Den norske modellen for lønnsdannelse Bakgrunn, utvikling, framtid

Presentasjon om: "Den norske modellen for lønnsdannelse Bakgrunn, utvikling, framtid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den norske modellen for lønnsdannelse Bakgrunn, utvikling, framtid
Forelesning for ECON 3010 Økonomisk institutt, 17. februar 2015 Ragnar Nymoen Samfunnsøkonomisk analyse og Senter for lønnsdannelse Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

2 Lønnsdannelsen – sentral for «alt»
Verdiskaping «den mest sentrale av alle prosseser», Frisch (1945). Blir samfunnets ressurser fullt eller bare delvis utnyttet? Fordeling Fordeling av verdiene på samfunnets medlemmer Eiere, lønnstakergrup-per og de uten arbeid Arbeidsvilkår Arbeidsvilkår i verdiskapings-prossesen 28. desember 2018

3 Systemer for lønnsdannelse
Grunnleggende for markedsøkonomien i Europa gjennom mange hundre år, er og blir den frie retten til kontraktsinngåelse Men samfunnsfilosofer, jurister, og etter hvert samfunnsvitere, begynte tidlig å bekymre seg for konsekvensene av å la individuelle avtaler være det eneste regulerende prinsipp i arbeidsmarkedet Arbeidsavtalen er en asymmetrisk kontrakt. Partene har ulike maktposisjoner, individuelt og ofte i samfunnet. Spissformulert: «Arbeidskontrakten er en ordre forkledd som en avtale» Kahn-Freund (1949), sitert av Evju (2003) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

4 Frisch om lønnsavtalen og lønnspolitikk
«I Manchester-liberalismens tid var lønnsavtalen en sak mellom den enkelte arbeider og arbeidskjøper, noen «lønnspolitikk» fra samfunnets eller organisasjonenes side eksisterte ikke. Nå er det heldigvis annerledes.» Professor Ragnar Frisch, Økonomisk kommentar, Arbeiderbladet, 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

5 Systemer for lønnsdannelse: Blandingssystemer
Fri inngåelse av arbeidskontrakt mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Men gjenstand for kollektive reguleringer av en eller annen type og av varierende omfang. To hovedprinsipper for regulering (holder totalitære korporative systemet utenfor) Lover og forordninger, vedtatt av forsamlinger basert på allmenn stemmerett Tariffavtaler. Avtaler om lønn og arbeidsvilkår mellom fagforeninger og den enkelte arbeidsgiver (selv om mange arbeidsgivere velger å opptre koordinert). Avtalen gir rettigheter (og plikter) til de fagforeningens medlemmer. I Norge er det i dag vanlig med to års varighet. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

6 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Disposisjon Innledning Arbeidslivregulering: Mål og virkemidler Modellen som en mulig løsning på et superviktig koordineringsproblem Hva «leverer» modellen dersom den virker, og hvordan har vi fått den til å virke? Litt empiri («test») Hva er et godt frontfag? Modellutvikling og tilpasning Lønnsoppgjøret 2014 og utsiktene framover (ved hjelp av en modell av m0dellen) Noen av dagens stresspunkter 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

7 Arbeidslivsregulering: Formålene
Regulere den individuelle avtalerelasjonen mellom arbeidskjøper og arbeidsselger Konkurranseregulering: Vern om uønsket konkurranse Arbeidstakersiden: Vern mot konkurranse om lønn og abeidsvilkår «..for every job, so many men..» Arbeidsgiversiden: Ta lønn- og arbeidsvilkår ut av konkurransen mellom bedriftene og forenkle kontraktsinngåelse 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

8 Arbeidslivsregulering: Virkemidlene
Hovedformålene kan oppnås ved: Tariffavtaler Lovregulering Tariffavtaler og lover er komplementære mer enn alternative Den viktigste loven i Norge er Arbeidsmiljøloven. Men spesielt for Norge er at forholds mye er regulert ved tariffavtaler. Et spenningsfelt oppstår fordi tariffavtaler også skaper forskjeller: Mellom dem som omfattes av, og dem som ikke omfattes av avtalene. Arbeidsinnvandringen fra Europa har aktualisert dette i en grad som de fleste ikke kunne se for seg for bare 10 år siden. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

9 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
2. Modellen som løsning 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

10 Nye og uventede utfordringer etter krigen (I)
1920-tallet: Dyrtid (og jobbetid) avløst av deflasjon og høy arbeidsløshet, høyt konfliktnivå i arbeidslivet. 1930-tallet: Fortsatt høy ledighet men etterhvert bevegelse mot samarbeidslinje mellom LO og NAF (forløperen til NHO). 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

11 Nye og uventede utfordringer etter krigen (II)
1950-tallet. Arbeidsløsheten i Norge og «vesten» som fulgte I- WW, kom ikke. I stedet tilnærmet full sysselsetting og «sug» etter arbeidskraft Dessuten tro på Keynesiansk økonomisk politikk Så frykten for deflasjon og arbeidsløshet, ble på 1960-tallet helt erstattet av en ambisjon om full sysselsetting samtidig høy prisvekst burde unngås 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

12 Tidens spørsmål: Lønnskonkurranseevne
I den lille og åpne norske økonomien var (og er) dessuten konkurranseevnen knyttet til lønnskostnadsveksten Tidens store spørsmål ble: Hvordan fa kontroll med inflasjon og konkurranseevne og samtidig beholde stabil og full sysselsetting? Man måtte finne svaret selv, og det ble "Hovedkursmodellen» fra 1966, eller “A Norwegian model of Inflation”, som Aukrust kalte den i 1977, da han endelig fikk tid til å publisere på engelsk. I revidert form er dette samme opplegg for lønnsdannelsen som vi i dag kjenner som «frontfagsmodellen». 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

13 Koordineringsproblemet: Dragkamp om nominell inntektsvekst
«Lønnstakerne og de markedsbeskyttede næringer vinner ingen fordeler på den annens bekostning. Resultatet av dragkampen mellom dem er å drive pris- og kostnadsnivå i været.» «I dragkampen om inntektene har det pekt seg ut tre store interessegrupper: Lønnstakere Bedriftene i de markeds-beskyttede næringer som kan dekke stigende kostnader ved å sette prisene opp Bedriftene i de konkurranseutsatte næringer som ikke har en lik mulighet» «Det mest markerte utslag av interessekampen, er en kraftig reduksjon av inntektsandelen for bedriftene i de konkurranseutsatte næringer.» Odd Aukrust, Kilde: Sluttord i Økonomisk utsyn over året 1962, Statistisk sentralbyrå 28. desember 2018

14 Aukrust for å forstå koordineringen
”Lønnsnivået må være langs hovedkursen. Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1. Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2. Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og lønnsnivået i industrien.” Aukrust-utvalget, 1966 «Det er takten i produksjonsveksten, sammen med endringer i bytteforholdet overfor utlandet, som bestemmer hvor raskt realinntekten i landet kan vokse.» Sluttord i Økonomisk utsyn over året 1962, Statistisk sentralbyrå Odd Aukrust, 28. desember 2018

15 Hovedkursen for lønnsveksten
Produkt-ivitetsvekst i industrien Eksport-prisvekst for industrien Lønns-vekst i industrien Lønns-vekst i tjeneste-næringer ”Normale eierinntekter” ”Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og industrien”

16 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Dette var spørsmål som «lå i tiden» Nobelprisvinner James E. Meade, i boken Wage Fixing (fra 1982) It is of first importance that the national goverments of the main free-enterprise developed countries should find some way of maintaining Keynesian full employment without the threat of rapid and explosive inflation of money costs and prices. (s. 154) There is a real dilemma here. Trade unions must be left with substantial monopolistic powers if they are effectively to their wage-fixing functions ; but such powers can be used to excess. Something more is bound to be needed (s. 157) …a central body which issued a guideline ‘norm’ of the rate of pay that could in general be paid without involving ovedue inflation or unemployment…would serve a useful purpose (s. 158) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

17 Frontfagsmodellen som «flytdiagram»
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

18 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
3. Hva leverer modellen dersom den virker, og hvordan få den til å virke? 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

