Nybegynnerkurs i birøkt

Presentasjon om: "Nybegynnerkurs i birøkt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nybegynnerkurs i birøkt
Dagens tema: Kubestell, oppbygging og trekk Utfordringer og teknikker Standardisering av driftsopplegget Vandring

2 Selje gir pollen og nektar til biene i april

3 Birøkterens oppgaver Noen av birøkterens oppgaver er å:
Tilegne seg kunnskap om biene sin natur, å forstå observasjonane i kuba og å manipulere biene til egen fordel Kjenne til diverse driftsmetoder som passer til det geografiske stedet. Stelle godt med rygg og helse (HMS) Du som birøkter har svært stor makt over hvordan biene dine har det, hvor mye honning det blir, om biene dine overlever vinteren osv.

4 Birøkterens oppgaver Videre oppgaver:
Kjenne til lover, forskrifter og regelverk Administrere bigården (logistikk) Praktisk og økonomisk styring Bygge opp et rasjonelt driftsapparat Ha nok kunnskap om honning, voks, hygeiene og sykdom, transport-teknikk, gode standplasser m.m.

5 Kontroll, forstyrrelser og notater
Nødvendig med kontroll og inngrep, men det må avgrensast til det minimale Forstyrrelser: Forstyrrelser forstyrrer biene sine gjøremål ofte i flere timer. Unødvendige forstyrrelser vil redusere honningutbyttet (bruk minst mulig røyk) Notater: Flere metoder (notatbok, diverse typer kubekort, apper)

6 Utstyr og vern mot stikk
Nødvendig verneutstyr / kuberedskap: Hel vernedress, hansker, støvler Røykpuster / sprayflaske m. vann, kubekniv / skrape, dronningfanger, merketusj Ekstra vernetiltak: Mobiltelefon / sikringsradio Si ifra til andre hvor du skal Motgift (sprøyte, tabletter, eller liknende) – hvis du er påvist allergisk. Immunitet: Et overbelastet immunforsvar kan plutselig gi alvorlige utslag

7 Bienes gemytt Viktige faktorer som påvirker bienes gemytt:
Bienes arv (reinrase / kryssinger / linjer) Været (ved høytrykk er biene oftest relativt snille) Trekkpauser (å ha lite å gjøre fremmer aggresjon) Tid på dagen (biene sine gjøremål) Bruken av røyk (bruk minst mulig) Knuste bier medfører ofte aggresjon Røkteren sin oppførsel (rolige bevegelser) Plassering av kubene (vindutsatt eller i le for vinden) Lukt (parfyme, alkohol, svette, husdyr, m.m.)

8

9 Arbeidsmåte Momenter angående arbeid i bigården:
Bruk alltid personlig verneutstyr Jobb effektivt, men opptre alltid rolig i nærheten av biene Håndredskap (Røykpuster / sprayflaske m. vann, kubekniv / skrape, dronningfanger, merketusj) Bruk minst mulig røyk Arbeidsteknikk (melkekrakk, rett rygg) Bruk hjelpemidler ved løft over 25 kg. (f.eks. kubeløfter) Stasjonær eller vandrebigård: Å arbeide i en stasjonær bigård krever mindre logistikk / planlegging enn å arbeide i en vandrebigård

10 Notatkort Å ta notater er grunnlaget for å vurdere hvordan drifta har vært og for å planlegge drift framover

11 Vekst, kulminasjon og nedgang i bistyrke
Utfordringen er å ha kubenes trekkpotensiale på topp i de korte trekkperiodene vi har i løpet av sommeren. Dette krever kunnskap både om bifolkets og trekkplantenes naturlige utviklingscykler. Et effektivt driftsopplegg krever at vi evner å kople denne kunnskapen, og så manipulere bifolkene slik at de er i optimalt trekkmodus til trekkperioden (e). Bi- og yngelmengde for eit sterk bifolk som ikkje svermar

