Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis

Presentasjon om: "Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis
Bacheloroppgaven Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis

2 Diskuter: Hva vil det si å være vitenskapelig?

3 Forksning betyr å ”finne ut” (Goodwin and Goodwin, 2002)
Vitenskapen forsøker å forstå, forklare og forutsi den verden vi lever i (Okasha, 2002) Men gjør ikke religion også dette?

4 Vitenskapelige metoder
Prosedyrer som skal gi økt innsikt Generere ny kunnskap Løse et problem Svare på et spørsmål Kjennetegnes ved systematisk, skeptisk og etisk gjennomføring (Robson, 2002)

5 Bacheloroppgavens oppbygning
Introduksjon (hva handler dette om?) Teoridel (hva vet vi om dette?) Problemstilling (hva vet vi ikke? Hva skal vi undersøke?) Metode (hvordan skal vi gå frem?) Resultat (hva har vi funnet?) Diskusjon (hva sier dette oss? Kan det forklares?) Konklusjon (Hva vet vi nå? Svar på problemstillingen?)

6 Formelt oppsett av oppgave
Tittelside – navn på prosjektet, studentnummer, forfatternavn, fagkode Innholdsfortegnelse – overskrifter på tre nivåer bør være med Sammendrag – resymé av både gjennomføring og funn (1 side) Introduksjon – bedrift, analyseformål, problemstilling og undersøkelses-tema (3) Teori - en diskusjon av statusen på fagfeltet, litteraturgjennomgang (9) Metode og utførelse - de datainnsamlingsmetoder som er benyttet (7) Resultater - en deskriptiv presentasjon av de funn som er gjort (9) Drøfting - en diskusjon av resultatene i kap 4 i lys av kap 1 og 2. Oppgavekritikk. (9) Konklusjon – oppsummering av hovedargumentene med forslag til tiltak (3) Referanser – alle kilder som er brukt og bare disse Vedlegg – tabeller, intervjuguide, spørreskjema

7 Sammendrag Hva har dere gjort (gjennomføring)?
Hva har dere funnet (resultater)? Hva er konklusjonen (anbefaling)?

8 1. Innledning

9 1. Innledning Oppgavene bør ha et godt ”anslag” – hvem, hva, hvor og når? (Denne oppgaven handler om ’Firma x’ som ble etablert i Stavanger i 19??. Selskapet er markedsleder i Y-bransjen og hadde en omsetning på Z mill i 2010.)

10 Dette kan være et emne som
Innledningen skal fortelle leseren hva som skal undersøkes og hvorfor det er behov for undersøkelsen Innledningen skal gi en bakgrunn for undersøkelsen, plassere det valgte emnet i en kontekst Dette kan være et emne som Har skapt debatt (i mediene, innad i bedriften, i fagmiljøet). Kan vise behovet for bedre kunnskaper om emnet. Det kan være problemer og utfordringer i en bedrift eller bransje står overfor (beslutningsproblem, hva skal man gjøre?). Hva er det som gjør undersøkelsen aktuell? Du/dere må fortelle hva du/dere ønsker å bidra med, hva som er formålet med oppgaven, hvilke (overgripende) spørsmål som undersøkelsen skal gi svar på. ”Selg” oppgaven, gi meg lyst til å lese mer!!

11 Problemstilling Hva er en problemstilling?
Retter fokus på hvorfor og hvordan. Hvorfor problemstilling? Hjelper deg å avgrense teksten Hjelper deg til å se hva som er relevant eller irrelevant i teksten, hva som må bygges ut, og hva som kan snevres inn. Gjør lesing av faglitteratur mer planmessig. Gjør oppgaven lettere å disponere Gjør det letter å trekke en konklusjon Hjelper leseren til å lese med tanke på det vesentlige i teksten. 66

12 Problemstilling Hva er en god problemstilling?
Den gode problemstilling stiller et spørsmål som er faglig interessant både for deg og andre innenfor faget. Gir muligheten for å argumentere, å slå fast ett eller flere poenger med teksten angir i hvilken retning svaret skal søkes, og på hvilken måte det skal svares er realistisk og fruktbar innen tidsrammen Problemstillingen Er problemstillingen relevant? Er det mulig å finne svar? Finnes det metoder som vil gi svar på spørsmålet? Problemstillingen bør dessuten: være presist formulert åpne spørsmål eller utsagn må være kort 66

13 Oppgave: Hva er din problemstilling?
Det kan være lurt å formulere undrespørsmål for seg selv: Jeg lurer på hva.....er? Jeg lurer på hvordan det har seg at.....? Jeg lurer på hvorfor.....? Jeg lurer på hva vi kan gjøre for å ....?

14 2. Teori/litteraturdel

15 2. Teori/litteraturdel Denne delen skal inneholde en gjennomgang av relevant fag-litteratur på området. Videre skal denne delen påpeke hva som er mangelen i litteraturen, og dermed gi en beskrivelse av det problemet som oppgaven skal belyse. Litteraturgjennomgangen består i å identifisere relevant litteratur i forhold til den planlagte studien gå gjennom litteraturen, det vil si å referere, diskutere og evaluere hvilket bidrag denne litteraturen gir til forståelsen av emnet/ problemstillingen.

16 Hva er hensikten med litteraturgjennomgangen. (f. eks
Hva er hensikten med litteraturgjennomgangen? (f.eks. å utvikle en modell, presentere et teoretisk perspektiv eller dokumentere empirisk kunnskap). Hvilke forfattere/studier/grupper av studier står sentralt? Er det forskjeller og likheter mellom forfatterne/studiene? Hva er konklusjonen mht til litteraturen på området? Litteraturgjennomgangen skal ikke bare være en opplisting av referanser og referat av litteraturen Det er like viktig at dere kommenterer litteraturen

17 Dere må derfor søke etter spesialisert og oppdatert litteratur som er relevant for oppgaven (inkludert vitenskapelige artikler).

18 Litt om sekundærdata Sekundærdata er samlet inn til et annet formål enn vår problemstilling Ofte billigere enn primærdata Rask måte å få inn data på Reliabilitet og validitet må vurderes på samme måte som primærdata Sekundærdata

19 Litt om sekundærdata Sekundærdata er samlet inn til et annet formål enn vår problemstilling Vi kan bruke interne kilder og eksterne kilder Eksterne kilder finnes offentlig, i faglitteratur og standardiserte undersøkelser Datainnsamling skjer ved kommunikasjon med målgruppen eller observasjon av målgruppens adferd Sekundærdata

20 Interne kilder Salgstall Kostnadstall Inntekter Korrespondanse
Sekundærdata

21 Offentlige kilder, eksempler
(Atekst) Sekundærdata

22 Faglitteratur For eksempel www.bibsys.no
Her finnes lærebøker, forskningsrapporter, studentarbeider, tidsskriftartikler og faktainformasjon. BI-studenter har tilgang gjennom biblioteket på skolen Sekundærdata

23 Markedsanalysebransjen
har informasjon om hva som foregår i bransjen og hvilke aktører som tilbyr analyser mot betaling. TNS Gallup har lenge vært størst i Norge. Mange av aktørene leverer også bedriftsinterne undersøkelser Sekundærdata

24 Butikkmålinger (Point of Sales)
Beregning av markedsandeler i verdi og volum, priser, distribusjonsgrad m.m. har vært ledende på området siden Markedsrapporten fra Nielsen leveres elektronisk hvert år i uke 14 Sekundærdata

25 Medieundersøkelser TNS-Gallup leverer Forbruker & Media. som gir oversikt over nordmenns lesevaner (aviser, magasiner, fagpresse, radio, TV, kino og internett) og forbruk av merkevarer og kapitalvarer Synovate leverer medievalgsverktøyet MMiMS PC Sekundærdata

26 Sosiokulturelle undersøkelser
Synovate leverer Norsk Monitor som kartlegger nordmenns holdninger, verdier og adferd Opinion leverer merkevaretrackere (kontinuerlige undersøkelser) Prognosesenteret spesialiserer seg på bygg og anlegg i Norden Sekundærdata

27 Oppgave: Hvor kan du finne informasjon om ditt emne?

28 3. Metode

29 Vitenskapsteori

30 Valg av design Kvalitativt Design Kvantitativt Observasjon Fokusgruppe
Personlig intervju Spørreskjema- undersøkelse Kvantitativt Eksperiment

31 Målsettinger for teknikkene
kvalitative Kvantitative Mål Forståelse Tallfeste, generalisere Utvalg Liten, ikke representativ Representativ Datainnsamling Ustrukturert Strukturert Dataanalyse Ikke statistisk Statistisk Utbytte Førstehånds forståelse Foreslå handlings-alternativer

32 Metoder Kvantitative og Kvalitative
Kvantitative slik det ofte er gjort: Tall, variabler, objekter, varians, standardavvik, prosent, frekvens, gjennomsnitt, korrelasjon, regresjon, faktoranalyse, SPSS/Jump, forklaring, utbredelse Kvalitative: Bokstaver, ord, setninger, koder, begrep, teori, forståelse, hva, hvordan, hvorfor, mening, tanker

33 Hvilke metoder Kombinasjon av kvalitative og kvantitative, men med kvalitative som hovedmetodikk Selv om det ble lagt mest vekt på kvalitative metoder, var paradigme-perspektivet (årsaksforhold) typisk for positivismen og kvantitative metoder

34 Tre typer forskningsdesign
Eksplorativt Deskriptivt Kausalt

35 Eksplorativt Litteraturstudier, sekundærdata, primærdata
Gir innledende forståelse Åpen og fleksibel prosess Er hypoteseskapende

36 Deskriptivt design Å beskrive situasjonen på et bestemt område
Nivået på en enkelt variabel eller sammenhengen mellom to eller flere variabler Både primær- og sekundærdata Spørreskjemaundersøkelser (post, tlf., web-basert, direkte utdeling) Dagbokmetoden (når gjør folk hva) Hypotesetestende Ofte kvantitativt Representative utvalg

37 Kausalt design - Eksperimenter
Hvis X, så Y

38 Individuelle dybeintervjuer

39 Dybdeintervjuet Vanligste kvalitative metode
Gjennomføres når vi ønsker å ”gå bak tallene” En – til – en situasjon 1 – 1,5 times varighet

40 Opplegg og gjennomføring av dybdeintervjuer
1 Problemformulering 2 Tilrettelegging 3 Gjennomføring 4 Dataanalyse 5 Rapport og presentasjon

41 Tenk gjennom Er intervjuet riktig metode iht. problemstillingen?
Kvantitative metoder: Hva, når, hvor Kvalitative metoder: hvorfor, hvordan Hypotese og problemstilling er to forskjellige ting!

42 Tilrettelegging Utvalg: Utarbeidelse av spørreguide
Hvem? Hvor mange? Utarbeidelse av spørreguide Spørreguide er ikke det samme som spørreskjema! Strukturerte/Ustrukturerte/semi-strukturerte intervjuer Praktiske forhold Rekruttering Viktigste jobb!

43 Gjennomføring Bredde vs. dybde Sensitive opplysninger
Tid til kommentarer og oppfølgingsspørsmål Reformulere og ”trykke på” underveis Flere enn ett type spørsmål leder til sakens kjerne Tillit viktig!

44 Lage en intervjuguide Sett opp alle tema som skal være med i henhold til problemstillingen Demografiske spørsmål – noen ganger først, ikke alltid Essensielle spørsmål Utfyllingsspørsmål Nøytrale spørsmål (tenk gjennom og plasser dem der du tror de kan komme til nytte

45 Noen intervju”triks” Ved probing: Gjenta de siste ordene informanten nettopp har sagt: ”Nei, det var ikke noe spesielt”, sa hun. ”Ikke noe spesielt…”. Ofte bedre enn å stille spørsmål. Om du ikke vet hva du skal si, så vær stille. Unngå å svare på spørsmål. Spør heller: ”Hva synes du selv?” For å sikre forståelse: Gjenta og sammenfatt når du er usikker på hva informanten mener.

46 En god intervjuer skal være
Kunnskapsrik Strukturert Klar og tydelig Sensitiv Åpen og fleksibel Kritisk Oppmerksom og lyttende Kvale (1996)

47 For å oppnå god kommunikasjon
Unngå affektive ord (sterke følelsesord). Ikke to spørsmål i ett Rimelig korte, klare spørsmål Vis at informanten er viktig for deg/saken (øyekontakt, kroppsspråk, stemmebruk) Vær høflig

48 Forhåndstesting av intervjuguiden
Dekker spørsmålene hele problemstillingen? Forstår respondentene spørsmålene på samme måte som deg selv? Spør du doble, tredoble osv. spørsmål? Er spørsmålene engasjerende?

49 Typer kvalitative metoder
Observasjon Fokusgrupper Dybdeintervjuer

50 Fokusgrupper Samtaler med spesielt sammensatte grupper forbrukere, eksperter eller andre interessante ressurspersoner

51 Fokusgrupper Kjennetegn: 8-10 personer 1 ½ - 2 timer
En – to gruppeledere (moderatorer) Stimulere til diskusjon. Styre diskusjonen. Video/ lydbånd.

52 Forberedelser Formulering – hva er det vi skal undersøke?
Målgruppe – hvem er det vi skal undersøke? Hvilken kunnskap har respondentene? Tilnærming? Tidsbruk? Arbeidsfordeling? Antall fokusgrupper? Antall respondenter? Sammensetning (Heterogen vs. Homogen?) Moderatorens/fasilitatorens kvalifikasjoner?

53 Tilrettelegging Utarbeidelse av spørreguide – problemområder
Kartlegging av respondenter Praktiske forhold Rekruttering

54 Gjennomføring Valg av måleinstrument (spørsmål, projektive teknikker, samtaler, observasjoner, etc.) Diskusjon i plenum Observasjon av gruppedynamikk Fysiske omgivelser Evt. observatører

55 Fordeler/ulemper med fokusgrupper
+ Rask og rimelig tilgang på data Direkte interaksjon Avdekke latente forhold Gruppedynamikk kan stimulere til ytterligere informasjon Fleksibilitet - Lavt antall respondenter Forskerens evne til å skille ut individuelle utsagn og målgruppens Dominerende personer Vanskelig å tolke data Moderatoren kan påvirke resultatene Vanskelig med etterprøvbarhet Få vitenskaplige studier av fokusgrupper

56 Unngå feilkilder Benytt triangulering:
Datatriangulering: Bruk mer enn en metode for datainnhenting Observertriangulering: Bruk mer enn en intervjuer Metodetriangulering: Kombiner kvalitative og kvalitative metoder Teoritriangulering. Forklar dataene fra flere vinkler Reliabilitetet og validitet er mest relevant for kvantitative metoder Alternativ inndeling (Bryman og Bell (2003): Credibility Dependability Transferability Confirmability

57 Metodekapittelet forteller hvordan undersøkelsen skal legges opp
Metodekapittelet forteller hvordan undersøkelsen skal legges opp. Kapittelet kan deles opp i to deler: For det første gis en redegjørelse for utformingen av undersøkelsen – valg av design (kvantitative og kvalitative metoder). Her gis bl.a. opplysninger om settingen, den spesifikke konteksten for undersøkelsen (bedrift, bransje, geografiske område etc.), hvem som deltar i undersøkelsen og karakter-istiske trekk for disse (utvalget). Studentene bør konsultere den spesiali-serte metodelitteraturen om hva som bør inngå i beskrivelsen. For det andre må den valgte metoden beskrives i nødvendig detalj slik at leseren kan vurdere og eventuelt etterprøve undersøkelsesopplegget. Eksempler: Opplysninger om datainnsamlingen (primær- og sekundær-data), utvikling/bruk av instrumenter for datainnsamling (spørreskjema, intervjuguide, observasjonsprotokoll m.m.), hvordan (kvantitative og/eller kvalitative) data skal analyseres og hvordan forfatterne vil sikre kvaliteten på undersøkelsen (validitet og reliabilitet). Også etiske utfordringer i forbindelse med gjennomføring av undersøkelsen bør kommenteres (for eksempel hensynet til personvern).

58 Oppgave: Hvilke metoder kan du bruke i din oppgave?

59 Hvordan analyserer vi datamaterialet
4. Dataanalyse Hvordan analyserer vi datamaterialet

60 Analyse er Å bryte ned dataene
Å sette dem sammen på en annen måte som gir forståelse, dvs. en teori

61 Fire grunnlagsbetingelser for vitenskapelig kunnskap
Kritisk refleksjon - Sett spørsmålstegn ved det du vil gjøre/gjør Gyldighet (Validitet) – Undersøker vi det vi tror vi undersøker? Undersøker vi det vi ønsker å undersøke? Dette er indre validitet. Hva med generaliserbarhet (ytre validitet) i kvalitative undersøkelser? Pålitelighet (reliabilitet) – Kan undersøkelsen gjentas med det samme resultat? Originalitet – Nyhetsverdi

62 Hva gjør vi når vi analyserer?
(Dey, 1993): Helhetsinntrykk – fra villnis til temaer. Første steg i organisering av materialet. Les gjennom notatene. Får du et umiddelbart inntrykk? Er det noe som går igjen? Jfr. Problemstilingen

63 2. Lag kategorier Kategorier fra teorien
Kategorier fra problemstillingen(e) Kategorier fra dataene Hjernekart eller tabeller

64 Fordel data på kategorier Se etter sammenhenger
Koding: Fordel data på kategorier Se etter sammenhenger Dey (1993)

65 Koding - Hva er det? En kode er en betegnelse på et utsnitt av en tekst – et ord, en linje, en setning eller et avsnitt – for å klassifisere den informasjonen som står der En kode er et begrep, et ord som er meningsbærende, et verktøy for tanken

66 Hvor kommer alle kodene inn?
All koding går ut på å danne begreper med utgangspunkt i teksten. De første kodene eller begrepene samles i mer omfattende begreper som kalles kategorier. En kategori er det samme som et fenomen (en hendelse, forhold, slik det framstår for oss).

67 Eksempel på koding (intervjutekst) (Problemstilling: Hva vektlegges ved kjøp?
Informant: Når jeg handler, er jeg opptatt av hvordan klærne ser ut, ikke sant? Jeg mener, jeg kjøper ikke noe som ser helt teit ut. Det gjør jeg ikke. Det må være ålreit å ha på seg når du prøver det. Jeg er ikke så opptatt av kvaliteten, for den er som regel god der jeg handler. Du ser jo lett når det er slaskete stoff og sånn. Jeg går ikke i billigbutikker for alle ser jo forskjell på dyre og billige klær. Jeg er mest fornøyd når jeg får dyre merkeklær på salg. For de er jo temmelig dyre til vanlig. Utseende Kvalitet Merkevarer Pris

68 Eksempel på koding (intervjutekst) Problemstilling: Hvordan styres kompetansen i ASA?
Nødt til å ha faglig oppdatering. Ting skjer fort.» Oppdateringen skjer på personlig initiativ. Han må selv finne ut hva han ønsker å gjøre. Når det dreier seg om kurs/seminarer, presenterer han sine planer for sin leder og får som regel ja. «Lite styrt ovenfra.» Kurs/seminarer handler om framtidsrettet oppdatering. Kortsiktig oppdatering skjer ved å lese tidsskrifter og hente ned dokumenter fra internett. Faglig oppdatering er veldig viktig, det er en forferdelig fart på teknologiutviklingen. Min faglige oppdatering skjer gjennom tidsskrift, dataforeningen, egne bedriftsinterne seminar og kurs. Dessuten har jeg fått mye på BI. Nødvendighet Rask utvikling Personlig initiativ ”Lite styrt ovenfra” Kurs Framtidsrettet Kortsiktig oppdatering Tidsskrift Veldig viktig Forferdelig fart Teknologiutvikling

69 “We haven’t seen the main changes yet
“We haven’t seen the main changes yet. Compared to the other main seafood markets things are slow in Japan. But the underlying change which we see is accelerating is a more direct contact between suppliers and end user. One reason is that this is a global trend and on the retail level in Japan they wish to adopt purchase strategies and management practices used by international retail chains such as Carrefour and Wal-Mart. They are inspired by this and they see that if they are to survive they have to get closer to the origin of the products that they source. This is to a great part driven by the retail level. “

70 5. Rapportering og diskusjon
Hva fant du? Fikk du svar på problemstillingen? Hva overrasket deg? Kan dette forklares? Bruk gjerne tabeller og figurer til å gjengi kvalitative data