Nasjonale kostholdsanbefalinger, Handlingsplanen 2017–2021 og utviklingen i norsk kosthold Oslo, 31.mai 2018.

Presentasjon om: "Nasjonale kostholdsanbefalinger, Handlingsplanen 2017–2021 og utviklingen i norsk kosthold Oslo, 31.mai 2018."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonale kostholdsanbefalinger, Handlingsplanen 2017–2021 og utviklingen i norsk kosthold
Oslo, 31.mai 2018

2 Helsedirektoratets roller
Fagrolle Gi faglige råd til Helse- og omsorgsdepartementet og befolkningen Utvikle nasjonale retningslinjer og veiledere Følge med på utvikling i norsk kosthold Sekretariat for Nasjonale fagråd (ernæring, sosial ulikhet) Iverksetterrolle Kampanjer – små grep, slutta Utviklings og utredningsarbeid Forvalterrolle Lovfortolkning – f.eks. alkoholloven og helsepersonelloven Tilskuddsforvaltning Statsbudsjettet 2016: Helsedirektoratet har ansvar for å: følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen • stille sammen kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder • være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til • inneha spisskompetanse på helselovgivningen i Norge • utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet. Direktoratet har følgende hovedfokus i sitt arbeid: • bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren • redusere forskjellene i helse og levekår • fremme faktorer som gir god helse i befolkningen Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå. Direktoratet skal også se helse i et globalt perspektiv.  

3 Hvorfor kostholdsanbefalinger?
Gir grunnlag for planlegging av et kosthold som sikrer de fysiologiske/biologiske behov for energi og næringsstoffer gir forutsetninger for en generelt god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet | | 3 | 3

4 Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi?
Biologisk betydning Fokus på matens innhold Fremme helse/forebygge sykdom Kulturell betydning Samvær, identitet, religion, tradisjon, symbol Psykologisk betydning Trøst, belønning, glede, aversjon, savn, smerte.. ''Hipp, hipp, hurra! Kunstnerfest på Skagen'' *Artist: Peder Severin Krøyer Year: 1888 | | 4 4

5 «Skrik» E.Munch 1893

6 Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2017–2021
1. Legge til rette for å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes råd 2. Redusere sosiale forskjeller i kosthold 3. Styrke kunnskap om og synliggjøre sammenhenger mellom kosthold og fysisk og psykisk helse 4. Fremme utvikling av sunne og trygge matvarer og tilstrebe en helse- og miljøvennlig praksis i produksjon og forbruk av mat 5. Styrke og kvalitetssikre mat-, måltids- og ernæringsarbeid i helse-, omsorgs- og sosialtjenesten. Markert i rødt er de områdene som er tillagt sterkere vekt i denne handlingsplanen enn det vi har vært vant til i ernæringsarbeidet fra før; nemlig psykisk helse, bærekraft og måltidets betydning.

7 Mål for folkehelsearbeidet
Regjeringens mål for folkehelsepolitikken: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen. WHOs målsetting globalt og for Norge: Redusere for tidlig død av ikke- smittsomme sykdommer som kreft, kols, diabetes og hjertekarsykdommer med 25 % innen 2025. Saltinntaket skal reduseres med 30 % innen 2025. Økningen i forekomst av overvekt og type 2-diabetes skal stoppes. Fysisk inaktivitet skal reduseres med 10 %. 1) Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: - Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder - befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller - vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen Kilde: Stortingsmelding 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen— God helse – felles ansvar og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) , og Prop. 1 S (2014–2015) FOR BUDSJETTÅRET 2015 2) Norge har sluttet seg til WHOs målsetting om å redusere for tidlig død av ikke- smittsomme sykdommer som kreft, kols, diabetes og hjertekarsykdommer med 25 % innen 2025. Blant annet skal: - Saltinntaket skal reduseres med 30 % innen 2025 Økningen i forekomst av overvekt og type 2-diabetes skal stoppes opp. - Fysisk inaktivitet skal reduseres med 10 %. Norge har utgitt en nasjonal NCD-strategi 3) Studien Global Burden of Disease 2013 (GBD) publiserte i september i år nye beregninger av sykdomsbyrden globalt og i en rekke land, blant andre Norge. GBD har beregnet tilskrivbar sykdomsbyrde for 79 risikofaktorer. Usunt kostholdet var den risikofaktoren som kunne tilskrives den største andelen av antall tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet (disability adjusted life years, DALY). Usunt kosthold utgjorde nesten 10 % av alle slike DALY i Norge. Andre risikofaktorer som forårsaker en betydelig sykdomsbyrde er høyt blodtrykk (9,5 % av alle DALY), røyking (9,1 %), overvekt og fedme (7,8 %). (GBD bruker et samlet effektmål for kostholdet som er aggregert av fjorten kostfaktorer (kosthold med lite frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og frø, melk, lavt innhold av fiber, kalsium, flerumettet fett og omega-3 fettsyrer fra sjømat, samt mye salt, bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, sukkerholdig drikke og høyt innhold av transfett). )

8 5 Kapitler – 42 tiltak – 128 oppfølgingspunkter
Måltidsglede og sunt kosthold (23) Gode og enkle valg (40) Kommunikasjon og kunnskap (21) Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten (29) Forskning, utvikling og innovasjon (15) Tiltakene i handlingsplanen er samlet i 42 tiltak fordelt på 5 tiltaksområder.

9 Mål for kostholdet innen 2021
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold Mål for kostholdet innen 2021 20 prosent økt forbruk av grove kornvarer 22 prosent redusert saltinntak 20 prosent økt forbruk av grønnsaker og 20 prosent økt forbruk av frukt og bær Redusert innhold av mettet fett i kosten til 12 energi­prosent 20 prosent økt forbruk av fisk Redusert innhold av tilsatt sukker i kosten til 11 energi­prosent Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold ( ) ble lansert 7. mars i 2017 Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til sunt kosthold og måltidsglede for å fremme helse og forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. For å få til endringer i kostholdet, er det nødvendig med innsats på tvers av sektorene og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Planen inneholder en kombinasjon av strukturelle/befolkningsrettede tiltak og tiltak som retter seg mot den enkelte, gjennom tilrettelegging for gode og enkle valg. Det er det satt kvantitative mål for endringer i kostholdet innen Flere av målene er sammenfallende med målene satt i intensjonsavtalen mellom matvarebransje og helsemyndigheter Det er bl.a. satt mål om 20 prosent økt forbruk innen 2021 av: grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer fisk Og det er også satt kvantitative mål for andel spedbarn som fullammes og ammes. Vi har allerede begynt å se på dette i årets utvikling i norsk kosthold 60 prosent fullammes ved 4 måneder, 25 prosent fullammes ved 6 måneder og 50 prosent ammes ved 12 måneders alder

10 Utviklingen i norsk kosthold
Velkommen til dette som har blitt en viktig årlig begivenhet for oss. Hyggelig å se at så mange møter opp. Etter presentasjonen blir det muligheter for spørsmål i plenum.  Pressen kan få enkeltintervjuer med Linda og meg – skriv dere på liste hos Live (peke) Utviklingen i norsk kosthold

11 Matvareforbruk endring 2015–16 i %
Grønnsaker + 5 % Korn + 2 % Margarin + 2 % Sjokolade og godteri + 2 % Kjøtt + 0,9 % Ost 0 % Smør 0 % Sukker - 0,7 % Fløte - 1 % Brus m sukker - 2 % Frukt og bær - 2 % Melk - 3 % Fisk - 4 % Her er endringen i tall - fra 2015 til 2016. Men, viktig å ha i mente at dette er endringer fra et år til et annet. Det som virkelig er interessant å se på er jo endringer over tid. Det er da vi ser trendene.

12 Ernæringsarbeid – to tilnærminger
Nok mat For personer med redusert ernæringsstatus/underernæring Ernæringskartegging Individuell/målrettet tilnærming Riktig mat For friske og syke med god ernæringsstatus Ernæringsarbeid omfatter både forebyggende ernæringsarbeid og ernæringsarbeid ved sykdom (klinisk ernæring). Ernæringsarbeid rettet mot friske omfatter generell kostveiledning og tilrettelegging for et godt og forsvarlig mattilbud. Målsetningen er å forebygge utvikling av feilernæring, underernæring eller overvekt. Vi vet at kostendringer og fysisk aktivitet er effektive tiltak både i forebygging og behandling av mange sykdommer. Å legge om levevaner, inkludert kostholdsendringer, kan bidra til å redusere risiko for hjerte-/karsykdom, diabetes type II og en rekke kreftformer. Ernæringsarbeid rettet mot syke omfatter kostveiledning og ernæringsbehandling basert på diagnose og helsetilstand. Et viktig mål er at pasienten skal få dekket sitt grunnleggende behov for energi og næringsstoffer uansett helsetilstand. I tillegg skal godt ernæringsarbeid bidra til å fremme matglede. For mer informasjon, se

13 Risikogrupper underernæring
Eldre Demente Personer med kroniske lidelser som kreft, KOLS, hjertesvikt, osteoporose, leddgikt, nyresvikt o.s.v Psykiatriske langtidspasienter Rusmiddelavhengige Funksjonshemmede Dette lysbildet gir noen eksempler på pasientgrupper med økt risiko for å utvikle underernæring. Kosthåndboken gir nærmere beskrivelse av flere diagnosegrupper og tilstander som ofte medvirker til ernæringsproblemer. Noen mennesker tilhører flere av risikogruppene. En og samme person kan være både gammel, ensom og kronisk syk. For disse menneskene må personalet ha særlig oppmerksomhet på ernæringssituasjonen, og vurdere tiltak som kan forebygge underernæring.

14 Råd for å forebygge og behandle underernæring?
Man må vite noe om: Ernæringsstatus Behov Inntak Tiltak Ernæringsplan |

15 > 10% siste halvår = ALVORLIG VEKTTAP Ernæringsstatus
Vekt/vektendring er grunnleggende > 10% siste halvår = ALVORLIG VEKTTAP Uansett utgangsvekt vil pasienter ha dårligere immunforsvar ved alvorlig vekttap. For å vurdere grad av undervekt og overvekt, må man også ta med KMI |

16 Energibehov 30 kcal* 30 ml * 1 gram*
Tommelfingerregel: Energigivende næringsstoffer: 30 kcal* Væskebehov 30 ml * Proteinbehov 1 gram* * per kilo kroppsvekt, må justeres etter aktivitetsnivå og sykdomstilstand |

17 Vurdere energiinntak i forhold til energibehov
Eks. Fru Larsen, 50 kg, 80 år: Frokost: 1 brødskive m/ost og svart kaffe Middag: 1/2 porsjon middag m/ 1 gl saft Kaffe: ¾ porsjon dessert, vann og kaffe Kveldsmat: 1 kjeks med brelett, ost og te Til sammen Har fru Larsen spist bra i dag?

18 Tiltak når matinntaket blir for lite
|

19 Kosthold - Stort helsepotensial
Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: Hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes med opp til 80% (WHO 2013) Kreft med 30-50% (WCRF) Risiko for prematur død og å rammes av hjerte/ kar, type-2 diabetes og kreft. Forebygging nytter. Fint å nevne NCD-møtet og Norges bidrag i WHO i denne sammenheng.

20 Risikofaktorer og sykdomsbyrde
9. mars 2016  presenterte FHI en samlet og detaljert oversikt over hvilke sykdommer den norske befolkningen lider av og hva vi dør av i en  sykdomsbyrderapport. Utdrag fra pressemeldingen: Risikofaktorer for død før fylte 70 år Figuren viser dødsfall før 70 år i forhold til ulike risikofaktorer. Av risikofaktorene i GBD 2013 er det tobakk som tar flest liv før fylte 70 år, dernest følger usunt kosthold, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks og bruk av rusmidler (alkohol og illegale rusmidler kombinert). Figuren: antall dødsfall som kan tilskrives hver enkelt risikofaktor og fordelingen av dødsårsaker. Forhøyet blodtrykk tar nesten utelukkende liv gjennom hjerte- og karsykdom. For usunt kosthold som risikofaktor, dominerer også hjerte- og karsykdom, men et ugunstig kosthold bidrar også til kreftdødsfall. Tobakk tar flest liv gjennom kreft, etterfulgt av dødsfall av hjerte- og karsykdom og kols. Rekkefølgen på de to sistnevnte snus når alle aldre beregnes samlet. Kosthold overtar for røyken (fra FHI sin PM) – Om vi ser på alle aldre under ett, ser det nå som et usunt kosthold utgjør en større risiko for folkehelsen enn røyk. Ikke fordi er usunt kosthold er farligere enn røyk, men fordi stadig færre nordmenn røyker. Siden 1990 er andelen røykere i Norge redusert fra 35 prosent til 13 prosent, sier Vollset. – Høy kroppsmasseindeks – måleenhet for overvekt og fedme - er rangert som risikofaktor nummer fire i Norge. Mye av skadene av overvekt kommer gjennom høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes, sier Vollset. Mer planter og mindre salt. Et mer plantebasert kosthold (frukt, grønnsaker, fiber, nøtter og frø), mindre salt og mindre bearbeidet kjøtt, er kostholdsfaktorer som det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet identifiserer som forbedringspotensialer i det norske kostholdet. – Dette er i tråd med de norske kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, det er bare å gjøre mer av det vi har begynt på 

