Studentboligbygging – en brukbar krisepakke?

Presentasjon om: "Studentboligbygging – en brukbar krisepakke?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Studentboligbygging – en brukbar krisepakke?
Kunnskapslunsj 14.januar 2009 Terje Høgmo og Espen Paus

2 Dagens lunsjmeny Husbankens rolle ift studentboligbygging
Långiver og risikotaker Tilskuddsforvalter (på vegne av Kunnskapsdepartementet) Rådgiver og utreder i faglige spørsmål Forslag til prioriteringer av tilskudd– og hvorfor? Utfordringer; Kan vi forbedre finansieringsmodellen? Større satsing på studentboligbygging? Kommer det kanskje noe i krisepakka?

3 Hvorfor tilskudd, til hvem og til hva?
Skal sikre etablering av boliger for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner og gi et forutsigbart og rimelig boligtilbud Gis til godkjente studentsamskipnader og studentboligstiftelser Gis til oppføring, kjøp og ombygging Rehabilitering i særlige tilfeller

4 Stikkord om studentboliger
26 samskipnader disponerer omkring 30 tusen HE (hvorav 26 HE tusen gitt med offentlige tilskudd) ( HE= hybelenheter = studentboliger) Regjeringen gir årlig (historisk) tilsagn om tilskudd til bygging av mellom boliger, Er et et mål om 20 pst studentboligdekning, ligger på omkring 15 % i 2008 1992: ROS (Rådgivende organ for studentboliger) opprettet som kontroll- og kompetanseorgan

5 Ansvar og oppgaver HB overtok forvaltningen av studentbolig-
tilskuddsordningen fra ROS 1. januar 2004 Hovedansvar – strategikontoret kontakt mot KD og KRD Har vært en Konsernoppgave – Region øst retningslinjer veiledningsmateriale initiere og følge opp utv. prosjekter og evalueringer kompetanseutvikling eksternt og internt databaser konferanser / seminarer, eksternt og internt

6 Hvor mye gis? Maks prosjektkostnad (øvre kostnadsgrense)
Kr pr HE i utvalgte byer Kr pr HE i landet for øvrig + Svalbard Inntil Kr pr HE i tillegg ved kvaliteter Tilskuddsbeløp Kr pr HE i utvalgte byer Kr pr HE i landet for øvrig + Svalbard

7 Om søknadsprosessen Kunnskapsdepartementet
Sender invitasjonsbrev til samskipnadene om å søke nye tilskudd og tildeler nye tilskudd etter tilrådning fra Husbanken Husbanken (konkret prosjekt) Søknad i 3 trinn: Trinn 1 Forprosjekt – godkjenning – utb. 20% Trinn 2 Byggestart – godkjenning – utb. 60% Trinn 3 Ferdigstillelse – godkjenning – utb. 20%

8 Husbankens saksbehandlerrolle
Veilede (forkant og underveis) Vurdere prosjektet i forhold til retningslinjene Godkjenne,kontrollere og utbetale Informere internt og eksternt

9 Hvordan prioritere søknad om nye tilskudd
I samarbeid med øvrige reg. kontorer vurderes søknader ut fra følgende kriterier. Dekningsgraden Det private leiemarkedet Internasjonale studenter Realistisk oppstart av prosjektene Planlagt universell utforming Rapport med anbefaling til Kunnskapsdep. I prioritert rekkefølge i desember, gis tilsagn i januar Kunnskapsdepartementet følger stort sett våre anbefalinger

10 Eksempler på gjennomførte prosjekter
Studentsamskipnaden i Ås Prosjektnavn – ”Pomona” 160 HE 10 stk bygg Kostnad pr HE kr Ferdig til skolestart høsten 2008

11 Eksempler på gjennomførte prosjekter
Studentsamskipnaden i Oppland Prosjektnavn – ”Smestadmoen studenthjem”, Lillehammer 168 HE 4 stk bygg Kostnad pr HE kr Ferdig til skolestart høsten 2008

12 Aktuelle problemstillinger til diskusjon
Er finansieringsmodellen god (nok)? Hvorfor bygges det så lite? Hvordan skal Husbanken jobbe?

13 Mht finansieringsmodellen ble Husbanken og Samskipnadsrådet i 2007 bedt om å utrede:
Hvorfor stiger (steg) kostnadene ved bygging av st.bol. så mye? …og hvorfor ble det bygd så lite?) Svar:… byggeboom, for dyre prosjekter og studentenes krav til standard) Foreslår dere andre modeller for finansiering? -Svar :.. Ja!

14 Hvorfor lite bygging. Se kostnadsutviklingen 2001-2007
Hvorfor lite bygging? Se kostnadsutviklingen PS: Valg av indikator er viktig!

15 Konklusjoner i rapporten;
Verken finansieringsmodellen eller nivået på tilskuddet er optimal Dagens modell fører til at SS sparer tilsagn og venter på bedre tider Uten økt kostnadsgrense; Ingen bygging Forholdet kostnadsgrenser – kvalitet bekymringsfull; Redusert areal per enhet, Redusert tilgjengelighet og dårligere oppvarmings- og ventilasjonsløsninger Umøblerte boliger Bokollektiv fremfor familieboliger (….ikke alt nødvendigvis et problem, men bør drøftes)

16 Om nasjonale boligpolitiske målene knyttet til kvaliteter
På grunnlag av de generelle eksisterende boligpolitiske mål er det ”uheldig” for Husbanken å bidra til å fjerne boligkvaliteter knyttet til universalitet , miljø og energi, Skal studentboliger unntas?

17 Noen alternativer til dagens finansieringsregler

18 ”Vi” gikk inn for: At den øvre kostnadsgrense fjernes og tilskuddssatsen indeksreguleres. Gunstigere ordning for samskipnadene Husleien sannsynligvis bli lavere Sannsynligvis føre til at det bygges mer På lang sikt vil staten måtte øke utgiftene for å opprettholde volumet. Husbanken vil få ansvar for å godkjenne prosjektene

19 Øvrige forslag Flerårige budsjetter – og større forutsigbarhet
Endring av Husbankens rolle og myndighet, og våre egne godkjenningsrutiner bør da vurderes nærmere Endre utbetalingsmodellen; trinn 1 og trinn 2 kan utbetales samme år og samlet ……Kunnskapsdepartementet har tatt rapportering…. ” til orientering” Hva skjer nå?

20 Bransjen ; krever krisepakke for boligbygging!
“Gylden anledning til å oppfylle egne løfter om å bygge flere studentboliger”

21 Studentboligbygging –en brukbar krisepakke?
Argumenter for: Kan bidra til ålette presset på det øvrige ikke-kommersielle og det øvrige leiemarkedet…og følge opp Soria Moria Subsidiene ”blir i boligen ikke hos personene” ; tidsbegrenset hjelp til en gruppe ”relativt” vanskeligstilte Planer ligger ”i skuffen”, kan igangsettes raskt Ordningene kan reverseres ……Husbankens apparat ligger der…