Fra fragmenterte til helhetlige tjenester

Presentasjon om: "Fra fragmenterte til helhetlige tjenester"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra fragmenterte til helhetlige tjenester
Spagat Vi har fordypet oss i temaet fra fragmentert til helhetlige tjenester. Metodikken vi har brukt når vi skal se inn i krystallkula 14 år frem i tid, er å forsøke å forstå drivkreftene som vil påvirke oss mest på veien frem mot 2030. I notatet har vi identifisert og drøftet 9 slike drivere/drivkrefter som påvirker fremtiden. Det eneste sikre er at vi vet det kommer til å bli betydelige forandringer. Det var vel Darwin sa: Its not the most intelligent, nor the strongest, but those most adaptive to change, that will survive Fortsatt gyldig Derfor ønsker vi innledningsvis å understreke betydningen av foretaksgruppens evne til å tilpasse seg blir et hovedpoeng også for dette temaet. Fra fragmentert til helhetlig kan oppfattes som et definert strategisk mål, men vi fører altså en argumentasjon i notatet for at det er Behov for både fragmentering i form av spesialisering og mer helhet, og at begge deler er til pasientens beste, gjør at veien frem mot 2030 kan oppleves som en spagat.

2 Drivere Demografisk utvikling Sykdomsutvikling
Sentralisering – desentralisering Kommunereform Samarbeid med kommunene De to første driverne er styret godt kjent med. Mange av driverne kan ikke vi gjøre så mye med, men vi må aktivt tilpasse oss. Behovet for helhetlige og godt koordinerte tjenester vil øke og vil lede til behov for sterkere prioritering av ressursene mellom grupper med stor ulikhet i helse. Kommunereform og samarbeid med kommunene kan bli drivere som også er en del av løsningen. Vi ser frem til å høre styrets diskusjon rundt den argumentasjonen vi fører for dette. Samfunnet sentraliseres - endrer pasientsammensetningen i regionen. Pasientbehandlingen spesialiseres ytterligere – gir sentralisering Yngre flytter til sentrale strøk og kompetansearbeidsplasser finnes i hovedsak utenfor distriktene. kombinert med at vi blir stadig flere eldre, som sjelden flytter Grunnlag for mer samlokalisering med kommunale tjenester Strukturendringen kan lette helhetlig samhandling mellom nivåene. Å dra klare ansvarsgrenser mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester på detaljnivå er ikke effektivt. Pasienten er bedre tjent med helhetlig pasientforløp, forutsigbar koordinering, og en kultur preget av deling av kunnskap, tillit, pasientsikkerhet og kvalitet. Det samme gjelder samhandling mellom helsetjenesten og andre sektorer. Samhandling med kommunene nødvendig når pasientens behov for helhet krever det. Av betydning hvem som definerer dette behovet. Fornye, forbedre og forenkle samhandling slik at den dekker den enkelte pasients behov for helhet i sin situasjon

3 Teknologisk utvikling Kompetanse
FoU/innovasjon Privat - offentlig Teknologisk utvikling Kompetanse Teknologisk utvikling, glad for en hel dag som eget tema i morgen, i notatet ser vi på TU som kanskje den viktigste driveren for forandring sammen med demografi og sykdomsutvikling. TU argumenterer vi for bør sees på todelt. Medisinsk-teknisk utvikling øker, og prognosene for bruk av kostbare legemidler tilsier sterk kostnadsvekst og ytterligere spesialisering. Den generelle utviklingen i omfang og kapasitet av forbrukerteknologi. Samfunnet vil endre seg i retning nettverksbasert frem mot 2030, og hva betyr det for måten vi organiserer oss, lærer opp ansatte etc for at også vi endrer oss i tråd med samfunnsendringene. Poenget er at teknologisk utvikling kan bli svært viktig virkemiddel for å skape både fremragende ny behandling og systematikk i helhet til pasientens beste. Utfordrer oss stort ift hvordan oppdatere våre ansattes kompetanse raskt nok. Økende spesialisering og mindre breddekunnskap innad i flere profesjoner/organisasjoner, utfordrer vektingen ift å skape bedre helhet. Anne Katarina vil dra dette grundigere i neste tema.

4 Både spesialisering og helhetlige tjenester er til pasientens beste
Spesialisering har sine egne sterke drivkrefter, mens sykdomsutvikling og demografi krever innsats for mer helhet. Hvordan ivareta spesialisering og forenkling samtidig som vi prioriterer bredde og helhet for å oppnå skreddersøm til ulike behov? Hvilke incitamenter kan anvendes for å drive fram spesialiserte helsetjenester, arbeidsdeling og helhetlige pasientforløp på tvers av nivåene, som samtidig kommer hele regionen til gode og aksepteres som balansert? Så har vi valgt ut de 5 spørsmålene fra notatet som vi mener er mest sentralt for styrets refleksjon Her er spagaten. Fragmentering som følge av Spesialiseringen går av seg selv, og i fremtiden vil vi adskillig flere eldre pasienter med både 3 og 4 behandlingstrengende diagnoser. Da vil pasientens beste være både spesialisering, bredde og helhet.

5 Hvordan kan HMN dra nytte av øket teknologisk utvikling for å skape nødvendig helhet innenfor helsesektoren og samtidig bremse kostnadsutviklingen som følger av den samme utviklingen? Hvordan kan foretaksgruppen utvide sitt nettverksarbeid til også å omfatte «utsiden», dvs ha systemer og kultur som bringer helheten inn i nettverkene, og som bringer oss inn i andre tjenesteyteres kompetanse og nettverk? Hvordan kan vi bruke styrker innen fagkunnskap, teknologi, organisering, kultur og ledelse til også å bidra til helhet uten å bli «fanget» i å oppfylle befolkningens ønsker foran behov? EU og OECD’s prognoser for 2030 tilser stor kostnadsøkning som følge av TU. Det vi stiller spørsmål om her er hvordan vi kan bruke TU til å skape helhet og samtidig bremse den totale kostnadsutviklingen. Spørsmålet i midten er mer et generelt spørsmål, men handler også om å skape helhet til pasientens beste. Spørsmålet et begrunnet i at samfunnet kommer til å endre seg mye pga forbrukerteknologisk utvikling. Dagens 14 åringer er produktive og påvirkningssterke 28 åringer i Henter svar med 2 klikk, bruker nettverkene sine til alt. Og det er hva du bidrar med inn i nettverket som teller, ikke hva slags tittel eller plass du har i et hierarki. Slik vil det også fortone seg for pasientene, de vil ha liknende forventninger til helhet i helsetjenestene som de vil ha til mange andre samfunnsområder. Da må vi åpne opp for utsiden, og vi må kunne bidra inn i andres nettverk for å skape helhet fra deres perspektiv. Hva må til for at vi skal få til dette? Siste spm går på hvordan vi skal møte forskjellig innhold i begrepet helhet. Allerede i dag går 40% av grunderkapital i de store tek miljøene i USA går til helseområdet. Fordi de mener det er et stor og interessant marked., ikke urimelig å legge til grunn at industrien, gjerne vil ha helsetjenesten til å betale. Big data kombinert med våre pasientregistre kan gi uante muligheter for skreddersøm, forutsigbarhet og helhet på en mye bedre måte enn vi klarer i dag. Driveren her har også en annen side. Industrien vil også henvende seg til massemarkedet, betalingsvilje for å få både ønsker og behov oppfylt. Det største markedet ønske Bekreftelse på at jeg er frisk. Industrien vil kjempe om å definere ønsker som behov fordi det gir tilgang til pasientfinansiering av det offentlige. Hvis vi får en slik utvikling, vil pasientene stå i vår dør med både ønsker og behov i sin forståelse av helhet, hvordan skal vi strategisk te oss for å unngå å bli fanget i å oppfylle ønsker foran behov?