21 «Kostholdsfaktorer» For lite:
Frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø, melk, fiber, kalsium, fisk, flerumettet fett For mye: Rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, sukkerrike drikker, salt og transfett

22 Forebygging av kroniske folkesykdommer
Fødsel år år år år år år Kilde: Rune Blomhoff 22 22

23 Forebygging av kroniske folkesykdommer
Fødsel år år år år år år 70 år Kilde: Rune Blomhoff 23 23

24 Totalt omkring 2 mill. vitenskapelige publikasjoner om kosthold, ernæring og helse
Utviklingen i kunnskapsoppbyggingen 80 000 60 000 40 000 20 000 Antall publikasjoner per år Årstall “Hvordan skal man på en representativ måte oppsummere status innen dette forskningsfeltet ?” Kilde: Rune Blomhoff

25 Fra originalpublikasjoner til norske kostråd
Systematisk kunnskapsoppsummeringer Annen kunnskaps- oppsummering og konsensusrapporter, Evidens baserte matriser Meta-analyser og omfattende originalartikler Kvalitets-sikring + Relevans for norske forhold Cochrane- og GRADE-rapporter Kostråd Originalpublikasjoner

26 Fra kunnskapsbaserte matriser
til kostråd Kostrådene gir ikke en oppskrift på hele kostholdet Hvis vi spiser anbefalt inntak av frukt, grønnsaker, fullkornprodukter, fisk, magre meieriprodukter og matoljer tilsvarer ca 2/3 av energiinntaket Det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på Baseres på egne preferanser, matvaretradisjoner og kulturer, magtlede, nytelse og sosial betydning

27 Anbefalinger om behov og fordeling av næringsstoffer
Fettandel i kosten: E% Mettet fett: mindre enn 10E% minst 1 E% som omega-3 fettsyrer. Karbohydratandel: E% Kostfiber: 35 g/d fra naturlig fiberrik mat Tilsatt sukker: Begrense til mindre enn 10% Protein: E%. Nytt på vitaminer/mineraler: Økt anbefaling på vitamin D: 10 mikrogram fra 2 år-74 og 20 mikrogram per dag for eldre over 75 år. Nytt på fysisk aktivitet: 150 minutter/uke

28 Helsedirektoratets kostråd
Velg mer Grønnsaker, frukt og bær Fisk og fiskeprodukter Bevegelse i hverdagen Velg heller Grove kornprodukter enn fine Olje og myk margarin enn smør Magre meieriprodukter enn fete Vann enn saft og brus Velg mindre Rødt kjøtt og kjøttprodukter Salt og matvarer med mye salt Sukker, brus, saft og godteri Stillesitting Disse regner jeg med at dere kjenner til – lese opp Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Hovedbudskapet i kostrådene er helhet i kostholdet og energibalanse, og ikke hvilke enkeltmatvarer man spiser. Et sunt og variert kosthold kan settes sammen på veldig mange (forskjellige) måter, og tilpasses egne preferanser, matvaretradisjoner/kultur og religion. Nøkkelhullet er et verktøy som gjør det enkelt å velge sunnere.

29 Mer kostfiber og fullkorn
Kostråd 1: Spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn

30 Nøkkelhullet - et sunnere valg
Maksimum Minimum Salt Kostfiber Tilsatt sukker Fullkorn Mettet fett / Frukt og grønt Fett totalt

31 2: Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag
Halvparten bør være grønnsaker. En porsjon tilsvarer 100 gram og kan for eksempel være en liten bolle salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt med forskjellig farger. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk. Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. Kostrådene er utformet konkrete og kvantitative der det er mulig. Mengdene som angis er generelt beregnet på voksne mennesker med normal fysisk aktivitet.

32 Grønnsaker, frukt og bær
Grønnsaker, frukt og bær er den største kilden til antioksidanter (bl.a vit.C) i kosten, og er en viktig kilde til fiber Reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og en rekke kreftsykdommer Spis 5 om dagen = 500 gram Bare 20% spiser 5 om dagen Forbruket av grønsaker, frukt og bær har økt med 40% siste 30 år, størst økning i FRUKT | | 32 32

33 3. Spis grove kornvarer hver dag
Kornvarer er den viktigste kilde til fiber og fullkorn,. men også protein, B-vitaminer, jern og mineraler. Et kosthold rikt på fullkorn minsker risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte-karsykdommer, type 2-diabetes og overvekt og fedme Tre fjerdedeler av melet vi kjøper inn er siktet hvitt mel (2015) Fullkornsanbefaling: (sammalt mel) g/d Ca 25 % av befolkningen oppfyller anbefalingen*. Andelen sammalt mel vi handler inn er bare på 26% *Norkost | 33 | 33 | 33 33

34 Grove kornprodukter: Slik kan det gjøres
Tre eksempler på hvordan denne mengden kan dekkes: fire brødskiver med en stor andel sammalt mel (fullkornsbrød) én tallerken grov kornblanding og to skiver fullkornsbrød eller én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta/fullkornsris De kvantitative rådene må ses i sammenheng med det individuelle energibehovet. Slik at en person med lavt energibehov, kan spise forholdmessig mindre enn en med høyt enegribehov, for eksempel en som trener mye.

35 4: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet
Melkeprodukter er de viktigste kildene til kalsium og jod, enkelte B-vitaminer pluss en rekke andre viktige næringsstoffer Med et daglig inntak menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt. Melk kan redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm og osteoporose Melkeprodukter er den imidlertid den største kilde til mettet fett i kosten | | 35 35

36 Melkeinntaket er halvert siste 30 år
Melkekonsumet har gått ned de siste tiårene, og mange utelater drikkemelk helt fra hverdagskostholdet. Dette har stor effekt på jodinntaket! Også fiskeinntaket har gått ned, spesielt blant unge kvinner – mer oppdrettsfisk Kilde: Utviklingen i norsk kosthold 2017, Helsedirektoratet

37 5: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskepålegg
Fet fisk er den viktigste kilden for vitamin D. Inneholder også flerumettede fettsyrer (omega 3), vitamin B12, selen og jod. Fisk og sjømat forebygger hjerte-kar sykdom og enkelte kreftformer Foto: Helsedir nettsider/foredrag | 37

38 Fisk forts. 2-3 fiskemåltider i uken anbefales
Halvparten bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild – NB: Hvit mager fisk er den viktigste jodkilden Seks små påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon Voksne spiser ca 2 fiskemåltider i uken* (bare 30% fet fisk), Barn og ungdom spiser ca 1 fiskemåltid/uka*: *: Norkost/ungkost

39 6: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt
Gjennomsnitt inntak av spiseferdig rødt kjøtt er 560 gram per uke Begrens mengden spiseferdig rødt kjøtt til 500 gram per uke, dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. ”Rødt kjøtt” er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit. Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter (røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt). 39

40 Kjøtt forts. Kjøtt er en viktig kilde til energi, proteiner og fett, A og B vitaminer, samt mineralene sink, selen og jern Rødt kjøtt gir økt risiko for kreft i tykk- og endetarm. Bearbeidede kjøtt med salt og nitritt øker risiko for magekreft Kjøtt og kjøttprodukter er den nest største kilden til fett i kostholdet, og det er hovedsakelig mettet fett Halvparten av befolkningen spiser mer kjøtt enn anbefalt | | 40 40

41 Kjøtt og fisk Matforsyning
Kjøtt og fisk Matforsyning. Kg/person/år Fiskestatistikk fra Norges sjømatråd Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt. Fisk: Det samlede forbruket av fisk og fiskevarer målt som hel urenset (rund vekt) har holdt seg rundt 50 kg per innbygger per år de siste ti årene. Målt som produktvekt var fiskeforbruket drøyt 22 kg per innbygger i 2003 og i 2012 og Foreløpige beregninger viser en nedgang i 2014 og lite endring i 2015. Regnet som filet var forbruket 13,8 kg per person i 2003, 14,7 kg i 2012 og 2013 og 14,2 kg i 2014 og 2015 Dette viser også de nasjonale kostholdsundersøkelsene. Inntaket av fisk er særlig lavt i de yngre aldersgruppene. I Ungkost 2015 var gjennomsnittlig inntak av fisk rundt 25 gram per dag blant 9- og 13-åringer, mens gjennomsnittsinntaket av kjøtt var henholdsvis rundt 100 gram og 125 gram per dag. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. (Statistikken for forbruk av fisk er usikker. På grunn av omlegging av beregningsmetoden er tallene for forbruk av fisk og annen sjømat før og etter 2003 ikke helt sammenlignbare. Dette gjelder særlig for filet og hel urenset (rund vekt). Tallene for rund vekt er fra og med 2003 betydelig høyere enn de som var publisert i tidligere utgaver av Utviklingen i norsk kosthold. Avviket kommer i første rekke av at man har brukt en vesentlig større faktor ved omregning fra filet til rund vekt fra og med 2003.)

42 Kostråd 7: Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør?
Hvorfor? En utskifting av mettede fettsyrer med umettede i kostholdet reduserer risiko for hjerte-kar sykdommer og diabetes 2 Foto: Helsedirektoratet

43 Fettsyresammensetning, % av totalt fettinnhold (www. SLV
Fettsyresammensetning, % av totalt fettinnhold ( matvaretabell) Mettet Enumettet Flerumettet Rapsolje 7 59 30 Hasselnøtter 78 10 Olivenolje 14 72 9 Palmeolje 49 37 Smør 64 28 4 Kokosfett 92 6 2

44 8:Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten
Gjennomsnittlig saltinntak: > 10 g Mål: < 5 g Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Salt kjøtt øker risiko for kreft i tykk/endetarm. Saltinntak  3 g/d, kan minske risikoen for død av hjerte- og karsykdommer med ca 25 % (Cook, 2007)

45 9: Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags
Høyt inntak av energirike matvarer og sukkerholdig drikke og juice bidrar til i tillegg til karies, også vektøkning, overvekt og fedme. Det er holdepunkter for at særlig sukker i flytende form fører til positiv energibalanse, og dermed til vektøkning Effekten av inntak av sukker på vektøkning er knyttet til endret energibalanse. Tiltak for å redusere bruskonsum i skolen, kan bremse økningen i forekomst av overvekt

46 Inntak og kilder til tilsatt sukker
Norkost og Ungkost I de nasjonale kostholdsundersøkelsene Norkost og Ungkost utgjorde sukker i gjennomsnitt: 7 E% blant voksne 12 E% blant 9- og 13-åringer og 9 E% blant 4-åringer Største kilder til tilsatt sukker: Sukker/søtsaker, saft/nektar/brus med sukker og kaker Ifølge Norkost og Ungkost er inntaket av tilsatt sukker 7 E% blant voksne (gjennomsnitt) 12 E% blant 9- og 13-åringer og 9 E% blant 4-åringer De største kildene til tilsatt sukker er Sukker/søtsaker Brus/saft og nektar med sukker Kaker

47 Kostråd 10: Velg vann som tørstedrikk
Foto: Helsedir nettside

48 11/12: Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du bruker gjennom aktivitet. Et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt, mat med høy energitetthet kan øke risikoen for overvekt Regelmessig fysisk aktivitet (≥ 30 min moderat intensitet per dag) reduserer risikoen for overvekt, brystkreft, hjerte-karsykdommer og noen kreftformer. Redusere stillestitting Bare en av tre voksne oppfyller rådet om minst 150 min/uke Foto: Helsedir nettside/fysisk aktivitetEnhver form for fysisk aktivitet er bedre enn ingenting Tiden til fysisk aktivitet kan gjerne deles opp i bolker i løpet av dagen

49 Fedme øker - Andel voksne med fedme (KMI 30+) i USA og i Norge
1) 1 av 5 voksne (20%) har fedme (KMI> 30), dvs. nærmere en million mennesker Tredobling i løpet av siste 20 år. 1 av 6 barn (14-17%) har overvekt/fedme Forekomsten av overvekt og fedme øker i Norge som i mange andre land. USA ligger foran oss i denne fedme-epedemien. I USA har man også en betydelig større andel med alvorlig fedme (KMI 35 + og KMI 40+) 2) De stiplede norske tallene er fra målinger av høyde og vekt i helseundersøkelser i norske fylker. USA ligger ennå foran, men Norge tar innpå. 3) Vi har ikke gode nok data til å fastslå om det er endringer i energiinntaket eller energiforbruket i befolkningen som er årsaken til denne økningen i fedme, men trolig er det en kombinasjon. I USA er det registerert en klar økning i gjennomsnittlig energiinntak både blant menn og kvinner siden 1970-årene. 49

50 Vektreduksjon Overvektige bør kombinere økt fysisk aktivitet med en energiredusert diett i en periode, d.v.s fett og/eller karbohydrat reduksjon som tilsvarer kcal mindre enn beregnet energibehov per dag. Inntaket av grove kornprodukter bør opprettholdes. Inntak av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris bør reduseres, og kornprodukter tilsatt fett og sukker bør unngås. Vanlig pasta og polert ris kan erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter | 50 50 50

51 Forslag til «Ernæringstrapp» for å forebygge og behandle overvekt
Bevissthet Eget kosthold Regelmessighet Vaner 3 + 2 Godteri og brus Kun lørdag/fest Nøkkelhull Tallerken modellen Porsjons- størrelser

52 13. Kosttilskudd Ved påvist mangel på et eller flere næringsstoff kan kosttilskudd være et alternativ Personer som spiser for lite fet fisk og/eller vit D: Tran eller annet omega-3 tilskudd Personer med lavt energiinntak: Multivitamin/mineral-tilskudd NB: Store doser enkeltnæringsstoffer anbefales ikke Tranungen 2011 (google.no)

53 Små grep – stor forskjell www.facebook.no/smaagrep
Med små grep kan du gjøre maten både sunn og god. Godt for deg og godt for helsen. Du bør spise mer fullkorn, mer fisk, mer grønt, frukt og bær, mindre sukker og salt. Nøkkelhullet er ett av verktøyene for å følge kostrådene i hverdagen. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Helsedirektoratet vil deg vel, og basere sine kostråd på omfattende forskning. Rådene er i tråd med offisielle kostråd i en rekke land. Dette er oss. Bikiniform, diettguru, overvekt, vidunderkur, stortingsvedtak, who, melkefett – vi må aldri la oss friste til å miste fundamentet

54 Mer-av kampanjen pågår nå Mer frukt/grønt, fisk og grovt:
Det er laget korte spissede SoMe-filmer, som målrettes, og må settes i sammenheng med tekst: Vi oppfordrer også alle til å dele poster fra i ukene som kommer.       Bli med å spre innhold under hashtaggen #MerAv   

55 Myter om mat https://www.youtube.com/watch?v=gkcX1zRm1w0
Banan i stedet for godteri? Jeg vil heller ha godteri enn frukt Blåbær i stedet for godteri? Blir man tykk av å spise brød? Men alle andre spiser jo loff! Frosne grønnsaker:

56 Aftenposten.no 22. mai 2018

57 Oppsummering Kostrådene er mer matvarebaserte til forskjell fra tidligere næringsbaserte kostråd Det har skjedd en positiv utvikling i norsk kosthold, men vi spiser for lite grønnsaker/frukt, fullkorn og fisk, og for mye fett/mettet fett, kjøtt, hvitt mel og tilsatt sukker Små endringer i hverdagskostholdet sammen med hverdagsaktivitet kan gi store helsegevinster

58 Nyttige nettadresser