12 Bienes naturlige utgangspunkt
Hvordan kan vi som birøktere manipulere biene slik at vi får det vi ønsker oss? Honning – Lav arbeidsinnsats – Økonomisk utbytte – Trivsel i arbeidet Hva skal vi gjøre? Hvorfor skal vi gjøre det? Når skal vi gjøre det? VEKSTMODUS (Hovedfokus på egglegging og yngelpleie) FORMERINGSMODUS (Hovedfokus på sverming / stille skifte) SAMLEMODUS (Hovedfokus på samling av forråd til hvileperioden) HVILEMODUS (Hovedfokus på energisparing) Det meste av det vi foretar oss med kubene går nettopp ut på å tilpasse, påvirke og ”manipulere” kubenes naturlige utviklingsprosesser. Vi forsøker for eksempel å hindre at kubene kommer i ”formeringsmodus”, vi forsøker å forlenge bifolkenes ”samlemodus”, forsterke ”vekstmodus”, hindre at bifolket går i hvilemodus mellom to trekk osv. Forståelse av bifolkenes utviklingscykel, deres ”psykologiske” tilstand, og dens betydning er avgjørende for biologisk effektiv birøkt.

13 Trekkplanter Trekkplan: Or Selje Morell Frukt Bringebær Røsslyng mars
April Mai Juni Juli Aug. Sept. Or Selje Morell Frukt Bringebær Røsslyng Er det andre viktige planter i ditt område? Stemmer tidene med området du er i?

14 Figur: Per Ove Røkholt. Kunsten med å få størst honningutbytte er å ha kuber som er både sterke og i modus til å sanke nektar når trekket er på topp. Dvs at bifolket ikke kan være i svermerus. Hvis man ikke skal på lyngtrekk er det optimalt å få bifolket som sterkest til bringebærtrekket som er den viktigste planten på sommertrekket for de fleste i Norge. Et bifolk som er svakt på våren vil være på sitt sterkeste under lyngtrekket. OBS: Denne illustrasjonen viser året igjennom på Ås i Akershus. Hovedtrekkene kan øverføres til andre steder, mens tidsupunktene og kanskje også noen av plantene vil variere.

15 Desember -Januar - Februar
Hindre at kubene velter pga snø og regn Tung og kompakt snø kan gi ventillasjonsproblemer Snø gir god isolasjon Museskader, kjøttmeis, forstyrrelser? Forberede neste sesong, lag en slagplan

16 Vinterklasen Vinterklase - sitter tett, holder varmen, spiser. Tettheten på klasen varierer med temperaturen. Klasen flytter seg etter fôret i kuben. Bifolket går på sparebluss og tåler dårlig forstyrrelser. I slutten av februar kan dronninga begynne å legge egg.

17 Overvintringsproblemer
Symptom Årsak Dårlig dronning Dør om vinteren Gammel, skadd Dårlig birøkter! Dårlig fôr Bukløp, kort livslengde, dårlig vårutvikling Dårlige råvarer Mye gamle bier Kort livslengde, dårlig utvikling Lite pollen/pollenerstatning på høsten, ikke god nok drivfôring Varroaangrep Kort livslengde, dårlig vårutvikling, bifolket dør Ikke tilfredsstillende varroabehandling Forstyrrelse (kjøttmeis, mus, greiner) Bukløp, tap av bier, dårlig vårutvikling Fauna og flora Uflaks/ dårlig birøkter Vinterklima For tidlig egglegging, vårsvinn, dårlig vårutvikling Værgudene Uflaks. Dårlig vårutflukt Tap av bier, dårlig vårutvikling Det er lett å skylde på været når bifolk dør i løpet av vinteren. Været kan vi ikke gjøre noe med, men hva vi har gjort eller ikke gjort sommeren og høsten før er svært viktig for god overvintring.

18 Mars Eggleggingen starter/øker – det tar 21 dager fra dronningen legger et egg til en arbeiderbie kryper. Det tar deretter tre uker før arbeideren begynner å samle nektar. Derfor må dronningen begynne å legge egg i god tid før det finnes nektargivende planter i blomst.

19 Rensingsutflukt og vårutvikling
Renselsesutflukt – biene holder seg hele vinteren, og har derfor full tarm når våren kommer. De drar tidlig ut for å tømme tarmen. Sjekk at flyhullet ikke er dekt av snø – dette vil hindre biene i å dra ut å tømme seg. Sjekk fôrsituasjonen - lite fôr vil påvirke dronningens egglegging. Tomt for fôr vil føre til at biene dør. Sett inn fôrtavler ved behov. Bytt bunnbrett – et naturlig bisamfunn vil ikke ha en bunn under vokskaken sin. Vi må derfor hjelpe biene med å fjerne døde bier og voksrester som ligger på bunnbrettet. Dette kan tette for ventilasjonen i kuben, og også mugne og skape dårlige forhold i kuben. Når det er sol og over 6-9 grader flyr biene ut på renselsesutflukten. Dronningens egglegging øker etter renselsesutflukten og ved pollentilgang. Dronningen kan legge opp mot egg pr dag. Full endetarm etter overvintringa

20 Bukløp er et fenomen hvor biene ikke klarer å holde seg
Bukløp er et fenomen hvor biene ikke klarer å holde seg. De tømmer seg i kuben eller rett utenfor flyhullsåpningen. Bukløp kommer av at biene har hatt et stort fôrforbruk (ved uro eller dronningløshet), at det er for mye avfallsstoffer i fôret (lynghonning, honningdogg, mineralinnhold), høy luftfuktighet i kuben, lang innesitting og svake bifolk. Alle tavler med bukløprester, mugg eller andre avvik fjernes fra kuben, og nye, rene tavler settes til. Vokset smeltes om og tavlene rengjøres godt ved mekanisk og kjemisk rengjøring (skraping og kaustisk soda, virkon s). Utstyret må spyles rent etter vask. Ved behov kan man flytte over biene i en ny og ren kasse.

21

22 Bistyrke Innskrenking? Dronning Fôrsituasjon
Vårsjekk Bistyrke Innskrenking? Dronning Fôrsituasjon

23 Moment i høve vårreingjering:
Reingjering av botnbrettet i mars / april Skrap / fei vekk døde biar frå botnbrettet Bruk gjerne kaustisk soda og/eller propan for å desinfisere botnbrettet Kjenn på vekta av kuba om det er nok fôr igjen Om en har eit tynt dekke under toppakkinga kan ein kjenne etter om det er høveleg varmeutvikling i kuba I tilfelle ”krise” kan en plassere svake / ”kalde” kuber midletidig på en sterk / ”varm” kube Ved tegn på bukløp bør en skifte ut de tilsøla kubedelar med rene kubedelar Døde bier og voksavfall ligger på bunnen. Her kan det gjemme seg voksmøll og sykdomssmitte. Biene kan rense noe selv, men spesielt hvis det er fuktig i kuben vil de ha vanskeligheter med å rense ut selv. Når birøkteren renser bunnbrettet sparer han/hun biene for mye ressursbruk.

24 April Kraftig øking i eggleggingen, den kommer opp på normalt nivå. Kuben er på sitt svakeste pga at mange vinterbier dør, og i påvente av at ny yngel skal krype. Selja blomstrer – en viktig vårkilde til pollen og nektar Vårkontroll – sjekk at det er yngel i kuben Yngeloverføring – for å få jevnt sterke kuber og jevn utvikling i bigården bør man overføre yngel fra sterke til svakere kuber. Vær obs på sykdom!!

25 Innskrenking av plassen – det er få voksne bier og mye yngel, det er derfor viktig å innskrenke plassen slik at biene ikke må varme opp mer plass en nødvendig. Blir det for kaldt i kuben kan man få yngelsykdommer som kalkyngel og forkjølet yngel.

26 Yngelutjevning Like kuber – behandles likt
Redde svake kuber – sterke nok til trekket Stimulerer egglegging Svermhindrende (mai →)

27 Det svake folket med innskrenka plass plasseres midletidig over et sterkt bifolk, med dronninggitter og avis i mellom

28 Nødfôring – om det er lite fôr så tilsett en fôrtavle, apifonda eller flytende fôr. Sørg for at det er tilgang på pollen eller pollenerstatning. Pollen/pollenerstatning – pollen er bienes proteinkilde. Biene er avhengige av protein for at dronningen skal kunne legge egg, til fôr til yngelen og dronene skal produsere sæd. Hvis biene ikke har naturlig tilgang på pollen må man tilsette pollentavler som man har på lager fra året før eller pollenerstatning. Kontroll av fôrmengda kan gjerast ved å sjå i, eller å kjenne på vekta til kuba

29 Fôring i økologisk birøkt
Økologisk fôrdeig er tillatt Økologisk sukker er tillatt Økologisk ferdigfôr er tillatt Proteinerstatning er ikke tillatt Disse reglene gjelder for hele året (vi gjentar de ikke under hvert punkt om fôring. Apinor forhandler økologisk fôrdeig og økologisk ferdigfôr. Flere sukkerforhandlere selger økologisk sukker. Mange har kjøpt fra Norganic i Stavanger de siste årene.

