de gjør nettsamfunnet en tjeneste ved ikke å bidra. (En slik tro forhindrer disse fra å delta i nettsamfunnet)  Nettsamfunnstilbydere må aktivt endre disse holdningene….gjennom å overtale…motivere og å utfordre disse brukerene til deltagelse J. Bishop / Computers in Human Behavior 23 (2007) 1881–1893

33 33 Oppsummering  Brukerne: vite hvem du designer for  Troverdighet: etablere tillitt, personvern, sikkerhet  Hensikt: definere målet ved tjenesten, hva skal brukerne samhandle rundt (fotball, bilder etc)  Størrelse: små nettverk hvor man kjenner de man deler med  Gruppens sammensetning: homogen/likesinnede  Åpenhet og tillit: gi brukerne beslutningsmuligheter og kontroll over løsningen  Enkelt: det må være brukervennlig  Beskjedne brukere: overtale brukerne til å delta

34 34  Takk for meg!  pbb@sintef.no pbb@sintef.no