Grønt Punkt Kildesortering av plast – drivere og barrierer

Presentasjon om: "Grønt Punkt Kildesortering av plast – drivere og barrierer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grønt Punkt Kildesortering av plast – drivere og barrierer
Januar 2019 Ansvarlige Kantar: Cesilie Bollingmo og Marte Grønli

2 Om rapporten Denne rapporten viser data fra totalt 1102 respondenter.
Web-undersøkelsen har imidlertid totalt 1252 respondenter landsrepresentativt 18 år+ i Norsk Galluppanel. Disse har besvart undersøkelsen i perioden 25. januar til 7. februar. Resultater er vektet landsrepresentativt på kjønn, alder og geografi. I denne rapporten er data innsamlet i følgende kommuner fjernet, da de ikke lengre har sorteringsordning: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Rømskog , Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås, Halden, Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand, Time , Hjelmeland, Forsand, Finnøy, Suldal Rapporten fokuserer på resultater på totalnivå, med kommentarer knyttet til signifikante forskjeller mellom ulike grupperinger. I det innledende analysearbeidet fant vi signifikante forskjeller på ulike variable som kjønn, alder m.m. Disse data har vi grav litt dypere i og kommet frem til at for de under 45 år er det ulikheter mellom de som har barn og de som ikke har barn, med bakgrunn i dette har vi laget 3 ulike livsfase-segmenter; Personer under 45 år uten barn Personer over 45 år uten barn Personer med barn under 15 år i husstanden Disse nedbrytninger brukes i ulik grad til å belyse nærmere hovedresultater i rapporten. I tabellverket som medfølger fremkommer signifikante forskjeller på ulike variable. Utover alder og livsfase er det i tillegg noe forskjeller knyttet til kjønn og geografi, men disse forskjellene er mindre systematiske og vies dermed mindre fokus i hovedrapport. Leveransen for undersøkelsen består av: Powerpointrapport (hovedrapport) Excel-tabeller med nedbrytninger (signifikante forskjeller i forhold til total er angitt med rødt og grønt) Excel-ark med alle åpne svar .

3 84% oppgir at de kildesorterer plastemballasje
Hva slags avfall kildesorterer du/dere i din husstand? Barnefamilier på nivå med gjennomsnittet, mens det er signifikante forskjeller i omfang plastsortering mellom de over og under 45 år i husstander uten unge barn Andelen som sorterer plast er marginalt høyere i denne punktmålingen sammenlignet med hva som blir målt i trackeren (81% siste halvår 2018) n=1102

4 7 av 10 oppgir at de sorterer nesten all plast
Hvor stor andel av husstandens plastemballasje uten pant vil du anslå at dere kildesorterer? Totalt oppgir 93% av de som sorterer plast at de sorterer «nesten alt» eller «ganske mye». Blant de som sier at de sorterer «nesten alt» (69%) er det signifikante forskjeller på tvers av alder, kun 57% av de under 30 år oppgir at de sorterer «nesten alt», mens blant de over 60 år oppgir 81% det samme. De som svarer at de sorterer «nesten alt» mener i større grad at: Det er enkelt å forstå hva som skal kildesorteres som plast Sortering av plast har svært stor betydning for miljøet Er svært fornøyde både med kommunens og husstandens løsning for sortering av plast n=926

5 De fleste mener det er greit å forstå hva som skal kildesorteres som plast. De under 45 år uten barn sorterer signifikant mindre plastemballasje fra bad/vaskerom Totalt oppgir 76% at det er enkelt å forstå hva som skal kildesorteres som plast. Alt i alt, hvor enkelt eller vanskelig synes du det er å forstå hva som skal kildesorteres som plast? n=926

6 Folk mener at jobben med å sortere, usikkerhet knyttet til sortering og mangel på god sorteringsløsning er de viktigste årsaker til at «folk» ikke sorterer plast. Hva tror du er de viktigste årsakene til at folk ikke kildesorterer plastemballasjen sin? Kvinner og menn har ulike oppfatninger av hva som er årsaken til at folk ikke kildesorterer plasten sin, og kvinner mener i større grad enn menn at: Folk synes det er mye jobb At plasten blandes med annet avfall etter innsamling Kildesortering krever mye plass i husholdningen De har ingen god løsning i husholdningen n=1098