30 Biene har sultet i hjel. De stikker hodene langt ned i cellene på jakt etter mat. Bare rompa stikker opp. Det er viktig å sjekke at biene har nok fôr. Man kan tilsette ekstra fôrtavler. Er det for kaldt i lufta vil ikke biene ta til seg flytende fôr.

31 Mai Grundig kontroll – eggleggende dronning, dronemor
Slå sammen bifolk? Yngelutjevning Utvide med rammer Utvide med kasser Sikre fôrtilgang med en fôrtavle bakerst Begynnende sverming? Bifolket øker raskt, og dronninga kan legge egg i døgnet. Bifolket kan begynne å komme i svermerus. Det begynner også å krype en del droner.

32 Varroa I de delene av landet vi har varroamidd, må vi vurdere om det er behov for behandling for å holde mengden av midd nede. Varroa er en parasittisk midd som livnærer seg på bienes kroppsvæske. Varroamidden kan bare formere seg i bienes celler. Birøkteren teller naturlig nedfall av midd over en kort tidsperiode (en uke). Antall midd som faller ned naturlig gir en indikasjon på om det er mye eller lite midd i kuben. Birøkteren vurderer om antallet er så høyt at man må behandle. Det kommer mer informasjon om varroa på kvelden om sykdom.

33 Fjerning av droneyngel
Varroa foretrekker å formere seg i droneyngelceller. Pga dronene bruker 24 dager fra egg til nykrøpen voksen rekker midden en ekstra livssyklus inne i cellen (mot arbeidernes 21 dager). Droneceller angripes 8-12 ganger mer en arbeiderceller om det er fri tilgang på begge deler for varroamidden.

34

35 Fjerning av droneyngel er viktig !
Modified after Charrière et al., 1999 Fjerning av droneyngel er viktig ! 10 20 30 20 mars 6 april 20 april 4 maj 18 maj 1 juni 15 juni 29 juni 13 juli 27 juli uten fjerning av droneyngel med fjerning av droneyngel Efter Charrière et al., 1999 Naturlig nedfall, midd per dag

36 Varroabehandling i økologisk birøkt
Det er tillat å drepe droneyngel i forbindelse med varroabekjempelse Maursyre, melkesyre, eddiksyre og oksalsyre er tillatt mot Varroa

37 Yngel – pollen - honning

38 Yngel Om våren kan det være ynskje om å styrke svake biefolk eller å homogenisere i bigarden. Dette kan gjerast ved å flytte over krypeferdig yngel (1 full yngeltavle tilsvarar om lag 2 fulle tavler med bier). Same teknikken kan og nyttast for å lage eller styrke avleggarar Obs: den svake kube skal ha nok biestyrke for å kunne holde varme i den yngeltavla som vert tilført På tilsvarande måte kan ein jamne ut fôr.

39 Vårfôring/ drivfôring
Sukkerlake (karbohydrat): Drivfôring (glas m. lett honning- eller sukkerblanding, med nokre hol i lokket, opp ned plassert i topppakninga). Fôrtavler: Å jamne ut tavler m. honning el. pollen frå bifolk som har rikeleg, til dei bifolk som manglar.

40 Flyhullsforer til glass med lokk, og hull i lokket
Flyhullsforer til glass med lokk, og hull i lokket. Det er åpning inn mot kuben, slik at biene går inn i flyhullsforeren og tar sukkerforet fra lokket på glasset. Fin til stimmuleringsforing. Det er enkelt å se når det er behov for påfyll. Det er enkelt å fylle på uten å åpne kuben. Foret blir fortere kaldt enn ved en toppforer inne i kuben. Finnes også som variant tilpasset brusflaske.

41 Soyakake (protein): Fôringsalternativ når det er mangel på pollen (ferdig produsert eller hjemmelaget soyakake)

42 Hvis det ikke er noen naturlig vannkilde i nærheten av bigården, bør du lage en form for vanningssystem. Biene trenger vann hele sommerhalvåret.

43 Tett og fin yngel tyder på bra dronning (yngelkontroll = dronningkontroll)

44 Pukkyngel = droneyngel i arbeidarceller.
Pukkyngel kan skyldas dronemor (dronning som har mista evna til å leggje befrukta egg), eller at kuben har vore dronninglaus ei tid og at arbeidarane har byrja å leggje ubefrukta egg.

45 Når den første kassen er sterk og har en del krypeferdig yngel, er det på tide å sette på den første skattekassen.

46 Juni Sverming Cellekopper – egg/larver i cellekopper – dronningceller
Forebygge sverming Kassepåsett Lage avleggere Svermbehandling Sommertrekk Bifolket blir på det sterkeste i siste halvdel av juni. Eggleggingen begynner å gå noe ned i slutten av juni. Bifolkets svermerus er på topp. Et bifolk som ikke er i svermerus er på topp som nektarsamlere i juni.

47 Fjerning av droneyngel
Varraobehandling.

48 Honningtrekk 2 råstoff for honning: Nektar (blomster)
Honningdogg (ekskret frå plantesugarar) Blom m. Kronblad 0 Pollenkorn i pollen- knapp og på arret 1 Arr 2 Griffel 3 Fruktemne 4 Nektariar 5 Frøemne 6 Kronblad Flora: Naturleg flora veks der det er naturlege tilhold for arten, men yting i forhold til nektar kan variere sterkt frå sted til sted (varierande vekstvilkår) Klima- og vêrforhold: Sjølv om klimaet i eit område som regel er relativt stabil, kan været variere frå år til år. Især i kupert terreng er det ofte store mikroklimatiske variasjonar. Bie samlar honningdogg

49 Pollentrekk Pollentavle Pollentrekk

50 Dronningavl

51 Juli Egglegginga minker. Trekket minker. Svermelysten minker.
Bimengden minker. Modning av honning, fra nektar til honning Høste sommerhonning Forberede vandring

52 Klargjøring av kuber for vandring
Tøm bikuben for honning (nistepakke). Juster plass i forhold til bistyrken, årstid og trekk. Ha god ventilasjon og kubestropper. Steng inn biene om kvelden/natta og last de ferdig (helst på åpen henger/lasteplan). Kjør ut kubene om natta eller tidlig neste morgen.

53

54 Utstyr og teknikk for vandring
Utstyr til vandring: Lette, ensarta og stabile bikuber Tavler m. avstandsholdere, åpent bunnbrett og vandregitter (god ventilasjon), kubebånd og skumgummi i flyhullsåpningen Kubebåre (1 eller 2 persons) Biltilhenger Heis/krane på lastebil (bikubene på paller) Sikring av last under bil transport: Forskrift om bruk av kjøretøy Er forskrifta delt ut?

55

56 Utstyr og teknikk Eksempel på transport med biltilhengar:
30 bikuber á 25 kg = 750 kg. Obs: Maks tillete lastevekt og bilens lovlege tilhengarvekt. > 4 t. strammebånd. 4 x 40 x 40 mm aluminium hjørneprofil.

57 Rammer for vandring Forskrift om avlsfremmende tiltak på bier:
Reinavlsområde, parestasjoner. Forskrift om birøkt: Restriksjoner i form av regioner og soner. Regler om merking av bikuber. Flytting av bikuber - Det er kun tillatt å omsette eller flytte bier og utbygde vokstavler som kommer fra sertifisert bigård. God bigårdsplass (tillatelse fra grunneier). Godt utstyr til vandring. Utklipp fra birøktforskriften (forskrift om birøkt): § 4.Registrering av bigårdsplass Ved opprettelse av bigård skal eier, eller en denne bemyndiger, registrere bigårdsplassen i et sentralt register opprettet av Mattilsynet. Registreringen gjøres slik Mattilsynet bestemmer. Registreringen skal være foretatt senest dagen før bigården opprettes § 5.Sertifisering av bigård Det er kun tillatt å omsette eller flytte bier og utbygde vokstavler som kommer fra sertifisert bigård

58 Restriksjoner på flytting: Inn og ut av renavlsområder.
Rammer for vandring Restriksjoner på flytting: Inn og ut av renavlsområder. Parestasjonsområder. Inn i regioner som er frie for varroa. Ut av sone og buffersone for trakémidd. Andre sykdomssoner.

59 August Lyngtrekk Høsting Drivfôring Slynging Honningbehandling
Eggleggingen øker noe, det er nå vinterbiene blir produsert. Sørg for at det er god egglegging slik at man får gode og unge overvintringsbier. Man bør ha en god, ung dronning. Sørg for god helse med lite varroa og nosema slik at biene er friske.

60 Bruk hansker og briller
Behandling med fri maursyre Bruk hansker og briller 2 ml 60 % maursyre/ramme (12 - 25 C) 3 ml 60 % maursyre/ramme (15 - 25C) eller 2 ml 85 % maursyre/ramme (12 - 15 C) eller Benyttes hvis du har kuber som er befengt med mye midd.

61 Høsting av lynghonning

62 Slynging og røring av honning.

63 Røveri Momenter vedrørende røveri:
Røveri oppstår gjerne i svake bifolk og avleggere med for få vaktbier i forhold til flyopningen. Røveri kan fort føre til tap av det svake bifolket Røveri kan stanses ved å flytte kuben vekk i noen dager Røveri kan lett oppstå i trekkfattige perioder. En er særlig utsatt for at røving kan oppstå når en søler sukkerlake på eller rundt bikuben når en fôrer. Det kan være vanskelig å oppdage røveri Innskrenke flyhull

64 September Innfôring for vinteren Slynging Honningbehandling.
Eggleggingen går kraftig nedover. Kubene blir raskt svakere. Aktiviteten i lufta blir mindre. Det er ikke svermemodus, men det kan forekomme stille skifte, hvor biene produserer en ny dronning uten å sverme. I forbindelse med innfôringen har man gode muligheter for å bytte dronning hvis bifolket har en som er gammel, legger lite egg, har stor svermetrang eller dårlig lynne.

65

66 Oktober Sammenslåing av dronningløse kuber.
Innskrenk plassen, sett inn pakkvegger. Sett på overpakninger. Begynnende vinterklase: Bifolket går inn i en hvileperiode når temperaturen synker til grader (ofte i slutten av oktober). Biene som overvintrer er fysiologisk sett ungbier og har proteinlagre i kroppen, disse kan leve til begynnelsen av juni. Temperaturen i vinterklasen er ca 25 grader der dronninga sitter og 6-8 grader i ytterkant. Utenfor kuben kan det være minusgrader. Biene holder varmen ved å forbrenne sukker og ved å redusere overflaten på vinterklasen. Hvis et svakt bifolk har for mange tavler kan de dø av sult pga at de ikke klarer å flytte seg hvis temperaturen ute er for lav. Hvis det blir fôrmangel setter man ned fôrtavler, ikke flytende fôr.

67 November Oksalsyrebehandling. Vurder om dette skal skje i november eller desember. Det skal være yngelfritt. Oksalsyre, Maursyre, melkesyre og eddiksyre er tillatt brukt i økologisk birøkt.

68 Sortere og smelte tavler
Nedvasking av utstyr

69 Tavlesortering.

70 Tavlesortering.

71 Tavlesortering.

72 Voksmøll og mørk tavle.

73 Slike tavler er bra, slike ønsker vi å beholde.

74

75 Koking i kaustisk soda.

76 Kaustisk soda/Grønnsåpe
Manuell rengjøring 2% løsning av kaustisk soda 8-10g kaustisk soda og 2-3g grønnsåpe pr ramme

77 Rengjøring i økologisk birøkt
Grønnsåpe og kaustisk soda er tillatt å bruke i økologisk birøkt.

78 Desember -Januar - Februar
Og da er vi rundt.

79 Takk for i dag Neste kurskveld …. Les i kursheftet s 23 – 37
Les i Ingar’sis birøkt s