19 Hva leverer modellen hvis den virker? I
Forankring av det nominelle lønnsforløpet innenfor en lønnskorridor Under betingelse av lav og stabil ledighet---- «samfunnskontrakt» 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

20 Lønnskorridor (Aukrust 1977)
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

21 Lønnskorridor (Aukrust 1977)
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

22 Hva leverer modellen hvis den virker? II
Legger til rette for en politikk som kan sikte mot stabilt lav ledighet og stabilt høy sysselsettingsrate---«samfunnskontrakt» Forutsigbarhet om lønnsomhet av investeringer i næringslivet En drivende produktivitetsutvikling effektivisering av eksisterende produksjonsenheter vil fortone seg lønnsomt Investering i mer produktive enheter vil kunne fortone seg svært lønnsomt Stabil inntektsfordeling mellom næringene 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

23 Hvordan få modellen til å virke?
To ytterpunkter: 1. Sentralisert lønnsdannelse 2. Fullstendig desentralisert lønnsdannelse. Full sentralisering brøt med den generelle tendensen mot et mer liberalisert samfunn, men ble ikke helt forlatt før i 1976, da forslaget om å opprette et et inntektspolitisk råd med styring av lønnsutviklingen ble trukket, jf. Gjedrem (2010) Individualisering vil kunne holde lønnskostnadsveksten i korridoren, men måtte i så fall oppgi målet om a stabilisere sysselsettingen på et høyt nivå (betydelig variasjon i ledigheten) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

24 Hvordan få modellen til å virke? II
I praksis ble opplegget i stedet basert på tariffavtaler. Tariffavtaler som hovedprinsipp for lønnsregulering er spesielt for Norge Forutsetter at det finnes reell forhandlingsmakt, på «begge sider av bordet», og i alle deler av arbeidslivet. Andre dimensjoner dreier seg om partenes evne til koordinering, og evnen til å se makrokonsekvensene av egne handlinger og atferd, for på den måten å komme bort fra et nullsumspill mellom kapitaleiere og lønnstakere. Dette gjelder i makro, på næringsnivå og innad i den enkelte bedrift. Disse mekanismene, som kan sies å inngå i «mikromodellen» for det norske arbeidslivet, jf. Hernes (2006), er først og fremst det som gjør systemet for lønnsdannelse til det avanserte sivilisasjonsproduktet det er. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

25 En sjekk av teoretisk holdbarhet av noen disse påstandene
Vi kan skrive ned et ligningssystem som tilsvarer flytdiagrammet med modellen ovenfor Ligningssystemet er dynamisk for å ta hensyn til at lønna skal følge hovedkursen (lønnsevnet) som tendens, ikke hver periode Dynamiske ligninger kan være vanskelige å løse med «blyant og papir» men ikke med en datamaskin. Dette kalles ofte «numering simuleringsløsning» men er egentlig en fullverdig matematisk løsnig (men med tall i stedet for symboler) Foreløpig gjør vi det lett for oss selv ved å «sette inn» teoretisk rimelige parameterverdier (altså ikke økonometri ennå). 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

26 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Modell med kollektive avtaler i K- og S-sektor (front- og følgerfag) Flytende valutakurs (tilfeldig-gang prosess) fra periode 101. Tilfeldige sjokk til modellen opphører fra og med periode 200. Ledighetsraten (panel h) og renten (panel i) er forutsatt konstante, de benyttes ikke som virkemidler til å stabilisere lønns- og prisdannelsen. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

27 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Under disse forutsetningen blir systemet dynamisk ustabilt dersom det ikke er kollektive forhandlinger i K-sektor: 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

28 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Modell uten kollektive avtaler i K-sektor (frontfag) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

29 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
5. Litt empiri («test») 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

30 Stabile eierinntekter

31 Empirisk lønnskorridor (Fastlands-Norge)
Husk produktreallønn! Ellers kan det oppstå et «reallønnsgap» som kan forvirre. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

32 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Lønn (rød), produktpris (blå) og produktivitet (grønn) i industrien (log skala) Gjelsvik et. al (2015) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

33 Hva med «reallønnsgapet»?
Men den reallønna som er tegnet inn her er konsumentreallønn : 𝑊 𝑃 𝐾𝑃𝐼 Der 𝑊 er lønn per time og 𝑃 𝐾𝑃𝐼 er konsumprisindeksen (KPI) Modellen, derimot, uttaler seg om produsentreallønn: 𝑊 𝑃 𝑌 Fra Tilleggsproposisjonen til Statsbudsjettet (Prop. 1 S Tillegg ) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

34 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Forenklet kan vi uttrykke konsumentreallønna som 𝑊 𝑃 𝐾𝑃𝐼 = 𝑊 𝑃 𝑌 𝑃 𝑌 𝑃 𝐵 α Der α er et tall mellom null og én, og som gjenspeiler importinnholdet i konsumet Vi ser at konsumreallønna kan «drifte vekk» fra produsentreallønna, og dermed produktiviteten, dersom det er bevegelse i prisforholdet mellom norsk produksjon 𝑃 𝑌 og prisen på import 𝑃 𝐵 . Det er dette som har skjedd i Norge på 2000-tallet At produktivitetsveksten i Fastlands-Norge også ser ut til å ha avtatt etter Finanskrisen er også, interessant. Men dreier seg om none annen enn om det har oppstått i reallønnsgap som tyder på at lønnsdannelsen har hatt et sammenbrudd. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

35 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
RELATIV LØNN Lønn pr timeverk relativt til industri (log skala) Privat markedsrettet (rød kurve) Offentlig forvaltning (blå kurve) Gjelsvik et. al (2015) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

36 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
6. Hva er godt frontfag? 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

37 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Hva er et godt frontfag? I et system av tariffavtaler blir lønnsdannelsen i vesentlig grad knyttet til lønnsomheten i bedriftene. I praksis forutsetter dette at potten er målbar, så en vet «hvor stor kaka er" I en liten åpen økonomi, er det derfor naturlig å la industriell K-sektor få en lønnsledende rolle. Flytende eller fast valutakurs er ikke avgjørende her. Da risikerer vi ikke at K-sektor blir "pådyttet" en for høy/lav lønnsbane fra S-sektor Partene organisert innenfor sterke hovedorganisasjoner. Til tider har NAFs/NHOs manglende sanksjonsmulighet vært en begrensning for koordinering. Nylig påtatt seg utvidet ansvar i og med Holden III. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

38 Kollektive forhandlinger i K-sektoren er og blir drivverket
Forhandlingene representerer overskuddsdeling, og ligner sånn sett «share- capitalism», Weitzman (1984), Kruse et al (2010). Forskjellen er koordinering: Felles forhandlingsløsning innenfor frontfaget, og at den blir norm for de andre tariffområdene (lønnsfølgere) Systemet har usentimental og dynamisk logikk: Det vil alltid være bedrifter som "slås ut" fordi de har havnet for lavt i produktivitetsfordelingen Men dette øker produktiviteten blant de gjenværende (etter lønnsoppgjøret) virksomhetene i K-sektoren. Dessuten frigjøres det knappe ressurser som kan flyte til enda mer produktive K- bedrifter, eller S-sektor 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

39 Arbeidsproduktivitet og lønn
Bruttoprodukt pr timeverk Lønn ved koordinert tariffavtale timeverk 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

40 Arbeidsproduktivitet og lønn
Bruttoprodukt pr timeverk timeverk 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

41 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Koordineringen kan være én av grunnene til høy produktivitet målt i makro 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

42 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Tillit og likviditet Den norske mikromodellen, og spesielt dimensjonen samarbeid om utvikling, har tillit til felles med likviditetsgraden i finansmarkeder Koordinering og tillit i arbeidslivet, akkurat som likviditet i markedet, kan lett bli tatt for gitt. Man blir i grunnen bare oppmerksomme på disse sosiale fenomenene når de ikke lenger finnes. Begge disse samfunnsfenomenene er også i høy grad «endogene»: De er ikke resultater av enkeltårsaker, men av samhandling over tid (gjentatte transaksjoner/lønnsoppgjør) og de avhenger av institusjonelle forhold, jf. Reiersrud (2011). 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

43 7. Systemendring og tilpasning
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