7 De som IKKE sorterer plastavfall har andre oppfatninger om årsaker til manglende kildesortering enn de som sorterer, på tvers av livsfaser er holdningene også ulike. Hva tror du er de viktigste årsakene til at folk ikke kildesorterer plastemballasjen sin? De under 45 år uten barn mener i større grad at: Folk er usikre på hva som sorteres som plast Kildesortering krever mye plass Synes merkingen er utydelig/uforståelig De har ingen god løsning i husholdningen De som svarer at de IKKE sorterer plast i husholdningen mener i større grad at: Kommunen de bor i legger ikke til rette for sortering n=1098

8 8 av 10 personer mener at sortering av plast har stor betydning for miljøet, og 1 av 10 tror at plasten som sorteres i liten grad gjenvinnes Alt i alt, hvor stor eller liten betydning mener du sortering av plast har for miljøet? I hvilken grad tror du at plast som kildesorteres i husstander blir gjenvunnet? 81% av befolkningen mener sortering av plast har stor betydning for miljøet 65% av befolkningen tror at den kildesorterte plasten gjenvinnes i stor grad, 9% tror den gjenvinnes i liten grad n=1102

9 Det er høy tilfredshet med sorteringsløsning både i kommunen og i hjemmet
Blant de i befolkningen som ikke sorterer plast, oppgir 32 % at de er misfornøyde med kommunens løsning Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med innsamling av plast i kommunen der du bor? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med løsningen dere har for sortering av plastemballasje i hjemmet? 73% av befolkningen er fornøyde med plast-innsamlingen i kommunen. 32% av de som ikke sorterer plast er misfornøyde med kommunens løsning. 83% av befolkningen er fornøyde med plast- innsamlingsløsningen i hjemmet. n=1102

10 I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om sortering av plastavfall? (Versjon 1)

11 I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om sortering av plastavfall? (Versjon 2)

12 På tross av at familier med barn sorterer plast på nivå med gjennomsnittet, mener de i mindre grad at plastsortering er viktig for miljøet I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om sortering av plastavfall? Helt og delvis enig n=1102

13 Unge uten barn (som også sorterer mindre plast enn gjennomsnittet) mener i større grad at sortering av plast er tidkrevende I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om sortering av plastavfall? Helt og delvis enig n=1102

14 Folk bruker først og fremst internett for å finne ut hvordan noe skal sorteres
Hvis du er i tvil om hvordan en plastemballasje skal sorteres, hvor leter du etter svar? Eg leitar etter info på pakka, eller prøver å finna svar på internett, eller annan info. Antall % Nett/Google (generelt) 290 37% Kommunens/avfallsselskapets nettside 171 21% På emballasjen 147 18% Kaster i restavfall/tar en råsjangs/leter ikke 95 12% Annet 62 8% Brosjyre 56 7% Vet ikke 54 Sortere.no 18 2% Leser infobrosjyrene som kommer fra kommunen. Bedre å legge i plastavtall og ta feil enn å gjøre motsatt Informasjon på plasten, hos produsenten eller hos Oslo kommune Når eg er usikker, finn eg løysinga på emballasjen Leter rundt på alle kanter av emballasjen, og sjekker brosjyren om avfallsbehandling Leter ikke. Tar en avgjørelse selv, så da blir det enten plastavfall eller restavfall, men lærer stadig, gjennom tv og internett, selv om jeg ikke aktivt leter etter svar n=796

15 De som ikke kildesorterer er på nivå med snittet i befolkningen på andre miljøtiltak, mens unge uten barn er mer miljøvennlige på noen områder Hva av følgende gjør du av hensyn til miljøet/klimaet? Med unntak av kildesortering og gjenbruk av klær/møbler er miljøtiltakene blant de som ikke kildesorterer plast på nivå med gjennomsnittet i befolkningen. n=1099

16 Hva av følgende gjør du av hensyn til miljøet/klimaet? Annet, noter:
Prøver å bruke mindre plastprodukter. eks. bambus tannbørste, ting i glass etc. istedet for plast når nytt kjøpes Spiser nesten bare viltkjøtt, selvfanget fisk eller kjøtt kjøpt direkte fra gård (økologisk) Fyrer med ved, sparer strøm, har lavt forbruk. Brukar handlenett til all handling, og unngår mest mogeleg plastposar på varene. Kaster ikke mat, kompostere, høster både hagens og naturens grøde Resirkulerer batteri, lyspærer og annet miljøfarlig avfall Kjører El-bil Kjøper færre men dyre produkter (klær/møbler/elektronikk) som har varighet Resirkulerer batteri, lyspærer og annet miljøfarlig avfall Er veganer Utdrag av åpne svar. Alle åpne svar leveres separat i en egen Excel-tabell. n=62

17 Hvem er de som «ikke sorterer plast»?
De er unge, hele 63% er under 44 år (mens blant de som sorterer er kun 44% under 44 år) Kun 9% pensjonister (blant de som sorterer er 19% pensjonister) De bor i større grad sammen med andre voksne i bofellesskap eller hos sine foreldre, og i mindre grad i to-personshusholdning med ektefelle/samboer (uten barn). De har i større grad yrkesrettede utdanninger (15%) enn de som sorterer (9%) Det er ingen signifikante forskjeller mellom kjønn

18 Hva er den viktigste årsaken til at du/din husstand ikke kildesorterer plastemballasje (uten pant)?
Ingen som tar med plastemballasjen når de henter søpla. For langt til gjenvinningsstasjonen uten bil Ingen ordning for plast i kommunen Tror ikke det har særlig effekt på miljøet Har ikke plass til flere søppelbøtter på kjøkkenet Vi har fellescontainer for avfall i tillegg til eget avfallsrom for plast. Dessverre så blir det for enkelt å kaste plast i restavfallet. Gidder ikke Ingen spesiell årsak. Sorterer mat, restavfall, flasker og glass uten pant, papir osv. så da blir plasten i restavfall. Tar for mye tid, og havner uansett i resteafall Ingen spesiell grunn, ikke fått det i fingrene Tilsvarende spørsmål er stilt for kildesortering av avfall. Svarene leveres separat i en egen Excel-tabell grunnet få svar (n=7) Utdrag av åpne svar. Alle åpne svar leveres separat i en egen Excel-tabell. n=129

19 Forslag til tiltak som kan gjøre det enklere å sortere plastemballasje
Helt avslutningsvis, har du noen forslag til hva som kan gjøres (av kommunen, produsenter, myndigheter, borettslag eller andre) for å gjøre det enklere å sortere plastemballasje? Gi enda tydeligere informasjon om hva som hører til hvor. Kan ikke informere nok, mener jeg! Egen søppelkasse til plast og glass/metall Tilby praktiske løsninger for hjemmet. Informasjonskampanje. All plast må merkes tydelig og korrekt slik at det er enkelt å se om plasten kan gjenvinnes. Bedre informasjon om gjenvinning og hva innsamlet plast brukes til ALL plast må gå i plastsortering uten å måtte rengjøres Produsenter bør finne mer miljøvennlige alternativer til plastemballasje. Informasjonskampanjer, bruk ungene, de er kjempeflinke og opptatt av miljø Bør være små enheter med miljøstasjoner i alle nærområder. Det er ikke alle som har bil og kan kjøre til en komunal søppelplass. Hente avfallet oftere Premiere de som kildesorterer Sende ut brosjyrer som viser hva som skal i plastsøpla Utdrag av åpne svar. Alle åpne svar leveres separat i en egen Excel-tabell. n=542

20 Anbefalinger til tiltak som kan bidra til å øke mengden sortert plast
Målrett markeds- og kommunikasjonstiltak mot yngre målgrupper med fokus på: Å tydeliggjøre viktigheten av og miljøgevinsten ved å sortere plast Informere om hva de ulike symbolene for sortering betyr, og tydeliggjør hva som skal sorteres som plast Utvikle plasseffektive sorteringsløsninger for små husholdninger Bygg holdninger og kunnskap hos barn – via skole og foreldre

21 Kontaktperson for leveransen
Cesilie Bollingmo Konsulent Medieavdelingen Marte Grønli Prosjektleder Medieavdelingen

22 Feilmarginstabell Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. Feilmarginene ved ulike utvalgsstørrelser og prosentresultat er vist i tabellen under. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 40 prosent i et utvalg på 1000 personer er for at Norge skal søke om medlemskap i EU, gir dette en feilmargin på +/- 3 prosentpoeng. I befolkningen er det da mellom 37 og 43 prosent som er for medlemskap, men det mest sannsynlige resultatet er 40 prosent. Gallup har ikke foretatt nøyaktige beregninger av størrelsen på feilmarginene for denne undersøkelsen. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av tabellene.