Integrering gjennom landbruket

Presentasjon om: "Integrering gjennom landbruket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Integrering gjennom landbruket
Handnesøyprosjektet Integrering gjennom landbruket

2 Handnesøyprosjektet Prosjektmål Delmål
- å gjennomføre et kommunalt pilotprosjekt over 3 år, for å gi Nesna kommune erfaringer og kompetanse til å kvalifisere bosatte flyktninger til arbeid og/eller utdanning innenfor landbruket i Nordland, og på den måten bidra til kompetent arbeidskraft og øke bosettingen i fylket. Delmål Deltagerne skal lære norsk, herunder også landbruksnorsk Deltagerne skal ha godkjent grunnskole, når de forlater prosjektet. Arbeidspraksis gjennom landbruk. Å hjelpe/følge deltagerne videre til landbruksutdannelse, eller landbruksrettet arbeid Det er viktig å opprettholde og utvikle landbruket i Nordland, samt forhindre at avgangen blir større enn tilfanget av nye utøvere innen næringen. Rekruttering til landbruket handler ikke bare om å motivere unge bønder til å etablere seg, men like mye om å sikre tilgang på nok og kompetent arbeidskraft. Det er i dag store utfordringer med å skaffe arbeidskraft til landbruket, og en ser at det er mer og mer vanlig å benytte seg av innvandrere. Sett i lys av dette er det også viktig å sikre bosetting i landsdelen.

3 Prosjektet er at resultat av flyktningestrømmen som oppstod i 2015
Prosjektet er at resultat av flyktningestrømmen som oppstod i En strøm av mennesker med behov for et fremtidig yrkesliv i Norge. Parallelt har vi et landbruk i Nordland som er i stort behov av kvalifisert arbeidskraft. Mange av flyktningene som kommer til Norge, har sin yrkesbakgrunn fra landbruket. Det å bygge på de ressurser flykninger allerede har, er med å bidra til en raskere og mer kvalitetsmessig integrering. Handnesøyprosjektet har hatt som mål om å videreføre og komplementere kunnskap, kompetanse og erfaring innen landbruk. Slik at deltagerne ikke bare skal ha en mulighet til å fortsette på sin yrkesbane i Norge, men også vil kunne oppleves som attraktiv arbeidskraft. En tenkt vinn-vinn-situasjon for både flyktninger og landbruksnæringen.

4 Prosjektet er initiert, utviklet og drevet av Nesna kommune
Prosjektet er initiert, utviklet og drevet av Nesna kommune. I tillegg til ble tilbudet finansiert av IMDI det første året, og senere av Nordland fylkeskommune. I 2017 ble prosjektet tatt inn i fylkeskommunens tilflyttingssatsing. Prosjektet har 2,5 årsverk: to lærerstillinger og en 100 % stilling som prosjektkoordinator. Nesna kommune satte seg som mål å bosette 8 flyktninger på Handnesøya gjennom prosjektet, i 2016.

5 Handnesøyprosjektet har vært lokalisert på Handnesøya, i Nesna kommune.

6 Praksis på gård fra «dag en»!
En yrkesspesifikk kvalifisering bygget på introduksjonsprogrammet, med vekt på norskundervisning og samfunnskunnskap, som et utgangspunkt. Undervisningen med fokus på landbruk. Noe matematikk, natur og miljøfag, plantelære, smittevern, trafikalt grunnkurs etc. Ulike kurs/sertifiseringer som er nødvendig ved ansettelsesforhold i landbruket.

7

8 For å lære en nytt språk er praksis essensielt
For å lære en nytt språk er praksis essensielt. Hos oss ble deltagerne plassert rett i språkpraksis, på de samme gårdene hvor de skulle ha yrkespraksis. Fordelen med dette er at deltagerne lærer landbruksnorsk parallelt med ordinær norsk, ord og uttrykk blir naturlig integrert i språket. Større motivasjon for forstå, og kunne gjøre seg forstått. Deltagerne vil gjennom sin praksis lære språk, yrkesfag og samfunnskunnskap. Det er knyttet verdifulle vennskap og bånd, både i forhold til arbeid og privat, som blir videreført. Praksis har også fungert som en god brobygger til lokalmiljøet på øya.

9 Seks praksisgårder tilknyttet prosjektet; fire på Handnesøya, og to på fastlandet. Gårdene har både drevet konvensjonelt og økologisk, med henholdsvis Gris/villsau Melkeproduksjon Hvit sau Plantedyrking Koordinator og lærere har hatt felles møter med praksisgårdene ca. hver 6. til 8. uke. I disse møtene har vi evaluert, kommet med innspill til hverandre, og planlagt videre fremover. Hver gård har mottatt en liten kompensasjon i året for å være knyttet til oss. Det krever noe mer å lære opp en ekstra person, som i tillegg har språklige utfordringer.

10 Praksis i snitt to dager i uka. I tillegg til skolens ferier
Praksis i snitt to dager i uka. I tillegg til skolens ferier. Introduksjonsprogrammet er et tilbud med 37,5 timer uke, og ordinær ferie. Teoriundervisning mellom 18 og 24 skoletimer i uka. Målet har vært godkjent grunnskole. Utfordringen har vært å finne balanse mellom teori og praksis, samt å definere hva som er hva. Eks. Er samtaler under praksis, med lærer, norskundervisning ? Kan yrkesteori defineres som norskundervisning?

11 Yrkesrettet teoriundervisning med temaer som:
Nybrottsarbeid Å så og høste planter Pleie av skog/hogst Lære å bruke nødvendig utstyr/maskiner Lære om husdyr Smittelære Trafikkopplæring Enkel mekanikk / bygg Deltagerne har fått ulike typer sertifiseringer/kurs som er påkrevet og nødvendig, i et arbeidsforhold. Dette er blant annet sikkerhetskurs i varme arbeid, grunnleggende vedlikehold og bruk av motorsag, traktorsertifikat (ikke ferdig) etc.

12 Rekruttering Hatt kontakt med alle mottak i hele landet. Fokus på selvbosetting. Sikre seg motiverte deltagere. Viktig med yrkeserfaring fra landbruk. Grundige samtaler med aktuelle deltagere, samt kontaktperson på mottak. Bruk av eksisterende deltager under samtaler. MRSA-test før eventuell ankomst. (Varianter av “gule stafylokokker”, som har utviklet motstand mot flere viktige antibiotika som brukes for å behandle infeksjoner hos mennesker og dyr.)

13 Handnesøya Handnesøya er en av tre øyer i Nesna kommune med ca 70 innbyggere. Øya har sterke landbrukstradisjoner, og landbruk er hovednæring på øya. Det går bilferge fra Nesna til Handnesøya flere ganger daglig. Har god erfaring med innvandrere siden 1985. Øya har egen butikk, et viktig samlingspunkt for innbyggerne.

14 Vi åpnet den gamle barne- og ungdomsskolen, som var ferdigstilt i 98, og driftet i ca 10 år. Har hatt glede av lyse romslige lokaler, med muligheter for ulike aktiviteter både inne og ute. Maskinringen på øya har verkstedbygg rett over veien, som har vært mulig å leie for undervisning i enkel mekanikk. Vi har også hatt besøk av deltagere fra voksenopplæringen, god dugnadshjelp og sosial aktivitet.

15 Samarbeid I tillegg til Helgeland landbrukstjenester har man under prosjektperioden hatt samarbeid med Mosjøen videregående skole, studiested Marka (naturbruksskole), Karrieresenteret i Mo i Rana og Nordland fylkeskommune. Handnesøya-prosjektet må videreføres og utvikles Samarbeidspartnerne representerer i sum arbeidslivs- og landbruksfaglig kunnskap som vil lette inkluderingen i det norske samfunn. Landbruket i Nordland har store utfordringer med å skaffe nok kvalifiserte avløsere og fagarbeidere. Tiltaket har i seg nyskapende momenter fordi det gjennom arbeidsdeltakelse gir flyktningen innsikt i faglig bredde i norsk landbruksnæring og dermed en forståelse av hvordan realkompetanse inn mot videre opplæring skal dokumenteres, samt hvorfor læring på arbeidsplassen har en verdi. 

16 Nesna kommune tenker at dette er en modell som også kan benyttes innenfor andre næringer,
og som dermed kan bidra til å fylle behovet for kvalifiserte arbeidstakere gjennom opplæring på arbeidsplassen.

17

18 Hvilke erfaringer har vi gjort oss?
Grunnskole Mye nytt; språk, fag, kultur, samfunn, læringsmetoder Mer strukturert studieplan Engasjement, bakgrunn, forståelse Praksis Kontinuitet; uker isteden for dager? Mer temabasert