Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen

Presentasjon om: "Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen
Helsesøster: Helen Riise E-post: Til stede: mandag til fredag Helsesøster: Liv Tysdal E-post: Til stede: ons., tors. og hver 2.fre. Skolepsykologer: Heidi S. Gjervik, Marit H. Birkeland Husk å lagre PP-presentasjonen på ditt hjemmeområde før du setter inn endringer.

2 Skolehelsetjenesten Formål: Fremme psykisk og fysisk helse
Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdom og skade Ungdata 2019: «I all hovedsak står det bra til med norsk ungdom. Ungdata viser at de aller fleste trives med det livet de lever. Ungdom er godt fornøyd med foreldrene sine, med skolen de går på, og med lokalmiljøet der de bor. Ni av ti ungdommer har nære og fortrolige venner. De fleste har en aktiv fritid der sosiale medier, dataspill, trening, organiserte fritidsaktiviteter, skolearbeid og det å være sammen med venner, preger hverdagen.  Flertallet rapporterer om god fysisk og psykisk helse, og de fleste er optimistiske med tanke på egen framtid. Årets rapport dokumenterer samtidig en forsterkning av noen av de utviklingstrekkene vi har sett antydninger til de aller siste årene – med økt ungdomskriminalitet, cannabisbruk og vold, økt forekomst av psykiske plager, mindre framtidsoptimisme og mer skjermtid. Rapporten viser også at stadig færre ungdommer trives på skolen, og at det er et økende antall ungdommer som oppfatter skolen som kjedelig. Samtidig er det færre som bruker mye tid på lekser.

3 Skolehelsetjenesten Lovpålagt tjeneste i kommunene Frivillig
Ikke fravær ved kontakt med helsesøster Taushetsplikt Juridiske virkemidler –skole: §15-8. Samarbeid med kommunale tenester Skolen skal samarbeide med relevante kommunale tenesterom vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlege, sosiale eller emosjonelle vanskar. Endringer i kapittel 9 A i 2017 §9 A-2.Retten til eitt rygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Helsedirektoratet Frivillig – samtidig som barn har rett til helsehjelp. Taushetsplikt – inntil fare for liv og helse. Tar kontakt med foresatte år i samarbeid med eleven, som har rett til å høres. Må noen ganger bruke noen samtaler på å motivere til det.

4 Helsesøsters arbeid og ansvarsområde
Helseopplysning, undervisning og veiledning Vaksinering Delta på skolens tverrfaglige møter ”Åpen dør” Samarbeid med foresatte, skolen og andre instanser etter avtale NB! Unngå sensitive opplysninger i e-post! Miljørettede tiltak-fokus på elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø Tema «vold og overgrep» tas opp med alle I hele helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det, blant mange andre tema, fokus på temaet vold og overgrep. Dette er en nasjonal satsing for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Det betyr at vi i helsesamtaler f.eks. vil snakke om følelser som sinne og redsel, hva vi gjør når vi blir sinte på hverandre, eller hva vi er redde for. Det kan oppleves som vanskelig, men dere skal vite at vi tar opp dette med alle som kommer til oss.

5 Faste oppgaver skolehelsetjenesten 8-10 trinn
8 trinn: - individuell helseundersøkelse - undervisning om livsmestring i samarbeid med skolen 9 trinn: - veiledning/undervisning om seksualitet i samarbeid med skolen 10 trinn: - vaksine mot stivkrampe, difteri, kikhoste og polio individuell helseundersøkelse i løpet av 8. skoleår – ta kontakt ved behov, eller for timeavtale dersom dere ønsker å være med! Jeg tar også fort kontakt ved undring over noe/behov – i samarbeid med eleven. Vi tar opp tema som har både med fysisk og psykisk helse å gjøre; som kost, søvn, aktivitet, fysiske plager, trivsel på skolen og med venner og hjemme, hvordan relasjonene er i familien, om der er mye konflikter (som er normalt i familier med tenåringer) og hvordan disse løses. Måling av vekst gjøres, det er viktig å sammenligne med egen tidligere vekst – ikke andre medelevers – vi er alle forskjellige. Undervisning om livsmestring i samarbeid med skolen – 2 timer med fokus på å gjenkjenne og sette ord på følelser/normalisering; å ta gode valg for seg selv; å mestre utfordringer; og når og hvordan søke hjelp når det er nødvendig (opplegget revideres av den byomfattende ungdomsskolegruppen) 9. trinn: undervisningen bidrar til at skolens kompetansemål innen kropp og helse etter 10. års-trinn blir oppfylt.

6 Søvn En ungdom trenger minst ca 8-9 timer søvn
Skal ”tåle” en full skoledag og aktiviteter på ettermiddag dersom de har fått nok søvn Ikke sove til langt på dag i helgene (max 1030?)

7 Kosthold Alltid frokost, selv om de hevder de ikke er sultne!!
Ha med skolemat, evt forhandle om kjøp i kantinen noen dager? Spise ca hver 4 time Legg til rette for fellesmåltid hjemme så ofte som mulig Felles måltider gir rom for god og åpen kommunikasjon!

8 Kommunikasjon Sårbar tid
Trenger mye anerkjennelse, forståelse og støtte Gi mye ros Overse småting Positiv grensesetting - Ungdomstiden er en spennende tid med stor utvikling, med mange utfordringer! Sårbare, følelsene utenpå – kan gi utfordringer i forhold til foreldre, familie og venner (STENGT – UNDER OMBYGGING) - Økt evne til å tenke og reflektere kritisk. Alt vurderes/ diskuteres! Nysgjerrige og utprøvende – tøyer grenser (alkohol) Viktig å bli sett, hørt og tatt på alvor for å våge å fortelle. Ungdom føler seg lett avvist og misforstått. Vær tilgjengelig og åpen for at «alt» kan snakkes om – også vanskelige ting % har følelsesmessige plager som kan skape vansker i hverdagen

9 Psykisk helse Vær obs ved:
Humørsvingninger over tid som påvirker livskvaliteten (normalt med noe humørsvingninger) Endringer i søvnmønster og/eller spisevaner Relasjoner – foreldre, skole, venner Tilbaketrekking Skolevegring Tiltak: Ta kontakt med skolen (kontaktlærer, rådgiver, avd.leder) skolehelsetjenesten eller fastlege - NOVA-rapport 8/2017 understreker betydningen av sosiale relasjoner – foreldre, skole og venner. Viktig å aktivt bry seg FØR negativ adferd oppstår – gjøre kjekke ting sammen! Svake relasjoner på ett eller flere av disse områdene kan medføre forverret helsesituasjon og selvbilde (spesielt depressive symptomer), noe tydeligere for jenter enn gutter. «Du er ikke alene» – et gruppetilbud for ungdom år med foreldre eller søsken som har av psykiske vansker eller rusproblem.

10 Bruk av sosiale medier (sms,facebook, instagram,twitter snapchat,+ andre og nettspill
Sosiale regler og kontroll like viktig på nett som ellers i samfunnet! Spør gjerne hvordan ungdommen din oppfører seg mot andre på sosiale medier og hva erfaringer de selv har, Ha regler for nettbruk til kommunikasjon og spill Vurder behov for å dra inn mobil om natten og koble ut trådløst nettverk ( om ikke regler hjelper) Obs i forhold til nok søvn – mange trenger hjelp til å legge mobil/pc/nettbrett utenfor soverommet.

11 Utprøving i forhold til rusmidler
Snakk med ungdommene! Fremhold 18 års-aldergrense på alkolhol, sigaretter og snus Ikke send med de unge alkohol hjemmefra Snakk om illegale rusmidler (hasj, GHB) Ikke vær naiv, endel prøver alkohol i 15 årsalder, vær tydelig som voksen Venner er viktige, men undersøkelser viser at HOLDNINGER overføres fra foreldrene. Foreldrene i klassen kan samarbeide om grenser i forhold til innetid, fester, osv etter behov.

12 En god foreldrestil er å:
Lytte til den unges opplevelser, ønsker og initiativ Gi hyppige tilbakemeldinger på at du setter pris på ham/henne Gi mye varme nærhet og innlevelse Ta en klar og myndig ledelse uten å vingle for mye I «fredstid» - vise i ord, tonefall og handling at vi vil dem vel. Anerkjennelse, ros, forståelse og støtte. Gi TID når ungdommen vil snakke/ fortelle! Være foreldre, ikke kompiser: «Heldig er den ungdommen som har teite foreldre» (brosjyre laget i forhold til ungdom og rus)

13 Referanser: Andersen, P.L. & Dæhlen, M. (2017) Sosiale relasjoner i ungdomstida. NOVA Rapport 8/2017. Oslo: NOVA Bakken, A (2019) Ungdata 2019, NOVA Rapport 2019/9. ISBN: Tilgjengelig fra: < (Lest 19. august 2019). Bergensklinikkene, kompetansesenter vest i Bergen (2013). Føre var, rustrender i Bergen 01/13 Florence, M. D, Asbridge, M og Veugelers, P.J (2008). Diet quality and academic performance. The journal of School Health. April 78 (4): Folkehelseinstituttet (2011). Bedre føre var.. Psykisk helse; Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet Folkehelsemeldingen (2015) FOR nr 450: Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten (2003).Folkehelsemeldingen Helsedirektoratet (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Helsedirektoratet (2015). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Helse og sosialdepartementet (1982). Lov om helsetjenester i Kommunen. Hysing, M., Pallesen, P.,Stormark, K. M, Lundervold, A.J.,Sivertsen, B. (2013). Sleep pattern and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Reseach, 22,

14 Fortsettelse referanser:
Matportalen.no Nasjonalt råd for ernæring (2010). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer IS 1154 Veileder. Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. IS Veileder. Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. SIRIUS (2006): Rusmidler i Norge. 5/2003 SIRIUS Sosial og Helsedirektoratet (2007). Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Sørensen, E. (2003) Søvn og søvnutvikling hos barn og unge. Tidsskrift for den Norske legeforening nr 1, 123: s.26-9 Sørensen, E. (2009) Søvnforstyrrelser hos barn og ungdom. Tidsskrift for den Norske legeforening nr 19, 129: s Ulvund, S. E. (2009). Forstå barnet ditt Østnorsk kompetansesenter (2008). Rus-avhengighet. Foreldreveileder for regulering av rolle og strategispilling på nettet Tegninger og bilder: utklipp Microsoft PowerPoint og Utarbeidet av ved skolehelsetjenesten i Fana, revidert august 2017.