NRBR/IUA region 2 sin kapasitet ved uhell med radioaktive stoffer

Presentasjon om: "NRBR/IUA region 2 sin kapasitet ved uhell med radioaktive stoffer"— Utskrift av presentasjonen:

1 NRBR/IUA region 2 sin kapasitet ved uhell med radioaktive stoffer

2 Hvem er jeg

3 Bakgrunn for at vi bør kunne mer om dette i vårt IUA distrikt
Vi har en av landets to atom reaktorer i vårt IUA distrikt hos IFE på Kjeller. På IFE har de landets største lager av høyradioaktivt avfall. I Himdalen i vårt IUA distrikt har vi nasjonalt lager for lavt og middels radioaktivt avfall. Vårt IUA distrikt har desidert størst transport av radioaktivt materiale i landet, ca 6000 transporter i året fra IFE. Det meste er radiofarmaka til sykehus rundt i landet. Til sykehus på Østlandet går transporten med bil men til resten av landet går den over OSL. Det går CA 50 transporter fra IFE over OSL på en typisk uke av varierende styrke. Det har vært noen hendelser som ikke har blitt håndtert så bra av nødetatene.

4 Hva har vi gjort? Vi har skaffet oss mer kunnskap om stråling/radioaktivitet. Vi har trent på å bli trygg når vi har hendelser med stråling/radioaktivitet. Vi har lært om nasjonale retningslinjer for innsatspersonell ved R hendelser, og lagd prosedyre for slike hendelser. Vi har kjøpt inn nytt utstyr.

5 Elektronisk person Dosimeter

6 Automess AD 6/H

7 Automess AD 6/H med probe

8 Stråledoser Når vi måler med Automess doseratemeter så bruker vi måleenheten S = Sievert. Den er oppkalt etter den svenske strålefysikeren Rolf M Sievert ( )

9 Helseeffekter av stråling

10 Helseeffekter av stråling.
Arbeidere i Uran gruer Bruk av selvlysende radium maling på urskiver. Hiroshima/Nagasaki bombeoffer. Tsjernobyl ulykken. Arbeidere i nukleær industri. Andre uhell. Helseeffektene av stråling har man kommet frem til gjennom omfattende Epidemiologiske studier av forskjellige befolknings grupper.

11 Helseeffekter av Stråling
Svært lave doser (Helkropp) ˂ 10mSv Lav dose (Helkropp) ˂ 200mSv Ingen akutt effekt. Ekstremt liten økning i kreftrisiko Ingen akutt effekt. Økning i kreftrisiko ˂ 1% Mulig observerbar økning i stor gruppe ( )

12 Helseeffekter av stråling
Moderate dose (Helkropp) ˂ 1000mSv Høy dose (helkropp) ˃ 1000mSv Kvalme, mindre redusert benmargsfunksjon. Økning i kreftrisiko intill 10% Sannsynlig observerbar økning i krefthyppighet i grupper på 100 Kvalme, benmargssyndrom. Høy dødsrisiko ˃ 4 Sv Betydelig økning i kreftrisiko. Observerbar økning i krefthyppighet

13 Vårt strålemiljø (Gjennomsnitt)
Intern ,37 mSv Kosmisk ,35 mSv Berggrunn ,55 mSv Nedfall ,15 mSv Medisin ,1 mSv Radon ,0 mSv Total årlig dose = 4,52 mSv

14 Eksempler på stråledoser
0,01 mSv flytur Oslo – Tromsø t/r 0,1 mSv 2-3 røntgen bilder hos tannlegen 1 mSv røntgenundersøkelse av rygg, bekken eller nyrer 10 mSv CT undersøkelse av mageregionen

15 Strålegrenser Dosegrenser for sivile er 1 mSv i året.
Dosegrenser for yrkeseksponerte (de som jobber med stråling) er 20 mSv i året. Dosegrenser ved redningsarbeid. Vi har forskjellige strålegrenser for ulike deler av befolkningen.

16 Retningslinjer for innsatspersonell
I en vanlig driftsituasjon skal personellbytte foretas før man når en effektiv dose på 1 mSv. Ved ressursmangel skal personellbytte foretas før man når en effektiv dose på 10 mSv. I nødsituasjoner kreves frivillighet ved effektiv dose ˃ 50 mSv. I nødsituasjoner (reaktoruhell) skal effektive doser over 500 mSv så langt som mulig unngås.

17 Fastsettelse av sone grenser ved RN hendelser
HOT ZONE: Utslag på doseratemåler ˃ 100 µSv/t definerer yttergrensen på hot zone. WARM ZONE: Utslag på doseratemåler mellom 0,8 – 100 µSv/t. COLD ZONE: Utslag på doseratemåler mellom 0,2 – 0,8 µSv/t (forenelig med normal bakgrunnsstråling).