Nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

Presentasjon om: "Nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad
Orientering om grunnforhold for Teknisk Utvalg i Moss kommune 2. februar 2017

2 Orientering i Teknisk Utvalg
Innledning Kort info om prosjektet Beskrivelse av grunnforhold Planbestemmelser knyttet til grunnforhold Områdestabilitet Etablering av byggegrop i Moss sentrum Etter at kommunen har ønsket velkommen, presenterer vi oss og programmet for dagen. Hvis ikke kommunen allerede har sagt det, ber vi om at spørsmål venter til etter presentasjonen. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

3 Forutsetninger for prosjektet Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad
Prosjektet baserer seg på vedtatt planprogram fra juni 2014 og vedtatt reguleringsplan i Rygge, september 2016 og Moss desember 2016. Tunnel under Moss sentrum Stasjon i dagen sør for dagens stasjon Plattform lengst mulig nord Havnetilknytning for godstog Rygge: Trasé som i Kommunedelplan Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

4 Overordnet sikkerhetspolitikk
Bane NOR arbeider systematisk for kontinuerlig forbedring av sikkerhet for å unngå skader på mennesker, miljø og materielle verdier Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

5 Overordnet fremdrift Oppstart forberedende arbeid høst 2017
Statelig kvalitetssikring før investeringsbeslutning: vår 2017 Investeringsbeslutning statsbudsjett 2018 Oppstart hovedentreprise 2019 Idriftsatt ny jernbane 2024 Prosjekt ferdigstilles 2025 Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

6 Optimaliserings- og silingsfase Trasévalg
Alternativ 4-3 Endelig Silingsrapport Trasévalg ble levert JBV Fire alternativer ble vurdert i silingsrapporten. Silingsrapporten anbefalte alternativ 4-3 Avgjørende forhold: Grunnforhold Gjennomkjøringshastighet og kapasitet Stasjonslokalisering og knutepunktutvikling Kostnader og nytte Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

7 Kvartærgeologisk kart
Grunnforholdene i Moss er i stor grad preget av Raet, som er en endemorene som ble dannet for 10 tusen år siden da isbreen bevegde seg fram og tilbake over området. Raet består av en blanding av stein, grus, sand, silt og leire. På hver side av Raet er det løsmasser transportert av vann og avsatt i saltvann, såkalte marine avsetninger. Siden isbreen beveget fram og tilbake flere ganger, er avsetningene svært sammensatt og varierer mye over korte strekninger. Et sted kan det være leire over morene ned til berg, et annet sted kan det være bløt leire over morene og så fast leire mellom morenen og berget og et tredje sted kan det være fyllmasser over kvikkleire til berg. Både fordi landet hevet seg da isen trakk seg tilbake og på grunn av topografiske forhold, oppsto det stedvis en vanntrykkforskjell som gjorde at saltet i leira ble utvasket. Da oppstår kvikkleire. I upåvirket tilstand er kvikkleire like fast som vanlig leire. Men i omrørt tilstand, blir den som vaniljesaus. Når vi prosjekterer og bygger konstruksjoner der det er kvikkleire, må vi derfor sørge for at leira ikke får lov til å bevege seg. D.v.s. at stabilitet må være ivaretatt og deformasjoner av støttekonstruksjoner og fundamenter må holdes innenfor strenge toleransegrenser. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

8 Grunnundersøkelser Det er utført grunnundersøkelser i ca. 450 punkter i form av: Totalsonderinger Prøvetagning og analyser i laboratoriet Trykksonderinger Poretrykksmålinger I tillegg til at det er utført grunnundersøkelser i forbindelse med dette konkrete prosjektet, har vi innhentet tidligere undersøkelser både fra offentlige og private prosjekter. Grunnundersøkelsene viser generelt at det er i hovedsak marine leiravsetninger i havneområdet og at det er sand/grus/morenemasser som dominerer lenger øst og nord. I gamle dager var det et teglverk der Rockwool er i dag, og det ble tatt ut leire i området, noe som har forårsaket den relativt bratte skråningen bak Rockwool. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

9 Totalsondering og prøveserie i Strandgata
Et typisk borprofil fra havneområdet er vist her med en totalsondering og en prøveserie tatt i Strandgata. Boringene viser at massene her består av 2 meter fyllmasser over leire. Leira er kvikk fra 3-4 meters dybde og ned til berg som her ligger i 8 m dybde. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

10 Totalsondering og prøveserie syd for Kransen
Et annet eksempel er her fra Fjordveien litt sør for Kransen. Her består løsmassene øverst av fyllmasser og sand/grus/morenemasser ned til 5- 7 m dybde. Derunder er det ca. 5 m tykt lag med leire/silt med flere tynne innskutte lag med sand og grus. Så følger et 3 m tykt lag med morene. Derunder er det middels fast leire til berg, og deler av dette leirlaget består av kvikkleire. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

11 Løsmassemektighet Dette kartet viser løsmassemektigheten, eller dybdene til berg. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

12 Planbestemmelser knyttet til grunnforhold
Reguleringsplanen har følgende bestemmelse knyttet til grunnforhold: Bestemmelsene i reguleringsplanen knyttet til grunnforholdene, begrenser seg til å vise til den geotekniske fagrapporten. Den geotekniske fagrapporten tar for seg sikring av områdestabiliteten, sikring av byggegropene, fundamentering av konstruksjoner og oppfølging av anleggsarbeidene for å sikre at påvirkningen av omgivelsene blir så beskjedne som mulig. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

13 Områdestabilitet Det er utført en grundig vurdering av områdestabiliteten i hele planområdet. Vurderingen er godkjent av 3. parts kontrollør Norconsult, og er oversendt NVE som har det overordnede ansvaret for ivaretakelse av sikkerheten innenfor dette fagområdet. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

14 Områdestabilitet I Moss sentrum er det gjort stabilitets- beregninger i flere snitt. Snitt 4 viser typisk løsmassesammensetning i området. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

15 Områdestabilitet, fortsatt
Stabiliteten er tilfredsstillende, med unntak av et begrenset område ved Steinullbakken. Stabiliteten vil her bli forbedret ved at terrenget på toppen av Steinullbakken vil bli avlastet ved hjelp av utgraving av de stedlige massene og tilbakefylling med lette fyllmasser. Veien tilbakeføres som i dag. Årsaken til at det bare er nødvendig med tiltak ved Steinullbakken, er at det her ikke har blitt foretatt forbedringstiltak tidligere. For en del år siden ble det lagt ut en motfylling i foten av skråningen, dvs. mellom fabrikken og skråningen og litt sydover. Ved Steinullbakken var det ikke plass til en slik motfylling. Tiltaket er vist på neste bilde. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

16 Tiltak øverst i Steinullbakken
Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

17 Erfaringer med dype utgravinger og dårlig grunn
Dype utgravinger i bløt leire og kvikkleire har vært utført mange ganger før. I Norge spesielt i Oslo sentrum. Rikelig med erfaringsmateriale vedr. poretrykksreduksjoner, deformasjoner nær byggegrop og setninger i omgivelsene. Det vil bli satt strenge krav. De prosjekterte løsningene er basert på kjente metoder, kjent teknologi, sikre anleggstekniske løsninger, og minst mulige ulemper. Tetting og injeksjon er spørsmål om metoder og rett ”dosering”. Også dette er kjent teknologi fra mange tidligere underjord- anlegg. På de neste bildene er vist noen eksempler fra utførte prosjekter Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

18 Eksempel på tidligere prosjekt: E18, Oslo
Eksempel på tidligere prosjekt: E18, Oslo. Dyp byggegrop, utfordrende grunnforhold. Entreprenør: NCC Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

19 Eksempel på tidligere prosjekt: E6, Trondheim. 20 m dyp byggegrop
Eksempel på tidligere prosjekt: E6, Trondheim. 20 m dyp byggegrop. Entreprenør: NCC Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

20 Eksempel på pågående prosjekt: E16, Bærum. 20 m dyp byggegrop
Eksempel på pågående prosjekt: E16, Bærum. 20 m dyp byggegrop. Entreprenør: NCC Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

21 Før anleggsarbeidene starter
Det er prosjektert løsninger som er robuste og som sikrer både områdestabiliteten og lokalstabilitet ved de ulike tiltakene som spuntgroper og støttekonstruksjoner. Endelige løsninger blir valgt av entreprenør. Løsningene vil bli kontrollert av byggherrens 3. parts kontrollør. Det er installert poretrykksmålere for å følge opp grunnvannstand og vannbalansen i området for å følge opp eventuelle endringer og dermed kunne iverksette tiltak ved behov. Infiltrasjonsbrønner vil bli installert for å kunne pumpe inn vann i morene/grusmassene dersom poretrykk og grunnvannstand endres. Nærliggende bygninger vil bli besiktiget og setningsbolter vil bli installert for å følge opp eventuelle setninger slik at tiltak raskt kan bli iverksatt ved behov. Rystelsesmålere installeres på bygninger i nærheten for å sikre at anleggsarbeidene tilfredsstiller gitte krav. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

22 Dagens situasjon Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

23 Anleggsarbeidene starter
Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

24 Sikringsveggen for byggegropa etableres
Sikringsveggen kan være basert på flere ulike typer. Vi har valgt 2 typer: Rørspunt i den nordre delen av byggegropa inn mot bergpåhugget og tradisjonell spunt lenger sydover. Illustrajson av disse typene er vist på de neste bildene. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

25 Rørspunt benyttes inn mot bergtunnelen
Illustrasjonsbilde

26 Rørspunting, eksempel fra E6 i Trondheim
Illustrasjonsbilde

27 Konvensjonell spunt benyttes der byggegropa ikke graves ut helt ned til berg
Både rørspunten og den tradisjonelle spunten rammes i lås, dvs. at den ene spuntnålen er festet til den andre. Festelåsen tettes slik at lekkasjer unngås. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

28 Grunnforsterkning med kalk/sement-peler
Når spuntveggen er etablert og fyllmassene er gravet bort, forsterkes leira ved å installere kalksement-peler. Dette er vist på de neste bildene. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

29 Kalk/sement-stabilisering
Innblandingen skjer ved hjelp av en litt avansert og stor miksmaster. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

30 Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

31 Utgraving og sikring av spuntvegg
Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

32 Eksempel fra tidligere prosjekt: E6, Trondheim. 20 m dyp byggegrop
Eksempel fra tidligere prosjekt: E6, Trondheim. 20 m dyp byggegrop. Entreprenør: NCC Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

33 Videre utgraving av løsmasser og sikring av spuntvegg
Etter hvert som man graver ut byggegropa, sikres spuntveggen med skråstag til berg. Dette er illustrert på de neste bildene. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

34 Tverrsnitt av byggegropa
Her er vist et eksempel litt øst for kransen, hvor byggegropa blir ca. 25 m dyp. Som vi nevnte litt tidligere er løsmassene her mye mer lagdelt enn nede ved havneområdet. Det er her vist 5 stag. Spunten vil bli gjort vanntett ved at både spuntlåser, hull for stag og sputfot tettes. Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

35 Eksempel på avstivning av byggegrop
Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

36 Utsprengt tunnelpåhugg
Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

37 Etablering av kulvert Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

38 Endelig situasjon Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

39 Endelig situasjon

40 Fundamentering av stasjonsområdet
Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

41 Vei og spor i syd Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017

42 Oppfølging under anleggsarbeidene
Deformasjonsmålinger av støttekonstruksjoner Kontrollere innlekkasje av grunnvann Kontinuerlig oppfølging av grunnvannstanden i annleggsbeltet Oppfølging av infiltrasjonsbrønner (pumpe inn vann for å opprettholde samme poretrykk) Bygningsbesiktigelse og oppfølging av setningsbolter på nærliggende bygninger Rystelsesmålinger på bygninger i nærheten Byggherre vil kontinuerlig følge opp arbeidene Møte i TU, Moss kommune 2. februar 2017