44 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Kriser og tilpasning Frontfagsmodellen ble svaret på en samfunnsoppgave som måtte løses Ingen kunne den gang forutse alle de økonomiske og samfunnsmessige endringer som senere har forandret forutsetningene: Innfasing av en superlønnsom oljenæring i samfunnsøkonomien uten at den sprengte det nominelle forløpet Markedsliberalisering og en av historiens største bankkriser, arbeidsløshet dukket opp igjen 1980-tallet ble nesten en sammenhengende krise for systemet Flytende valutakurs og IS Uten evne til tilpasning og fornyelse ville systemet vært borte for lengst, fordi arbeidslivet og samfunnet er i stadig utvikling 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

45 Modifisert (realistisk) frontfagsmodell
Normalavkastning Konkurranse i hjemmemarkedet Norm om relativ lønn Normalavkastning Forhandlingsmakt Innvandring. Arbeidsmarkedspolitikkk Lønn i K Lønn i S KPI Produktivitet i K Pris på K-vare Valutakurs Pris på import Produktivitet i S 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

46 Utvidet teoretisk simuleringsmodell
Inkluderer de «nye pilene» i modellen. Merk spesielt: Lønnsveksten i frontfaget avhenger av forventet KPI inflasjon Men altså ikke nivået på KPI ! I tillegg gjør vi flere andre utvidelser: Arbeidsledigheten ikke lenger konstant. Avhenger av internasjonal konkurranseevne, ved realvalutakursen, og realrenta Nominell rente er først konstant, men samtidig som valutakursen blir flytende blir renten gjort avhengig av inflasjon, arbeidsledighet og rentedifferanse mot utlandet I «flyt-perioden» avhenger nominal valutakurs av lagget realrentedifferansen mot utlandet 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

47 Modifisert (realistisk) frontfagsmodell
Lønn i K Lønn i S KPI Produktivitet i K Pris på K-vare Valutakurs Pris på import Produktivitet i S Arbeidsledighet Rente 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

48 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Leder-følgermodell med kollektive lønnsavtaler (reell forhandlingsmakt). Endogen ledighet (hele perioden) og Renteregel fra periode 101, da valutakursen også blir gjort flytende. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

49 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Leder-følgermodell uten kollektive lønnsavtaler i «frontfaget». I stedet skjer lønnsfastsettelsen gjennom individuelle avtaler. For øvrig er forutsetningene de samme som i modellen i forrige figur. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

50 8. Litt om det fjorårets og årets oppgjør og utsiktene framover
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

51 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Oppgjøret i 2014 2014 det første etter at Holden III-utvalget la fram sin rapport Til tross for at utvalget var bredt sammensatt, med til dels motstridene tariffpolitiske syn på arbeidstakersiden, ble det bred enighet om å fortsette med en styrket frontfagsmodell. Som ledd i en slik styrkelse foreslo utvalget blant annet at partene i frontfaget, som utgjøres av i hovedsak industribedrifter med hovedtyngde av industriarbeidere, skulle gi et anslag på lønnsveksten i hele NHO-området i industrien. På den måten kunne malen fra frontfaget lettere legges til grunn for partene i de øvrige oppgjørene («følgerne»). Det førte til at NHO for første gang ga et anslag på lønnsveksten til funksjonærene, som har en betydelig mer individuell lønnsdannelse. Anslaget var det samme som for tariffavtaleområdet, nemlig 3,4 prosent. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

52 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Lønnsveksten i 2014 Beregningsutvalgets foreløpige fasit fra februar i år viste en samlet lønnsvekst (for Fastlands-Norge) på 3¼ prosent. Lønnsveksten ser altså ut til å ha blitt lavere enn lagt til grunn i oppgjøret. Den «sedvanlige» lønnsglidningen i tredje kvartal som uteble i Det er nærliggende å knytte dette til den betydelige nedgangen i etterspørselen fra petroleumssektoren i 2014, som kan ha begynt å avtegne seg i selskapenes resultatutsikter allerede i høsten 2014. Sammen med utsiktene til ytterligere fall i 2015, kan dette også ha gjort det lettere for NHOs medlemsbedrifter å overholde den nylagte rammen for funksjonærlønningene. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

53 Framskrivninger med NAM
Eksogene: Oljepris. Vi forutsetter oljepris i underkant av 60 USD, stigende til 70 Investeringer i olje og rørtransport: 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

54 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Årlig lønnsvekst i privat Fastlands-Norge , og prognoser for (skravert) Den øvre grafen viser lønnsveksten, den nedre KPI-veksten. Høyden på søylene angir summen av produktivitetsvekst og produsentprisvekst (lønnsevnen i bedriftene). 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

55 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
9. Stresspunkter 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

56 Noen av dagens utfordringer
Frontfagets representativitet for resten av økonomien (todelingsdebatten) Arbeidsinnvandringen: Vil true organisasjonsgraden i f.eks tjenesteyting og byggfag. Bedriftene: Hvorfor lenger legge til grunn forventning om stramt arbeidsmarked? Hvis mange nok endrer forventninger vil hele likevekten kunne forrykkes, fra «full sysselsetting» til høyre ledighet og mer midlertidighet. Har det helhetlige systemet for lønnsregulering gått ut på dato? Er det kollektive arbeidslivet blitt et stort problem? For den enkeltes utfoldelse og belønning i den nye kunnskapsbaserte økonomien? For fagforeningens mulighet til å beholde og rekruttere medlemmer? «Offer for egen suksess»? Hvis vi fortsatt skal ha en lønnsnorm: Hvorfor kan ikke lønnsnormen like gjerne fastsettes i S-sektor? Hvorfor ikke kjøre modellen «baklengs»? Nasjonal minstelønn i stedet for tarifflønn? 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

57 Har arbeidsinnvandringen påvirket modellen?
Ja, ved å påvirke forhandlingsmakten, mye i visse bransjer og geogafiske regioner Men endringer i modellens maktrelasjoner ødelegger ikke nødvendigvis modellens stabilitetsegenskaper eller koordinerende evne. For at dette skal skje må organiseringsgraden reduseres mer----men hvor «terskelverdien» er vet vi ikke 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

58 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Effekt av innvandring på lønn Har estimert en modell der industrien er leder og privat tjenestyting og offentlig er følgere. Resulatene viser at det er en «direkte effekt» på lønnsannelsen i industrien og i privat tjeneste- yting. Figuren viser estimerte (såkalte dynamiske multiplikatorer) av en varig økning i bruttoinnvandringsraten på 0,1 prosentpoeng. (f.eks fra 0,2o prosent til 0,30 prosent) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

59 Organisasjonsgrad og avtaledekning
I komparativt perspektiv, ingen klar sammenheng. Frankrike er ekstremt, med 8 % organisasjonsgrad og 90 % avtaledekning. ICWTSS Database, Visser (2013) I Norge er det nok en sammenheng fordi tariffavtalen er hovedprinsippet for regulering av lønns og arbeidstid. 52 % organisasjonsgrad og 67 % avtaledekning i 2011, og fallende Organisasjonstilbøyelighet på arbeidsgiversiden ser ikke ut til å ha samme negative trend. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

60 Organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden
Nergaard (2014) har beregnet at organisasjonsgraden økte fra 50 % i 1980 til 65 % i 2010, og at den er ligger der i dag. Økningen fant i all hovedsak sted mellom 2000 og 2010. Dette var, som vi vet, en periode med meget sterk sysselsettingsvekst 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

61 Historisk høy vekst i sysselsettingen fra 2005
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

62 Organisasjonsgrad på arbeidstakersiden
Kilde: Neergård (2014) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

63 Høy organisasjonsgrad i offentlige adm, lav i private servicenæringer
Kilde: Neergård (2014) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

64 Lav organisasjonsgrad i små bedrifter
Kilde: Neergård (2014) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

65 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Lav organisasjonsgrad blant unge, lavt utdannete i salg og service; Høy(ere) i offentlig sektor Kilde: Neergård (2014) 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

66 Organisasjonsgrad: Fellesforbundet i Oslo og Akershus
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

67 «Tariffdekning», Fellesforbundet O&A
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

68 Overnatting- og serveringsnæringen vokser, Oslo og Akershus
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

69 Hotell og restaurant, Fellesforbundet, O&A
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

70 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Følgerfagenes rolle I I stor grad hviler frontfagmodellen på S-fagene: Aksept av frontfagets lønnsnorm Vilje til koordinering Evne til koordinering Organisasjonsevne Uten disse bidragene er frontfagsmodellen, slik vi kjenner den, død. Fra en synsvinkel får S-lønnstakere en «good deal»: De arver jo lønnstrenden fra produktivitetsøkningen i K-sektor, dersom de bidrar til koordinering. Kritikken har kommet etter perioder med innstramming og konsolidering: Ikke minst fikk offentlig ansatte merke Solidaritetsalternativet (slik vi så ovenfor). Dessuten mer «management» type argumenter. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

71 Følgerfagenes rolle II
Svært forskjellige oppgjørsområder er tildelt samme rolle i modellen. Ikke rart at de største utfordringene ligger i denne delen av modellen Stat og kommune (utdanning): forventninger om større individualisering , konsumrealønnskrav (nå også knyttet til regionale boligmarkeder) Finanssektoren: Super-lønnsom næring (i alle fall mellom kriser) der fagforbundene «må innfri» for å holde organiseringen oppe? Varehandel, en del privat tjenesteyting, utleie: Innslag av lav organisasjonsgrad, til og med useriøsitet og sosial dumping 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

72 Bidrag til lønnsvekst fra sentrale og lokale tillegg
Kilde: TBU-rapporten om grunnlaget for inntekts- oppgjørene 2014 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

73 Selv om på samme trend, store lønnsforskjeller (TBU)
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

74 Lønnsforskjellene forsterkes i privat sektor
28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

75 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Noen vurderinger På tross av nye utfordringer og endrede forutsetninger: frontfagsmodellen består. Den er fremdeles mer en løsning enn et problem Organisasjonsgraden og fordelingsaspektet av modellen er i ferd med å svekkes. Blir modellen reservert for velbeskyttede «kjernetropper»? Et system for lønnsdannelse må vi uansett ha. Blir det frontfagsmodell i stadig modifisert form, eller noe helt annet? Individualisering av lønnsdannelsen er også et system, og vil få vide samfunnsvirkninger. Utfordrer arbeidsrettslige prinsipper som har ligget stabilt de siste årene, med blant annet et avklart syn på arbeidskontraktens natur; og på styringsrett, jf. Evju (2011). 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

76 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Referanser Aukrust, O. (1977). Inflation in the open economy. A Norwegian model. I L. B. Klein og W. S. Sâlant (Red.), World Wide Inflation. Theory and Recent Experience. Washington D.C.: Brookings. Trykket i Artikler fra Statistisk sentralbyrå, nr. 96. Evju, S (2003) Arbeidsrett og styringsrett – et perspektiv, i Norsk arbeidsrettslig forenings (NARF) tidsskrift Arbeidsrett og arbeidsliv, Bind 1, Hefte 1, 2003, s. 8. Frisch, R. (1945) Økonomisk kommentar, Arbeiderbladet, Gjedrem. S. (2010). En nyttig sentralbank. Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks Symposium What is a useful central bank? 17. november bank.no/Publisert/Foredrag-og-taler/2010/Foredrag / 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS

77 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS
Hernes, G. (2006). Den norske mikromodellen. Virksomhetsstyring, partssamarbeid og sosial kapital, Fafo-notat 2006:25 Kruse, D.L, R. Freeman og J. Blasi (2010). Shared Capitalism at Work. University of Chicaco Press Meade, J.E. (1982) Wage-Fixing. Stagflation Volume 1. London, George Allen & Unwin, Nergaard, K. (2014) Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013, Fafo-notat 2014:14 Reiersrud, J. (2011). Fra konflikt til samarbeid. Tidlig forming av den norske samarbeidsmodellen. Samfunnsøkonomen, nr , Visser, J. (2013), Data Base on Institutional Characteristics of Trade Unions, Wage Setting, StateIntervention and Social Pacts, (ICTWSS). Amsterdam Institute for Advanced Labour Studies AIAS University of Amsterdam. Version 4.0 April Weitzman M. (1984), The Share Economy. Harvard University Press. 28. desember 2018 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS