NSGs fire prioriterte satsingsområder

Presentasjon om: "NSGs fire prioriterte satsingsområder"— Utskrift av presentasjonen:

1 NSGs fire prioriterte satsingsområder
Best mulig økonomi for småfebonden – på kort og lang sikt KØkt medlemstilslutning Økt bruk av gjeterhund Sikre beiteretten og bruken av utmarka til beiting til småfe Styrking av fylkeslaget. Skolering av fylkestillitsvalgte og inndeling i rolle. Bør vurdere både for styret og fylkeslagsnivå.

2 Satsingsområder i NSG fram mot 2025
# Prioritert satsingsområde Målt i % av snitt inntekt i jordbruket Faktisk 2017 Mål 2019 Mål 2022 2025 Kommentar pr 1 Best mulig økonomi for småfebonden – på kort og lang sikt Årsverksinntekt sau Årsverksinntekt geit *) *) *) Kilde: NIBIO inntektstall 2017 Lagt til grunn 2% vekst per år, med utgangspunkt gjennomsnitt årsverksinntekt i 2017 ( ) # Tiltak Frist Ansvarlig Status Kommentar pr 1 Jobbe med tiltak for markedsbalanse for sau og lammekjøtt. Fokus mot omsetningsleddene for å styrke markedsføring og nå fram med til forbruker med produkter basert på grovfôr og beitebruk. Samarbeid med omsetningsleddene, TYR og andre det er naturlig å samarbeide med for småfenæringa. Vedta gjennom- føringsplan på årsmøte 2019 Styret Fylkeslag Lokallag Utarbeide forslag til gjennomføringsplan for Sak legges fram for årsmøte. Ansvar: Kjell Erik og Lars Erik 2 Videreføre et nært samarbeid med avtalepartene NB/NBS og mot politiske nettverk for å sikre rammevilkår for småfenæringa. Gjennomgå dagens samarbeidsform med partene på lokal, regionalt og nasjonalt nivå. Evaluere sammen med NB og NBS. Oppsummere hvordan jobbe for å støtte og påvirke faglaga? 3 Fokus på produksjonsmessige forbedringer på enkeltbesetningsnivå . Artikler i medlemsblad med viktige tiltak. Kommunikasjon i medlemsblad og møter NSG De gode historiene – artikkelserie. Samarbeid med Nortura mfl. Ansvar: Torill og Ken 4 Markedsføring av småfekjøtt og geitemelkprodukter.Tiltak: Fortsette med grillaksjoner etc., fokus på lokal mat og foredling, framsnakke de grovfor- og beitebaserte produkter, mangfold og positivt fokus på mat fra småfenæringa. Kartlegger den reelle miljøeffekten av beitebaserte næringer. Aksjonsplan legges fram i årsmøte Samarbeide med bransjene. Opplysningskampanje gjennom Matprat og artikler i bladet og på hjemmesida. Ansvar: Kjell Erik og Lars Erik 5 Vurdere alternative forslag til markedsreguleringstiltak og gi innspill på disse til avtalepartene. Invitere omsetningsrådet til innlegg i årsmøte for debatt om løsninger. Sak i årsmøte i mars. Jobbe fram et saksframlegg til årsmøte. Avtale med innledere og fremme alternative forslag til tiltak som fremmes for avtalepartene. Utfordre fylkeslaga foran jordbruksforhandlingene Ans: Kjell Erik og Lars Erik Lønnsinntekt sau: 2016: , 2017: Lønnsinnktet geit: 2016: , 2017: Nettoinntekt sau: 2016: , 2017: (74% av gjennomsnitt i jordbruket) Nettoinnekt geit: 2016: , 2017: (86% av gjennomsnitt i jordbruket) Gjeld sau i 2017: 1,7 MNOK Gjeld geit i 2017: 2,8 MNOK

3 Satsingsområder i NSG fram mot 2025
# Prioritert satsingsområde Andel medlemmer / antall som søker produksjonstilskudd Faktisk 2017 Mål 2018 Mål 2019 2020 Kommentar pr 2 Økt medlemstilslutning % medl. i NSG 74 % 80% 85% 90% # Tiltak Frist Ansvarlig Status Kommentar pr 1 Motivere lokallag og fylkeslag til å bruke «Min side». Revidere organisasjonsperm (nettbasert) og brukerveiledning i bruk av min side Administrasjon 2017: Ca 70% lokallag og 95% fylkeslag. Nedsette arbeidsgruppe for revidering org.perm og brukerveiledn. Ansv: Ragnhild, Anne Cath og Ken 2 Få fram fordelene ved medlemskap i NSG, hva er samlede medlemsfordeler og hvordan framskaffe nye. Revidere folder, lage en arbeidsbeskrivelse for hvordan en kan arbeide med lokale rabatter (som f.eks apotekeravtalen) Styret Arbeidsgruppe gis i oppgave å kartlegge/beskrive de samlede medlemsfordelene. Evaluere folder og infomateriell. Ansvar: Sigurd, Siv og Ken 3 Organisasjonsarbeidet. Framsnakke arbeidet NSG bidrar med og betydningen av at småfenæringa står samlet. Det i arbeidet med rammevilkår, innovasjon, utvikling og klima- og miljø i småfeholdet- Organisasjonskurs: Gjennomføre kurs for sentrale tillitsvalgte – rolle og ansvar mm Fylkeslag Lokallag Spørreundersøkelse er sendt til lokallagsårsmøtene. Prosjektet sammenstiller og foreslår ansvarsfordeling og gjennomføring. Ansvar: Else, Siv og Ken 4 Kommunikasjon – via medlemsblad, lagsapparat og øvrig kommunikasjonskanaler. Bruke effektive digitale kanalaler i positiv samhandling mellom styret, fylkes- og lokallag NSG Informasjon internt og eksternt. Utlyse stilling med kompetanse på digitale plattformer, media og kommunikasjon Ansvar: Lars Erik 5 Sende medlemsbladet gratis til ikke-medlemmer med tilbud om medlemskap fra Testpilot i 2019 i 2 fylker i 2019 for å kartlegge effekt av tiltaket. Ved utgivelse av blad Adminstrasjon Kjøre pilot i Oppland og Finnmark februar Sende blad og faktura til de som søker tilskudd (offentlig liste) og som ikke er medlem i NSG. Ansvar: Siv og Mona 6 Videreføre vervekampanje og premiering Løpende Info i Sau og Geit nr 6/19. Oppfølgingsinfo i rundskriv til lokallaga des 2018. Ansvar: Siv og Ken 7 Ansette organisasjonsmedarbeider i NSG Ansatt

4 Satsingsområder i NSG fram mot 2025
# Prioritert satsingsområde Målt i andel beiteprioriterte områder og bruk av utmarksbeite til småfe Faktisk 2016 Mål 2019 Mål 2022 2025 Kommentar pr 3 Sikre beiteretten og bruken av utmarka til beiting for småfe % andel beiteprioritert areal % andel småfe på utmarksbeite 44,2% 86% 46% 48% 50% * Kilde NIBIO og Landbruksdirektoratet. # Tiltak Frist Ansvarlig Status Kommentar pr 1 Påvirke sammensetning av rovviltnemnder. Bevisstgjøre og videreformidle erfaring. Følge med i politikken lokalt, regionalt og nasjonalt. Delta i høringsprosesser (styrke fylkesnivå) og reise spørsmål sjøl rundt beitebrukspolitikk- Bidra til å sette dagsorden. Styret Representant- skapet høst 2019 NSG Kontinuerlig arbeid. Bør lages arbeidsbeskrivelse til hjelp på hvordan de ulike ledd i organisasjonen skal følge opp. Asvar: Utmarksrådet 2 Følge opp lokale og regionale regulerings-/verneplanprosesser. Behandle spørsmålet i organisasjon for å forankre oppfølging av høringssaker og samhandling. Årsmøte 2019 Fylkeslag Utarbeide arbeidsbeskrivelse for oppfølging lokalt og regionalt. Ansvar: Pål og Per 3 Fokus på etablering/rullering av beitebruksplaner (på fylkesplan og i lokalt nivå) Mål: Utarbeide arbeidsbeskrivelse. 4 Samfunnskontakt/PR. Info til innbyggere om beitenæringa med mål om å øke innsikt og skape forståelse hos innbyggere og beslutningstakere lokalt, regionalt og nasjonalt. Invitere til deltagelse på møter og aktivitet som f.eks sauesanking mm Lokallag Plan for opplysningsvirksomhet og invitasjon for å bli kjent med næringa. Presentere forslag på nsg.no + artikkel i sau og geit nr 2/2019. 5 Oppfølging mot interesseorganisasjoner, politiske miljø på fylkesnivå, nasjonalt og mot sentral myndigheter. Avklare hva NSG skal prioritere. Styret legger fram en sak i årsmøte 2019 Beskrive dagens arbeid og foreslå framtidig prioritering og oppfølging. Ansvar: Kjell Erik og Lars Erik 6 Sette temaet på dagsorden for å sikre engasjement og kunnskap om verdien av beite og utmarksressurser, og de positive effekter gode utmarksbeiter gir på tilvekst og miljøet (CO2-utslipp per kg kjøtt) Tiltak: Etablere SMARTER prosjektet for å økt kunnskap/dokumentasjon. Kartlegge effekter av ev. redusert beiting i utmark. Hold av småfe (dyrevelferd) – dyrepoliti Hvordan involvere sammen med avtalepartene på ulykkessaker. Strategi for oppfølging av felle saker. Samarbeidet mellom fylkesleddene. NSG og faglag. Etablere samarbeidsorgan i hvert fylke. (beitebrukere og de andre organisasjonene. – rein, storfe, småfe) Hva Skadefelling + dyrevelferd. Hva trenger vi av forskningsmessige data og hvordan skal de brukes. Hvordan bør organisasjonene samarbeide ift å sikre dyrevelferd. Kronikk om ammennede dyr på utmarksbeite – det unike med norsk beite og ressursene! Forslag til tekst for nytt punkt 6. Beredskapsplan for rovviltangrep Etablering av beredskapsplaner for lokalt og fylkesnivå. Etablere samarbeidskanaler med de øvrige involverte i rovviltulykker. Presentasjon for gjennomføring,  mars 2019 – Beredskapsplan (mal fra FKT prosjektet.

5 Satsingsområde i NSG fram mot 2025
# Prioritert satsingsområde Målt i andel medlemmer som bruker gjeterhund Faktisk 2018 Mål 2019 Mål 2020 2021 Kommentar pr 4 Økt bruk av gjeterhund % med aktiv bruk av gjeterhund 27,6%* 15% 25% 30% % andel er gjennomsnitt for årsmøta i lokallaga som har oppgitt antall med gjeterhund i spørreundersøkelsen. # Tiltak Frist Ansvarlig Status Kommentar pr 1 Innhente oversikt over medlemmer NSG som benytter gjeterhund i praktisk arbeid. Rådet har utarbeidet skjema for registrering. (registreres på Min side) Gjeterhundrådet NSG Spørsmål om antall medlemmer i NSG som har gjeterhund inngikk i spørre- undersøkelsen til lokallagsårsmøtene 2 Øke antall nye godkjente gjeterhunder (bruksprov) til > 200 per år Fylke og gjeterhundrådet Status for 2018: 215 3 Øke antall ekvipasjer som går gjeterhundprøver til > 900 per år Status for 2018: 847 4 Øke antall gjeterhundkurs til > 80 per år Status for 2018: 48 (Mangler fra Østfold, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark) 5 Utdanne og utvikle tilstrekkelig antall instruktører og dommere, samt legge til rette for stor deltagelse på gjeterhundprøver lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Gjeterhundrådet legger fram arbeidsplan/tiltaksplan i årsmøte i NSG Gjeterhundrådet Utdanning av instruktører er sak i Gjeterhundrådet februar 2019 og på dommersamling januar 2019. Ansvar: Audun 6 Sikre gjeterhundrasenes utvikling med tanke på å ivareta de gode bruksegenskapene. Oppdatere og revidere rasespesifikk avlsstrategi (RAS) Avlsrådet for gjeterhund Er gjennomført og rutine er etablert for årlig oppdatering.