Planprogram – Interkommunal kystsoneplan for Vesterålen

Presentasjon om: "Planprogram – Interkommunal kystsoneplan for Vesterålen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Planprogram – Interkommunal kystsoneplan for Vesterålen
Planforum 6. desember 2018 Veronica Gabrielsen - Prosjektleder

2 Kort om prosjektet Vesterålen regionråd PROSJEKTEIER AU (ordførere) STYRINGSGRUPPE PROSJEKTLEDER Arealplanlegger Andøy Arealplanlegger Bø Hadsel Sortland Arealplanlegger Øksnes Lødingen Interkommunal kystsoneplan for Vesterålen. Deltakende kommuner: Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Øksnes og Lødingen. Prosjektstart ved tiltredelse av prosjektleder: 1. oktober 2018. Tidsramme: 2 år. Finansiert i form av tilskudd fra NFK og egeninnsats fra kommunene. Planmyndighet delegeres fra kommunene til prosjektets styringsgruppe (arbeidsutvalget i Vesterålen regionråd)? Til behandling i kommunestyrene nå i desember. Vil være avgjørende i forhold til å klare og overholde tidsrammen.

3 Formål og prosjektmål Tilnærmingen til planprosessen for interkommunal kystsoneplan for Vesterålen vil være økosystembasert. Formål: Deltakende kommuner skal oppnå økt kunnskap om konsekvenser av ulike typer sjøbasert arealbruk. Deltakende kommuner skal oppnå økt kunnskap om ulike interessenters bruk av sjøområdene i regionen. Definere hva bærekraftig arealforvaltning av sjøområdene i Vesterålen innebærer. Prosjektmål: Utarbeide felles kommunedelplan (pbl § 11) for sjøområdene med arealdel (plankart), bestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Planen skal vedtas i hver kommunene og vil være juridisk bindende. Etablere opplegg for implementering og evaluering av felles planverk. Etablere felles og åpent tilgjengelig kunnskapsbase.

4 Tidsplan

5 Planavgrensning Området som planlegges dekker sjøarealene i seks kommuner; Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes. Størrelsen på planområdet er 3179 km2. Området rundt Lødingen kommune er 493 km2, og området rundt de resterende fem kommunene er 2685 km2. Sjøområdenes ytre grense er en nautisk mil utenfor grunnlinjene (iht. PBL § 1-2), mens grensen mot land er definert ved tørrfallgrense (laveste lavvann). Dette for å komme utenom privat eiendom. I tilfeller der det er gjeldende reguleringsplaner eller andre arealplaner, kan grensen justeres for å tilpasses disse. For reguleringsplaner som går ut i sjø, vil grensen trekkes utenfor regulert område. Er vår planavgrensning OK? Se neste slide for nærmere beskrivelse.

6 Forts. planavgrensning
Andre tilsvarende planer ser vi er definert med planavgrensning «generalisert felles kystkontor» (midlere høyvann). Det blå området er vår planavgrensning, og den røde linjen representerer tørrfallgrensen. Det lilla området er definert som tørrfallsområde. Det vil si at det vil være tørt under laveste lavvann, men under vann (vått) ved høyvann.

7 Innhold og problemstillinger
Med bakgrunn i forprosjektets føringer om en økosystembasert tilnærming til planarbeidet, vil det bli utført en helhetlig ROS- analyse av planområdet mht. naturmangfold, i tillegg til samfunnssikkerhet og beredskap.  Dette vil være nyttig i forhold til videre utredninger pr. tiltak, da det vil gi oss overordnet informasjon om fjordsystemenes totale bæreevne mht. eventuell utvidet og/eller ny aktivitet. Er det OK tilnærming å starte opp med helhetlig (overordnet) ROS-analyse mht. naturmangfold og samfunnssikkerhet og beredskap? Helhetlig ROS-analyse KU pr. tiltak ROS pr. tiltak Samlet vurdering av KU

8 Tema: Natur, kultur og miljø
Dybdeforhold, bunntypografi og hydrografi Naturens mangfold Gyte- og oppvekstområder Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø, landskap og estetikk Samisk natur- og kultur-grunnlag Når det gjelder naturens mangfold, vil følgende forhold bli vurdert: Marine naturtyper   Tareskogforekomster Bløtbunnsområder Ålegrasenger og andre undervannsenger Skjellsandforekomster Arter og bestander Spesielle arter (kamskjellforekomster)  Truede og rødlista arter Artsmangfold (øvrige marine villfiskarter, krepsdyr og skjell) Marine verneområder Anadrome laksefisk Tema markert med grønt vil bli vurdert i helhetlig ROS-analyse. Alle tema vil bli vurdert i KU pr. tiltak. Er det andre tema vi skulle hatt med?

9 Tema: Samfunn og næring
Ferdsel og farleder Forsvarets interesser Fiskeri Akvakultur Forurensing Reiseliv Reindrift Næringsliv og sysselsetting Mudring og dumping Kommunale planer Samfunns-sikkerhet- og beredskap Når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap vil følgende forhold bli vurdert: Klimaendringer, inkl. havstigning Storm/vær og vind Skredfare og grunnforhold Islegging og isdrift Havari og kollisjoner Akutt forurensing Tema markert med grønt vil bli vurdert i helhetlig ROS-analyse. Alle tema vil bli vurdert i KU pr. tiltak. Er det andre tema vi skulle hatt med?

10 Metodikk ROS og KU ROS: Vi tenker å ta utgangspunkt i DSB Veileder: Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. KU: Vi tenker å ta utgangspunkt i Statens Vegvesens Håndbok V712 og metodikk mht. verdisetting utarbeidet i forbindelse med tilsvarende arbeid i Midt- og Sør-Troms: Tre begreper vil bli brukt i vurderingen: Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø som mulig påvirkes er. Med omfang menes en vurdering av hvor stor påvirkning det er fra foreslått tiltak på område eller miljø som blir påvirket. Konsekvens er en vekting/sum av verdi og omfang av påvirkningen av et definert tiltak på område eller miljø som påvirkes. Dette er en beregnet verdi som fremkommer slik: konsekvens = (verdi x omfang)/3. Verdier 3: Svært stor eller stor verdi 2: Middels verdi 1: Mindre eller liten verdi Omfang (-3 til +3) -3: Stor eller svært stort negativt omfang -2: Middels negativt omfang -1: Lite negativt omfang 0: Ubetydelig eller intet omfang +1: Lite positivt omfang +2: Middels positivt omfang +3: Stor eller svært stor positivt omfang Konsekvens (-3 til +3) -3: Stor eller svært stor konsekvens -2: Middels negativ konsekvens -1: Lite negativ konsekvens 0: Ubetydelige eller ingen konsekvens +1: Lite positiv konsekvens +2: Middels positiv konsekvens +3: Stor eller svært stor positiv konsekvens

11 Medvirkning Nordland Fylkeskommune inviteres til å delta med observatør i arbeidsgruppen. Månedlige møter fra Ønsker NFK å bli invitert til møter i arbeidsgruppen? Sektormyndigheter og NFK vil bli involvert gjennom planforum og evt. dialogmøter. Det er i tillegg ønskelig med deltakelse i oppstartsmøter med ressursgrupper. Har sektormyndighetene (Fiskeridirektoratet og Kystverket) og NFK mulighet til å stille? Det opprettes ressursgrupper for fiskeri, akvakultur og reiseliv. Hvorvidt fiskeri og akvakultur skal være en gruppe, er under vurdering. Ressursgruppene blir viktige under hele planprosessen. Det legges opp til folkemøter i hver kommune i forbindelse med høring av planforslag. Dersom planmyndighet delegeres fra kommunene til styringsgruppe: Løpende orientering i kommunestyrene ved ordfører og/eller prosjektleder. Kommunestyrene er også bedt om å komme med samlede innspill ifbm. høring av planprogram og høring av planforslag.