Fra lommeregnere til gigabits Høyere datafaglig utdanning i Østfold

Presentasjon om: "Fra lommeregnere til gigabits Høyere datafaglig utdanning i Østfold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra lommeregnere til gigabits Høyere datafaglig utdanning i Østfold 1977-2005
Avdelingsleder Jan Høiberg Avdeling for informasjonsteknologi Juni 2005

2 Innhold Høgskolen og Avdeling for IT Utviklingen av IT-studiene
Teknologi Nøkkelpersoner Forskning og utvikling Veien videre

3 Høgskolen i Østfold Etablert i 1994 ved sammenslåing av fylkets 5 regionale høgskoler (ØDH, HLH, ØIH, ØVH, ØSH) Norges sjette største høgskole Ca studenter og 400 ansatte fordelt på 5 campus, 5 avdelinger og 1 akademi: Helse- og sosialfag på Kråkerøy, Fredrikstad Ingeniørutdanning på Tune, Sarpsborg Lærerutdanning på Remmen, Halden Samfunnsfag og fremmedspråk i Os Allé, Halden Informasjonsteknologi i Os Allé, Halden Akademi for Scenekunst i Gamlebyen, Fredrikstad

4 Høgskolesenteret på Remmen
De 3 avdelingene i Halden – lærerutdanning, samfunnsfag/språk og IT – samlokaliseres i nytt Høgskolesenter høsten 2005. 2 500 mennesker, m2, ca. 670 millioner kr.

5 Avdeling for informasjonsteknologi
Lokalisert i Os Allé i Halden og på Tune i Sarpsborg P.t. ca.350 studenter, 40+ ansatte Største IT-miljø i Høgskolesektoren Eneste IT-studier i norsk høyere utdanning som utgjør en egen avdeling Avdelingsbudsjett 22 mill. i 2005 Hele avdelingen flytter sammen i nytt IT-bygg i Halden i juli 2005

6 Avdeling for IT: Studietilbud
Bachelor Dataingeniør (30), Sarpsborg Bachelor Info.systemer og IT-ledelse (20) Sarpsborg Bachelor Informatikk (40), Halden Ettårig Informatikk (25), Halden Bachelor Digital Medieproduksjon (40), Halden/Fredrikstad Master Informatikk (35), Halden

7 Avdeling for IT: Vitenskapelig personale
Totalt 31 faste og midlertidige fagtilsatte 2 professorer 1 professor II 12 førsteamanuenser/førstelektorer 10 høgskolelektorer 2(3) doktorgradsstipendiater 2 vitenskapelige assistenter 1 prosjektmedarbeider Ønsker å lyse ut nye stillinger som professor.

8 IT-studienes historie
Politiske prosesser rundt distrikts- høgskolene. De faglige ressursene ved Institutt for Energiteknikk brukes som argument for en EDB-utdanning i Halden. 1977 Østfold Distriktshøgskole (ØDH) åpnes i Halden med to linjer, Øk.ad. og Data med hhv. 61 og 21 elever. 3 fagansatte ved Datalinjen. Toårig kandidatstudium, praktisk rettet mot EDB-arbeid i næringsliv og offentlig forvaltning.

9 IT-studienes historie
1983 Etablering av påbygnings- år for toårige studenter og for etterutdanning av fagfolk med erfaring i EDB-bransjen. 1986 Treårig høgskolekandiatstudium i data- og informasjons-behandling opprettes. 1988 Studiet bytter navn til informatikk. Det tredje studieåret blir et spesialiseringsår, med mer teori og matematikk og to ulike studieretninger.

10 IT-studienes historie
1992 1-årig studium i informatikk opprettes som EVU-tilbud. 1994 Informatikkstudiene i Halden og automatiserings-ingeniørstudiet i Sarpsborg danner til sammen Avdeling for informatikk og automatisering ved den nye Høgskolen i Østfold. 1995 Automatiseringsingeniørstudiet i Sarpsborg blir omgjort til et dataingeniørstudieum.

11 IT-studienes historie
Voldsom interesse for datastudier. Nærmere 6 primær-søkere til hver studieplass i informatikk i Halden. 1999 Stortinget vedtar at HiØ som første regionale høgskole skal få etablere eget hovedfagsstudium i informatikk (cand.scient.) i samarbeid med Institutt for energiteknikk. Avdelingen har 600 studenter(!). 2000 Hovedfagsstudiet starter, med faginnhold tuftet på egen forskning og på IFEs prosjekter. Spesialiseringene i tredje studieår i informatikk fjernes.

12 IT-studienes historie
2001 ”Dot-com boblen” sprekker, sterk reduksjon i søkertall. 2002 Kandidat- og ingeniørstudier omgjøres til bachelor, hovedfaget blir til masterstudium i informatikk. 2004 Elendige søkertall til lavere grads studier i IT. Starter nytt, tverrfaglig studium i IT-systemer og -ledelse. 2005 Starter nytt studium i Digital medieproduksjon sammen med kreative fagmiljø i Fredrikstad (Medieparken AS).

13 Teknologihistorie I 70-årene lærte ØDH-studentene først programmering på håndholdte kalkulatorer med magnetstriper. Hovedspråket var COBOL, kjørt på ”mainframes” fra terminaler. ØDH var tidlig ute med ”mikro-maskiner”, forløperne til IBM og Apples ”ekte” Personal Computer.

14 Pionértiden, Første norske utdanning basert på portabel programvare, programmering i C og Unix. Først til å innføre PC’en (IBM, Apple) som standard arbeidsverktøy for studentene Brukte internett og Word Wide Web i undervisning og forskning allerede i 1990. Nordens første åpne videokonferansesystem på internet med webkameraer i 1991.

15 Teknologien på 90-tallet og frem til i dag
Undervisning basert på Java og .NET. Windows, Linux og Mac OS. Bygger og driver en superdatamaskin. Fylkets raskeste internett – 1 gigabit/s. Trådløse omgivelser og bærbare PC’er i stedet for egne, stasjonære maskiner. Investerer ca. 1 mill i ny robotlab på Remmen, med intelligent teknologi og nytt innendørs posisjoneringssystem. Innfører programmering av ”fete”, mobiltelefoner med bredbånd i grunnundervisningen.

16 Noen nøkkelpersoner i utviklingen av IT-studiene
Torleiv Jahnsen Børre Stenseth Per Oftstad Gunnar Montelius Åge Eide Børre Ludvigsen Steffen Log Rune Winther Gunnar Misund

17 Avdeling for IT: Forskning
De aller fleste fagtilsatte forsker. Stor spredning i nivå og ambisjoner. Ca. halvparten publiserer årlig utenfor HIØ. Professorene og 6-7 av de øvrige er aktive og til dels i fronten internasjonalt. Flere prosjekter i samarbeid med regional høykompetansenæring, spesielt Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden. Forskningen gir grunnlaget for masterstudiet.

18 Sentrale forskningsområder
Intelligente systemer (5 fagansatte) Mobile anvendelser, innen to områder: Sikkerhetskritisk programvare (3 + IFE) Miljøinformatikk (4-5 + IFE) Design av digitale omgivelser og digital kringkasting (5 fagansatte + NRK, Uninett, Medieparken) Prosjekt Hessdalen (1 fagansatt ++)

19 Planer for utvikling av forskningen
Mer tverrfaglig samarbeid Nye regionale partnere – også i Sverige Utvikle nasjonale faglige fyrtårn Etablering av eget doktorgradsprogram(!) Mer eksterne forskningsmidler – nødvendig Masterstudenter og tilsatte med levedyktige prosjekter skal gis bedre mulighet til etablering av egne virksomheter gjennom Inkubator Halden

20 Utfordring #1: Studentrekruttering
Søkertall for HiØs lavere grads IT-studier, samlet: Studie- Primær- Søkere pr. År plasser søkere studieplass * 1.13 * Hvorav 96 søkere til Digital Medieproduksjon

21 Og verre kan det bli? Rekordlav interesse for realfag og teknologi i videregående skole i Norge Innføring av skjerpet opptakskrav for informatikk-studier i 2005 fjernet effektivt 75% av de potensielle søkerne til bachelor i informatikk Sterk konkurranse mellom lærestedene – de store aktørene med tunge markedsføringsbudsjetter har vært vinnerne så langt Resultatbasert finansiering av høyere utdanning kan bety nedbygging av regionale læresteder med lave studenttall?

22 Eller er trenden i ferd med å snu?
Høyere grads studier rekrutterer godt. Databransjen har kvittet seg med unødvendig ballast og er p.t. i sterk vekst igjen Mange ledige jobber, IT-studenter headhuntes Ungdommen bruker IKT og digitale medier i et omfang vi aldri har sett maken til tidligere Interessen for medier og IT-basert medieteknologi er svært stor i videregående skole IKT-bransjen trenger spesialister som både behersker og forstår teknologien og kan lage og formidle godt og spennende innhold i de nye mediene

23 For mer informasjon: Avdeling for IT: http://www.it.hiof.no
Høgskolen i Østfold: