Møteplass for habilitering og rehabilitering

Presentasjon om: "Møteplass for habilitering og rehabilitering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Møteplass for habilitering og rehabilitering
16. Oktober 2018, Skei assisterande fylkeslege Linda Svori Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Det innebærer at pasienten er aktivt deltakende i rehabiliteringen, og kan mestre livet med de helseutfordringer pasienten har. Visjonen om å utvikle pasientenes helsetjeneste forutsetter at brukerne medvirker både på gruppenivå og som enkeltbrukere. Visjonen ligger til grunn for all politikk og alle meldinger fra regjeringen.

2 Køyreplan Fylkesmannen sine oppgåver
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Revidert veileder - forskrift om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Tilskot Kartlegging av Sogn og Fjordane Leve heile livet Samanslåing av Fylkesmannen

3 Fylkesmannen sine oppgåver
Staten sin forlenga arm ut i fylka Samordna oppdraga Omsorg 2020 Kompetanseløft 2020 Tilskot Kartlegging Leve heile livet

4 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017 - 2019
Utfordringar: Brukarmedverknad Samhandling og koordinering Kapasitet og kompetanse Fagleg kvalitet, arbeidsform og/eller organisering Varsal i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste-nærhet og helhet (Primærhelsetjenestemeldingen). Opptrappingsplanen peiker på ulike utfordringar ved dagens rehabiliteringstilbod knytt til desse områda.

5 Opptrappingslan for habilitering og rehabilitering 2017 -2019
Planen vart varsla i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste-nærhet og helhet (Primærhelsetjenestemeldingen) rettar seg i hovedsak mot brukarar med funksjonsnedsetting som følge av fysisk sjukdom, uavhengig av alder, diagnose og bustad Målsetjing med opptrappingsplanen er å bidra til at brukarane kan motta gode habiliterings- og rehabiliteringstenester der dei bur

6 Opptrappingsplanen Planen skal også bidra til å styrke brukarperspektivet og betre kvaliteten i tenesta. Nødvendig med endringar i arbeidsformer og kompetanse. Både kommunene og spesialisthelsetenesta har ansvar for å sørge for at pasientar og brukarar får nødvendig rehabilitering Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukargrupper utviklast i kommunane. Godt samarbeid på tvers av tenestenivå er ein forutsetning for et godt rehabiliteringstilbud.

7 Opptrappingsplanen «ikke bare kreve større kapasitet, men fremfor alt endrede arbeidsformer og innretning av tilbudet både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for større faglig bredde og bred kompetanse på et høyere faglig nivå hos tjenesteyterne i kommunene.« «I noen kommuner mangler tilgang til fagkunnskap og enkelttjenester som skal bistå brukeren. Mange kommuner har fortsatt ikke ergoterapi-kompetanse, samtidig som ventetiden hos fysioterapeuter kan være lang. Tilbud om kognitiv habilitering/rehabilitering og logopedi er eksempler på tjenester som ofte mangler « En forutsetning for et godt rehabiliteringstilbud er koordinering og samarbeid mellom tjenestene. Det gjelder internt i kommunene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten kompetanseløft 2020 satt i verk flere tiltak som skal bidra til å øke kompetansen i tjenestene generelt og innenfor habilitering og rehabilitering spesielt.

8 Opptrappingsplanen byggjer på fleire dokument:
Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Folkehelsemeldinga varsler bl.a. at det framover skal legges mer vekt på å tilrettelegge for fysisk aktivitet i primær- og sekundærforebygging, behandling og rehabilitering, og påpeker også behov for bedre oppfølging på ernærings-området. Nasjonal helse- og sykehusplan peker på nødvendigheten av at sykehusene jobber sammen som team, og sikrer at pasientene får et samlet tilbud nær der de bor. Stortings-meldingen Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Visjonen ligger til grunn for all politikk og alle meldinger fra regjeringen. Pasientens helsetjeneste innebærer at pasienten får delta aktivt i rehabiliteringen, og mestrer livet med de helseutfordringer han eller hun har. Én innbygger - én journal viser retningen og definerer de overordnede målene for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Relevante dokumenter er også Regjeringens handlingsplan for universell utforming, Regjeringens strategi for ungdomshelse, NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet, som tydeliggjør at arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs, Folkehelsemeldinga varsler bl.a. at det framover skal legges mer vekt på å tilrettelegge for fysisk aktivitet i primær- og sekundærforebygging, behandling og rehabilitering, og påpeker også behov for bedre oppfølging på ernærings-området

9 Avgjerande for å lukkast
«Kommunene trenger også en godt fungerende koordinerende enhet. Denne må ha oversikt over alle tjenester og være kommunens rehabiliteringsfaglige tyngdepunkt, som samarbeider nært med alle aktuelle tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten, bruker-organisasjoner og andre sektorer utenfor helse- og omsorgstjenestene. For å få til omstilling i arbeidsformer og samhandling, er det behov for å ta i bruk nye IKT- og velferds-teknologiske muligheter.» Den koordinerende enheten skal bidra til å sikre et helhetlig rehabiliteringstilbud. Koordinerende enhet skal ha overordnet 17 ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Overordnet ansvar for individuell plan innebærer at enheten skal motta melding om behov for individuell plan og sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeidet med individuell plan. Koordinerende enhet angis også som en adresse for å melde om mulige behov for habilitering og rehabilitering internt i kommunen

10 Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinerande eining
Revidert Målet med rettleiaren er å hjelpe fagfolk til å arbeide betre saman på område. Sikre felles forståing om sentrale spørsmål. Utdjupande forklaringar på korleis lov og forskrift skal tolkast Kapittelet om teieplikt og samtykke samt kapittelet om melding om behov, tjenester til barn og unge og individuell plan Endring av definisjonen frå1. mai 2018 Tatt ut tidsavgrensa prosessar

11 Definisjon Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker,pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet." tidsavgrensa

12 Relevante lenker rehabilitering

13 Tilskotsordningar Tilskot til styrking av habilitering og rehabilitering i kommunane Krav om at kommunen skal ha utarbeidd oppdatert plan for habilitering og rehabilitering innan utgangen av tilskotsåret Tildeling Sogn og Fjordane 2018: kr ,00 Kommunalt kompetanse og innovasjonstilskot Til ulike tiltak innan kompetanse, BPA, velferdsteknologi og anna tenesteutvikling Mellom anna innovasjonsprosjekt som handlar om habilitering /rehabilitering Utdanning av helsepersonell skal prioriterast Tildeling Sogn og Fjordane i 2018 i alt kr ,00 derav kr ,00 til spreiing av velferdsteknologi Kommunane kan søke om tilskot til styrking av habiltiering og rehabilteiring. Gjerne samarbeidsprosjekt. I alt 13 kommunar søkte om og fekk tildelt tilskot i I det eine prosjektet var Helse Førde HF også samarbeidspart. Årlege tildelingar. Prosjekt som varer fleire år: Ubrukte midlar kan overførast til neste år. Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskot kan også brukast til prosjekt som handlar om styrking av habiliteringsarbeidet og tenestetilbodet i kommunane. Ein kommune søkte om tilskot til prosjekt om kvardagsrehabilitering i fire kommunar søkte om tilskot til velferdsteknologiprosjekt. Fleire var samarbeidsprosjekt med andre kommunar. Dette var utanom spreiingsprosjeket. Kommunal kompetanse og innovasjonstilskot 3 kommunar som ikkje har søkt, dreiast over på kompetansetiltak Styrking av habilitering og rehabilitering 13 kommunar, 2 kommunar har fått overført Det foreslås 200 millioner kroner i statlige stimuleringsmidler til planen for Av disse foreslås 100 millioner kroner som øremerket tilskudd for å stimulere kommunene til tjenesteutvikling. Det foreslås at fylkesmennene skal forvalte det øremerkede tilskuddet. Med sin nærhet og kjennskap til kommunene har de et godt utgangspunkt for å vurdere søknader og følge opp kommunene med råd og veiledning. Det foreslås å tildele 4 millioner kroner til fylkesmennene til dette arbeidet. 100 millioner kroner av økningen i kommunerammen for 2017 er begrunnet i opptrappingsplanen og skal bidra til at kommunene styrker kapasiteten og kompetansen og utvikler disse tjenesteområdene. Stimuleringsmidler til planen foreslås økt til 300 millioner kroner innen 2019.

14 Helsedirektoratets kartleggingsundersøking september 2017
Kommunane utfordra til å identifisere forbetringsområde Baseline for starten av planperiden Resultat frå vårt fylke: Svar frå 26 av 26 kommunar Siktemål om fleire kartleggingar – neste ved utgangen av 2018 Stimulere til styrking av tilbodet i kommunane

15 8. Har kommunen en plan for habilitering og rehabilitering?
Undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2017 8. Har kommunen en plan for habilitering og rehabilitering? Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet jfr § 5 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Formålet med bestemmelsen er å sikre at tilbudet samsvarer med befolkningens behov for nødvendig habilitering og rehabilitering.  Nokre utvalde lysark. Resultatet frå heile undersøkinga ligg i ephorte sak nr 17/696. Kommunar som mottek tilskot for opptrappingsplan skal ferdigstille eller oppdatere sin plan

16 10. Når var planen sist oppdatert?
Undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2017 10. Når var planen sist oppdatert?

17 Undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2017
14. I hvilken grad har kommunen tilgang til breddekompetanse som sikrer et godt tverrfaglig tilbud innen habilitering og rehabilitering? (Vurdering på en skala fra 0 til 5. Angivelsen 0 er «ikke i noen grad», og fra 1 til 5 er fra «i liten grad» til «i stor grad»)

18 Undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2017
15. Eventuelle mangler gjelder følgende fagpersonell: (flere valg mulig)

19 Undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2017
21. I hvilken grad får personer med avklart behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering på kommunalt nivå et tilbud om dette? (Vurdering på en skala fra 0 til 5. Angivelsen 0 er «ikke i noen grad», og fra 1 til 5 er fra «i liten grad» til «i stor grad») Er dette vårt inntrykk? Ser ofte svikt når det gjeld sosial og psykososial rehabiltiering.

20 Undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2017
40. I hvilken grad samhandler kommunen med spesialisthelsetjenesten om helhetlige og koordinerte habiliterings- og rehabiliteringstilbud til enkeltpersoner? (Vurdering på en skala fra 0 til 5. Angivelsen 0 er «ikke i noen grad», og fra 1 til 5 er fra «i liten grad» til «i stor grad») Fylkesmannen er usikker på om kvalitet på tenestetilbodet i komunane faktisk er så godt som resultatet frå kartlegginga kan tyde på. Våre erfaringar: Seie litt om samhandlinga.

21 Leve hele livet - En kvalitetsreform for eldre
Mål og målgruppe: Reforma skal bidra til at: eldre opplever fleire gode leveår med god helse, god livskvalitet eldre i større grad meistrar eige liv og samstundes har tryggleik for at dei får god helsehjelp når dei treng hjelp pårørande kan bidra utan at dei vert utslitne godt arbeidsmiljø og at tilsette kan bruke kompetansen sin i tenestene Regjeringa la fram st. melding mai Målgruppe er eldre over 65 år – både heimebuande og institusjonsbuarar. Reforma særleg retta mot helse- og omsorgstenesta , men alle sektorar må bidra for å skape eit aldersvenleg samfunn. Fundamentet: samfunnet prega av at vi blir fleire eldre, andelen eldre i befolkninga vil auke, sterk vekst av dei elste eldre. På nasjonalt nivå vert andelen og talet på eldre over 80 år dobla fram mot Mangel på arbeidskraft, pårørande og frivillige som er villige til å ta på seg omsorgsoppgåver. Løysingane vi har vil ikkje vere berekraftige. Mål: 1)Flere gode leveår der den aldrende befolkningen beholder god helse lengre og i større grad mestrer eget liv og får god hjelp når de trenger det. 2)Pårørende som ikke blir utslitt og kan ha jevn innsats for sine pårørende 3)Ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb. 4)Redusere uønsket variasjon i kvaliteten på tilbudet mellom og i kommuner.

22 5 Innsatsområde: Skape eit meir aldersvenleg Noreg og finne nye løysingar på utfordringane knytt til: Aktivitet og fellesskap – auka aktivitet, gode opplevingar og fellesskap Mat og måltid – redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevingar for den enkelte Helsehjelp- auke meistring og livskvalitet førebygge funksjonsfall og gje rett hjelp til rett tid Samanheng og overgangar i tenestene – gje auka tryggleik og føreseielege pasientforløp til eldre og pårørande Reforma skal bygge på kommunane sine eigne erfaringar om kva som verkar og kva som ikkje verkar. «Dette er en annerledes reform. Dette er ikke en skrivebordsreform. Vi skal jakte på de gode løsningene ute i kommunene - i møter med brukere, pårørende og ansatte. Konkrete tiltak på hvert hovedområde som alle kommuner skal gjennomføre. Dette bør være basert på løsninger og lokale eksempler som virker.» Reformen skal bygge på vedtatt politikk/igangsatte tiltak (fundamentet), herunder Omsorg 2020, Kompetanseløft 2020, primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen, kostholdsplanen mv.

23 Gjennomføring og verkemiddel
Alle kommunar vert invitert til å delta i læringsnettverk for å dele erfaringar og lære av kvarande Nasjonalt og regionalt søtteapparat for reformperioden som skal gje støtte og hjelp til kommunane i arbeidet med å planlegge, utforme og gjennomføre reforma lokalt Regjeringa føreset at kommunestyra handsamar og vedtek korleis løysingane kan utformast og innførast lokalt Utarbeide plan for gjennomføringa Samla og systematisert gode løysingar. I tillegg til igansette og gjennomførte sasingar og tiltak. Utforme ny og berekraftig politikk som skal sikre innbyggarane ein god og trygg alderdom. Inneber både tenester og tilbud men også eit samfunn der eldre får brukt ressursane sine. Det regionale støtteapparatet vil drive nettverksarbeid, informasjon, råd og rettleiing, bistå kommunane i planlegging, omstilling og endringsarbeid. Føresetnad: kommunane gjennom politisk behandling tar stilling til forslaga i reformen og korleis dei vil utforme og gjennomføre den lokalt. Prioritere i handlingsplan/økonomiplan – årleg revisjon. Vert tematisert.

24 Oppgåver og roller Fylkesmannen og KS: sentral rolle i gjennomføringa av reforma FM skal inngå formalisert samarbeid med KS og utviklingssenter for sykehjem og heimetenester (USHT) FM skal samarbeide med fylkeskommunane, regionale fagmiljø, fylkeseldreråd og aktuelle organisasjonar Ansvar for spreiing og implementering av Leve hele livet vert lagt til Helsedirektoratet. Dei knytter til seg nasjonalt fagmiljø. Arbeidet med et aldersvenleg Norge er sektorovergripande. Hovudinnsats på regionalt nivå. Fylkesmannen samarbeider med KS og USHT, fylkeskommunane, fylkeseldreråd og aktuelle organisasjonar og samarbeidspartar. i planstrategi. Fylkesmannen vil invitere aktuelle samarbeidspartar i løpet av hausten 2018 til dialog om korleis vi skal samarbeide om reformen. – merk datoane 28. – 29. november 2018, Park hotell Vossevangen, Voss Saman meisle ut korleis vi skal samarbeide om gjennomføringa av reformen. Viktig å ivareta brukarmedverknaden i arbeidet.

25 Fylkesmannens organisering av arbeidet med Leve Hele Livet
Frå to embete i 2018 til Fylkesmannen i Vestland i 2019 Arbeidsgruppe med tilsette frå begge embeta i 2018 Arbeidsgruppa frå same avdeling i 2019 Kompetanse (geriater, sjukepleiar, plan, folkehelse) Kommunehelseseksjonen hovudansvar for gjennomføringa av fylkesmannens oppdrag Arbeidet leia frå Leikanger Vi ser fram til å jobbe tett saman med alle utviklingssentra og KS og andre samarbeidspartar i Hordaland og Sogn og Fjordane.