Jernbaneverket: utredninger og pågående planfase for NTP

Presentasjon om: "Jernbaneverket: utredninger og pågående planfase for NTP"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jernbaneverket: utredninger og pågående planfase for NTP 2018-2029

2 Sektorutredninger Viser utfordringer og behov fram mot 2050 for den enkelte del av transportsektoren Samlet investeringsbehov i størrelsesorden 1500 mrd. kr Det vil koste om lag mrd. kr å ta igjen vedlikeholdsetterslepet (inkl. fylkeveger)

3 Perspektiver 2050 Prioriteringer
Jernbanen bygger ikke bare spor, men bygger samfunn. Jernbaneutbygging nødvendig for å nå fremkommelighetsmålene på en klimavennlig måte. Prioriteringer Jernbane er sentral i å håndtere trafikkveksten inn mot storbyene «All vekst skal løses med kollektivtrafikk, sykkel og gåing» Jernbane kan ta mer av godstrafikken Klimamål, visjon om nullvekst i biltrafikken i byene og den sterke befolkningsveksten ligger til grunn for prioriteringen Jernbane er en viktig bidragsyter for å nå klimamålene og målet om at all trafikkvekst i storbyområdene skal løses med kollektivtrafikk, sykkel og gåing. Samhandling med lokalt kollektivtilbud i gode knutepunkt blir sentralt. Jernbanen kan ta mer av den økende godstrafikken. Derfor er storbysatsing og gods hovedprioriteringene i våre perspektiver frem mot 2050 Annen jernbanesatsing er ikke fremhevet i denne perspektivanalysen. Ikke fordi det ikke er viktig, men fordi gods og de daglige reisene på jernbane er desidert viktigst får å nå klimamålene og håndtere trafikkveksten i storbyene. Det har med godsvolum og antall mennesker å gjøre.

4 + fig 18 fra perspektivanalysen
Situasjonen for gods + fig 18 fra perspektivanalysen Godstog har høy markedsandel i Norge på lange strekninger der det går jernbane, men nedgang i containertrafikken fra 2009 til Oppgang i 2014. Andre typer gods på jernbane har vokst. Utfordringer for gods på bane: Sterk konkurranse fra vei trafikken, der vegtransport er blitt billigere (utenlandske vogntog) og det legges til rette for større kjøretøy. Dårlig lønnsomhet hos godstogselskapene. Samtidig ser vi at andre varegrupper øker på toget. Tømmertransportene i sterk vekst. Ca 20 prosent økning siste år.

5 Infrastrukturtiltak for gods
Mer pålitelige baner Økt kapasitet på det norske godsnettet Lengre krysningsspor som kan tillate lengre godstog. Vurdere elektrifisering, sammenkobling av baner og redundante løsninger Mer effektive terminaler Nye terminaler Bergen, Trondheim og evt. Oslofjordområdet Oppgradering av Alnabru Aktiv rolle Østfoldbanen i dagens trase kan rustes opp til godsbane. IC-utbygging til Halden gir interessante muligheter for den gamle traseen. Østfoldbanen har fra før to løp mellom Ski og Sarpsborg: Østre og Vestre linje. Østre linje bør vurderes oppgradert til godsbane. Økt kapasitet på det norske linjenettet og omkjøringsmuligheter: Elektrifisering Rørosbanen /Solørbanen Sammenkobling Gjøvikbanen og Dovrebanen Dobbeltspor Ofotbanen Narvik-Kiruna Redundante løsninger også for Bergensbanen og Sørlandsbanen Kryssingsspor til 750 meter lange godstog Økt godskapasitet på norske baner for å håndtere godsøkningen blir nødvendig: Mer effektive terminaler og flere og lengre krysningsspor. Ansvar for godsterminalene Legge til rette for mer kostnadseffektiv drift Samarbeide tett med bransjen, bl.a. om nye varegrupper på tog og transport på nye relasjoner

6 Byenes utfordringer Togene må gå oftere
Storbyene vokser mest Persontransport vil øke Trengsel og bilkø Presset boligmarked Togene må gå oftere By/forstad: Minimum seks avganger pr time. Omland: Minimum fire avganger pr time. Ytre omland: Minimum to avganger pr time. Disse faktorene legger til rette for jernbaneutvikling. Befolkning, tjenestetilbud og arbeidsplasser konsentreres. Flere skal reise til samme sted samtidig. Målsettingen er at jernbanen i samspill med annen kollektivtrafikk, sykling og gåing kan ta unna veksten i persontrafikken. Jernbanetrafikken må tredobles for å spille sin rolle i dette. Ni av ti togreiser skjer innenfor de fire største storbyområdene 98% av alle togreiser har utgangs- eller endepunkt i disse storbyene

7 Analyse- og strategifasen: Hovedsatsingsområder
Miljøvennlige, sikre og tilgjengelige byområder Robuste regioner og effektive korridorer Sikker, miljøvennlig og effektiv godstransport Vedlikehold av infrastruktur for pålitelighet og sikkerhet Jernbanen hadde sin perspektivmelding med fokus på by og gods

8 Målstruktur Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdi-skapning og bidrar til omstilling til lavutslipps-samfunnet Framkommelighet Transportsikkerhet Klima og miljø Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljø- konsekvenser R1: Målene fra NTP legges til grunn. Vi gjør det, men foreslår også en ny tilnærming med et enklere hovedmål og at UU inngår som en viktig del av framkommelighetsmålet.

9 Resultat av strategiprosessen
Tverretatlig Godsstrategi Godsstrategi for jernbanen Tiltakspakke Innspill NTP Trinn I Pålitelighet Trinn II Robusthet Trinn III Kapasitet

10 Overordnet tidsplan Tverretatlig Godsstrategi Strategiformulering
September Oktober November Desember Januar Tverretatlig Godsstrategi Strategiformulering Formøter næringslivet Godsseminar 14.10 Strategibearbeiding Strategimøter næringslivet Utarbeide Tiltakspakke Lansere Tiltakspakke NTP - Godsstrategi for jernbane

11 Tidsplan Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen