Kabler og ledninger i veigrunn

Kabler og ledninger i veigrunn
Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune
Introduksjon Mitt navn er Bjørn Myhre Avdelingsleder i vei og trafikk Har hatt tilknytning til veidrift siden 1979 Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Bakgrunn Veigrunn er prinsipielt avsatt for å ivareta trafikantenes behov for fremkommelighet. Veimyndigheten er satt til å forvalte trafikantenes interesser. For kommunen som veimyndighet og grunneier, vil også forvaltningen av vann og avløpsinteresser være viktig Et økende antall aktører ønsker å bruke veigrunn til fremføring av infrastruktur Infrastruktur som også ivaretar viktige samfunnsinteresser og ofte har en naturlig plass i veiområdet. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Lover og forskrifter Vegloven §§ 32 og 57 Bestemmelser om forhold mellom offentlige veien og elektriske leningsanlegg.(arbeidsdepartementet 5. Des. 1935) (telegrafloven 9.juni 1903 er utgått) Vegnormalene med hjemmel i forskrift etter Veglovens § 13 (håndbok 018) Statens vegvesens Blankett 66 En kort orientering om sentrale lover og bestemmelser som omhandler ledningsnett i vei, Andre: Taubaneloven, Konsesjonsbestemmelse for ledningseieren, forskrifter for elektriske anlegg, skiltnormaler. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Kort om innholdet Vegloven § 32: Setter krav om ”særskilt løyve” fra veiholder dersom ledninger av alle slag skal plasseres i eller nærmere enn 3 m. fra veikant. Kravet gjelder uavhengig av hvem so eier grunn. Dersom hensynet i veivedlikehold, trafikksikkerhet eller fremtidig veiutvidelse tilsier det, kan virkeområdet utvides ut til byggegrensene. Vegloven § 57 setter krav til virksomhet også ut over 3 m fra veikant dersom veiens eiendom strekker seg lengre ut. Det er viktig å merke seg ”løve” fra veikontor eller kommune. Et viktig utgangspunkt er veiloven § 32 og de vikår som settes. Vegvesenet prøvet for noen år siden å innføre rammeavtaler for overføringskabler langs hovedveinettet. Lovligheten av omfanget av vilkårene som ble satt ble trukket i tvil og direktoratets forlag til rammeavtaler trukket til bake. Det arbeides nå med en forskrift til veilovens §32 hvor tidligere praksis med vilkår blir forskriftsbestemt. Det er uenighet mellom statlige organer og representanter for de store kabeleierne om hvordan forskriften skal utformes. ( Tore Eldnes Vegdir.) Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veger og elektriske ledninger. Vedtatt ved arbeisdepartementets rundskriv til fylkesmennene av 5. des med endringer av nov og nov Disse bestemmelsene er fremdeles gyldig. Selv om de bærer preg av den tid de ble laget, er grunntanken den samme som den som hevdes i dag. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Kort om innholdet Arbeidsdepartementets bestemmelse gir detaljerte føringer for elektriske anlegg langs vei. Dette gjelder anlegg og vedlikehold på eksiterende og planlagte veier og anlegg, omlegging, utvidelse og vedlikehold av eksiterende veier ved bestående ledningsanlegg. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Kort om innholdet Retningslinjene for plassering av ledninger i vei er flyttet fra håndbok 017 til 018. Statens Vegvesen blankett 66 er en søknadsblankett som også viser hvilke standardvilkår som gjelder for legging av VA-ledninger. I første omgang tenkt brukt der naboer til veien ønsker å krysse veien lokalt. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Hvor bør ledninger plasseres?
Håndbok 018 anbefaler følgende løsninger: Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Generelt om plassering
Kap 1, Plassering av kabler og ledninger. Kap. 40 fastlegger prinsippene for plassering av kabler og ledninger i veianlegg. Der plassforholdene tillaterdet, bør kabler, ledninger og kummer plasseres utenfor kjørebanen, eventuelt i veiskulder. Ut over det som er fastsatt i kapittel 40, anbefales følgende både for nyanlegg og utbedringer: Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Generelt om plassering
På ny vei med ÅDT>5000 bør kumlokk ligge utenfor veiskulder. På ny vei med ÅDT> bør fremmede installasjoner ligge helt utenfor veiområdet. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Generell plassering i tverrprofilet
Ikke i kjørebanen Den siden som er hensiktsmessig ut fra stedlige forhold. Tosidig i brede gater for å unngå kryssing 0,60 m langs reguleringslinjen ska være fri Plasseres konsentrert Som hovedregel skal grunnen under kjørebanen holdes fri for kabler og ledninger. Fremføringen av kabler og ledninger skjer på den siden av veien det er hensiktsmessig ut fra stedlige forhold. Ved brede bygater med stor trafikk kan det være aktuelt å legge 2 sett ledninger og kabler, ett på hver side for å unngå kryssing. Langs reguleringslinen skal det (på det regulerte området) normalt holdes en 0,60 m bred sone fri for kabel og ledninger. Unntatt er kabler som er nødvendig for veiens funksjon. Kablene bør generelt ikke spres for mye, men konsentreres til avgrensede områder. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Hovedveier Kjørebane og skuldre fri. Unntak for ledninger knyttet til veiens behov. På hovedveier skal kjørebanen og skuldrene normalt være fri for langsgående kabler og ledninger. Unntatt er kabler og ledninger i tilknytning til vei- og trafikktekniske tiltak. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Gater og veier uten fortau
VA-ledninger på en side, kabler på den andre. Gater og veier uten fortau: Vann- og avløpsledninger plasseres normalt på den ene siden av kjørebanene og kabler på den andre siden. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Gater/veier med separat g/s-vei
To-felts vei Gater og veier med separat gang-/sykkelvei: Vann- og avløpsledninger plasseres i gang-/sykkelvei. Kabler plasseres i trafikkdeler, eventuelt grøft. Se figurene og Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Gater/veier med separat g/s-vei
Fire-felts vei Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Gang-/sykkelveier Gang-/sykkelveier: Kabler plasseres normalt i gang-/sykkelveien, mens ledninger delvis plasseres under gang-sykkelveien og delvis under skulderen og snølagringsarealet. Se figur 401.3 Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Gater og veier med fortau
Gater og veier med fortau: Kabler og ledninger skal primært plasseres under fortau, se fig Når plassen er begrenset, plasseres ledningene i kjørebanen og kablene i fortau/gangbane. Hvis plassen i fortau/gangbane ikke er tilstrekkelig for kabelanleggene, plasseres disse normalt på motsatt side av kjørebanen som ledningene. På skissene er det avsatt plass for sandfang, bredde 1,00 – 1,30 m. Ledningstraséen kan delvis legges inn på dette området. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Kryssing av vei/gate Vurder ekstra trekkerør med tanke på fremtiden Vurder og så kryssningspunkt ut fra fremtidige behov Jeg tror veieieren bør ha eierskapet til de ekstra trekkerør som blir lagt ned. Det er eksempler på at ekstrakapasitet er forsøk solgt så dyrt at det er billigere å grave/presse på nytt. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Kryssingsprinsipper Anlegg skal ta hensyn til at fremtidig vedlikehold/utvidelse ikke forstyrrer trafikken På veier med med fart over 60 km/t vil det ikke bli tillatt å grave en gang til Færrest mulig kryssingspunkt Vinkelrett på veien fortrinnsvis ved kryss Ved nyanlegg er det krav til trekkerør/kanaler for kabler i alle veier unntatt g/s-veier Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Kryssingsprinsipper For VA-ledniger kreves det lukket kanaler eller varerør ved nyanlegg av hovedveier. For eksisterende veier kreves det boring, trykking av rør, evt. oppgraving. Det kan kreves ekstra rør i forbindelse med slike arbeider. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Luftstrekk Ved lavspent og andre luftspenn (unntat høyspent) kreves en minste høyde på 6,0 m over kjørebanene målt ved ugunstigste tilfelle (ved snødekt vei) Høypentkryssinger er regulert i Forskrift for elektriske anlegg – Forskyningsanlegg Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Plassering i grøftetversnittet.
Kabler skal normalt ha en overdekning på 0,5 m. På eksisterende veier er det viktig at overdekningen beregnes ut fra rensket grøft. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Bakgrunn for krav som stilles.
Veieier har råderett men bør gi tillatelse. Hovedformålet med veiarealer er å avvikle trafikk Mange aktører – begrenset plass Veiholder skal ikke påføres kostnader ved fremtidig drift og vedlikehold Minimal forstyrrelse av trafikk ved fremtidig reparasjon av anleggene Veiholder er som regel eier av veigrunn og har disposisjonsretten over denne. Veiloven fastsetter at bruk av veigrunn krever løyve fra veimyndigheten/vegkontor/kommune. Hensikten med veiloven er å sikre at slik bruk ikke skader eller hindrer veiens hovedformål av hverken på kort eller lang sikt. Veiholder skal heller ikke påføres kostnader ved at veien brukes som ledningstrasee. Kommunen har i lang tid stilt krav til eierne av anlegg i veigrunn. Vegloven har hjemlet dette siden Kommunen har stort sett hatt krav likelydende med Statens Vegvesens standardvilkår som har vært normgivende for offentlig veiforvaltning. Vei og gategrunn blir benyttet til fremføring av forskjellige typer kabler. Flere konkurrerende aktører ønsker å ha egne parallelle kabler og trekkebrønner. Dette forholdet gjør at det er nødvendig å prioritere disponeringen av vei- og gategrunn. Ledningstraseer, trekkebrønner og koblingsskap vil påvirke kostnadene ved fremtidig drift og vedlikehold av veinettet. Etablering og reparasjonsarbeid på kabelanleggene vil også forstyrre trafikkavviklingen. Det er derfor viktig at anleggene blir bygget på en slik måte at både kostnader og trafikkforstyrrelsene blir minimale også i fremtiden. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Hva kan kreves Nye krav – teknologisk utvikling Dokumentasjon Entreprenør – konsulent – eier. Eiererklæring Et viktig utgangspunkt er veiloven § 32 og de vikår som settes. Vegvesenet prøvet for noen år siden å innføre rammeavtaler for overføringskabler langs hovedveinettet. Lovligheten av omfanget av vilkårene som ble satt ble trukket i tvil og direktoratets forlag til rammeavtaler trukket til bake. Det arbeides nå med en forskrift til veilovens §32 hvor tidligere praksis med vilkår blir forskriftsbestemt. Det er uenighet mellom statlige organer og representanter for de store kabeleierne om hvordan forskriften skal utformes. ( Tore Eldnes Vegdir.) Alle kabler skal kartlegges. Dataene skal være allment tilgjengelige også i elektronisk form. Dataene skal være tilgjengelig for publikum uten at man må forlate kommunen eller ha spesielle elektroniske hjelpemidler. Ledningsdata skal i størst mulig grad samordnes med andre ledningseiere gjerne i et felles kartverk. Kommunen kan kreve ledningsdata levert til et felles gravemeldingssenter e.l. Utlevering av data fra kabeleieren skal være kostnadsfritt for kommunen og andre interessenter. Dersom dataene er av en slik kvalitet (+- 0,5 m) at kablene i tillegg må peiles i terrenget skal eieren gjøres kostnadsfritt for den som rekvirerer peilingen. Ledningseieren må forplikte seg til å yte den service og forpliktelser som er bestemt i tillatelsen til å bruke veigrunn så raskt som mulig og ikke senere enn etter tre dager. dette gjelder forpliktelser som levering av kartdata og peiling og utkobling av ledninger. Ved større omlegging/flytting av ledningsanlegg aksepteres en lengre frist. Når det søkes om å legge ned kabel innenfor veilovens gyldighetsområde skal det følge med en erklæring fra eieren om at han aksepterer vilkårene kommunen har satt. Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Takk for meg Bjørn Myhre, Sandefjord Kommune

Kabler og ledninger i veigrunn

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Kabler og ledninger i veigrunn"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Kabler og ledninger i veigrunn

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Kabler og ledninger i veigrunn"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding