Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy

Presentasjon om: "Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimaarbeid i landbruket Kunnskapsbasert tilnærming og nye verktøy
Tony Barman, prosjektleder

2 Prosjekt 3 år - Bygge hus

3 Mål bygg- nøkkelklart – fornøgd kunde

4 I dette tilfelle gardbrukere

5 Ordtak vedr. målgrupper : Dont put in the center - but in the front!

6

7 Målgruppe : …også politikere

8 Vedtekter for Landbrukets klimaselskap SA
10  Vedtekter for Landbrukets klimaselskap SA §2 Formål Foretakets formål er å bidra til klimaløsninger for å redusere klimaavtrykket og legge til rette for klimatilpasninger i landbruksnæringa samtidig som næringas konkurransekraft sikres. 110

9 Klimasmart Landbruk – vårt felles klimaarbeid
Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk. Prosjektet eies av samvirket Landbrukets Klimaselskap SA. Inviterer flere medeiere. Hovedbudskap: Prosjektets kjerneoppgave er å utvikle bedre verktøy for landbrukets klimaarbeid på gårdsnivå. Verktøy som skal bidra til å både redusere landbrukets klimaavtrykk og dokumentere innsatsen i prosessen. Jeg skal komme litt tilbake til hvordan Prosjektet Klimasmart Landbruk eies av Landbrukets klimaselskap SA. Stifterne av samvirket er Bondelaget, TINE, Nortura, FK Agri og NLR. Vi er i gang med en invitasjonsprosess, og vi håper å få bred oppslutning blant aktørene i landbruket. -Vi tror på at vi først oppnår suksess når alle drar sammen. Et viktig punkt er at vi står samlet og favner hele næringa og dermed når frem til flest mulig gårdbrukere. -Derfor er jeg veldig glad for å kunne benytte denne anledningen i dag til å annonsere nyheten om at både Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund og Gartnerhallen har gått om bord som medeiere i Landbrukets Klimaselskap SA.

10 11 Forutsetninger for klimasuksess i landbruket
Alle landbruksproduksjoner må bidra gårdsbruk – klimabeslutninger. Finnes ingen «one size fits all» Stor forskjell på mulige klimagrep for en grønnsaksbonde og en sauebonde Geografi, økonomi og klimatiske forskjeller gir ulikt utgangspunkt også innenfor samme landbruksproduksjoner Noen produksjoner binder også gasser og har dermed en positiv effekt!

11 12 Suksessene i norsk landbruk bygger på nært faglig samarbeid

12 System/ Rådgiving på gården Kommunikasjon beregningsmodell
Bjørn Gimming, Kristen Bartnes, Johnny Ødegard, Trond Fidje, Hans Thorn Wittusen Prosjektleder Referansegruppe System/ beregningsmodell Rådgiving på gården Kommunikasjon System for datainnhenting, beregningsmodell og grunnlag for rådgivingsverktøy Utdanne klimarådgivere fra alle rådgivingsforetak Utvikle rådgivningsverktøy Gjennomføre gårdsbesøk Jakten på 100 klimaløsninger Drifter nettside Informasjon om prosjektet Målsettinger redusere klimaavtrykket i landbruksnæringa gjøre endringer i dagens landbruk som sikrer næringas konkurransekraft samtidig som hensyn til klima ivaretas legge til rette for klimatilpasninger jordbruket kan vise fram en tydelig klimainnsats Prosjektmål - effektmål bidra til å utvikle og drifte system for datainnsamling og beregningsgrunnlag bidra til å utvikle og drifte relevante rådgivingsverktøy legge til rette for å skolere/lære opp klimarådgivere identifisere og foreslå klimatiltak på gårdsnivå kunne rapportere klimastatus, endringer og forbedringer for gårdsbruk og næringa samlet utvikle et kunnskapsnav for klimakonsekvenser av matproduksjon og for gode klimatiltak bidra som talsperson og svare på saker om klima på vegne av næringa Landbrukets klimaregnskap

13 Klimadata for jordbruket
Utvikling av landbrukets egen «klimakalkulator» - Datainnsamling på gårdsnivå HolosNor Klimadata for jordbruket Eksisterende data Kukontrollen, Dataflyt i landbruket etc. Innsatsfaktorer på hvert enkelt gårdsbruk Klimakompetanse hos landbruksrådgivere

14 Landbrukets Klimasystem
Datainnsamling og bearbeiding DMNI værdata JORD Klima Klargjøring data Jorddata Gras- og kornmodell Jorddata NIBIO Beregningsmodell for beslutningstøtte Skifteplan - Jordplan Landbrukets klimadatabase Benchmarking for rådgivningsformål Statistikk og databaser for FoU Næringas klimaregnskap/ klimaavtrykk for dokumentasjon Tilskuddsdata Landbruksdir Klargjøring data Jord-plante Andre data Beregnings-modell Klima Avregnings- og fakturadata Dataflyt Regnskap KSL ANIMALIA Husdyrkontroller Registreringer av driftsinformasjon (avling, beite, teknologi..) Presentasjon av gårdens klimaavtrykk Verktøy og rådgivning HUSDYR Klima Klargjøring og kvalitetssikring Fôrdata drøv Rådgivnings- verktøy TINE, NLR, andre Rådgiver/ rådgivningsopplegg Tine Kukontroll Bonde

15 Hovedbudskap: Så, hvordan kan man lage Landbrukets klimakalkulator på gårdsnivå? Svaret er i stor grad bruk av eksisterende data. De fleste data vi trenger for å beregne klimaavtrykk på gårdsnivå finnes i dag, det er bare ikke satt sammen på en måte som gjør at klimaavtrykket beregnes. Så her er det snakk om både Big Data og sirkulær økonomi i praksis/dvs gjenbruk. For å få utslippene trenger vi opplysninger om : type produksjon, arealer/antall, jordsmonn, klima, innsatsmidler (egen/kjøpte – får vi fra flere hod som grunnlag for å kontroll/etterprøving) og resultater.

16 Ferske tall fra Kjesbu gård i Ogndalen
Ferske tall fra Kjesbu gård i Ogndalen!. Dere er med om Verdenslansering av resultat fra klimakalkulatoren!

17 Visning av Landbrukets klimakalkulaltor utsnitt
Har bedt Erland om skjermutsnitt. Hovedbudskap: Utviklingsarbeidet er krevende og tar tid. Men vi er i gang med første pilottestingen av landbrukets klimakalkulator ute på gårdsbruk med flere av landets beste landbruksrådgivere. Beskriv utsnittet litt.

18 Utviklingen av klimakalkulator for korn er i gang!

19 Hvordan redusere klimaavtrykket til norsk kornproduksjon (N2O)?
Tap/utslipp av N20 (lystgass x 300) Norsk nivå med sammenlignbare land Bruk av ny teknologi for å øke utnyttingsgraden av N i husdyrgjødsel Optimal gjødsling mht. avlingspotensial Presisjonsjordbruk Drenering Begrenset jordpakking Intensiv drift God agronomi!

20 Hvordan redusere klimaavtrykket til norsk kornproduksjon (CO2)?
Tap/utslipp av CO2 (karbondioksid) Kalking (nødvendig for Ca og pH) Humusreduksjon (fra eng til åker) Tiltak tilsvarende for N2O (lystgass): God agronomi Andre tiltak: Bruk av fangvekster (fotosyntese) Tilbakeføring av organisk stoff fra storsamfunnet Stor spenning knyttet til bruk av biokull Data fremstilt i figuren er gjennomsnitt av tre ”typiske” korngårder i hhv. Trøndelag, Mjøsområdet og ved Oslofjorden Hvis vi splitter opp resultatene enda mer så kan vi se kildene til klimagasskildene. Ca 1/3 kommer fra prosesser som skjer før gårdsgrinda. Produksjon av maskiner er på linje med produksjon av mineralgjødsel. Størst utslipp fra jordet; relatert til gjødsling, kalking og humusreduksjon. Se nærmere på humus senere.

21 Kilder for klimagassutslipp
Datagrunnlag: Gjennomsnitt av tre ”typiske” korngårder i hhv. Trøndelag, Mjøsområdet og ved Oslofjorden Kilder for klimagassutslipp Fra jordet: ca 54 % Hvis vi splitter opp resultatene enda mer så kan vi se kildene til klimagasskildene. Ca 1/3 kommer fra prosesser som skjer før gårdsgrinda. Produksjon av maskiner er på linje med produksjon av mineralgjødsel. Størst utslipp fra jordet; relatert til gjødsling, kalking og humusreduksjon. Se nærmere på humus senere. La oss først se på bidrag av CO2 til luft fordi organisk materiale spises av bakterier. I livs-syklus-analysen vår var denne prosessen svært viktig for det totale utslippet av klimagasser ved kornproduksjon . I dette tilfellet utgjorde humusrelaterte emisjoner ca 19 % av totalen og over 1/3 av utslippene på jordet var humusrelatert. Litt om mekasnismene. TA MED FIG ERTER Før gården: ca 37 %

22 16 Behov for klimarådgiving
Hvert gårdsbruk trenger egen klimaplan (=rådgiver…) Hvilke klimagrep er mulig å gjennomføre på mitt gårdsbruk? Hvordan skal jeg bruke kalkulator tallet «x kg CO2 ekvivalenter/kg»? Hva er de lavthengende fruktene? Hva er «best practice»? Hvordan påvirker dette økonomien? Heldigvis gir økt effektivitet/god agronomi lavere utslipp!

23

24 Veien videre Gradvis utvikling av klimakalkulator for alle gårdsproduksjoner fram mot 2020. Piloter på melk, korn og ammeku i 2018. Hvordan lykkes vi sammen? Utvikle et produkt som kommer både samfunnet og bonden til nytte. Samarbeid/samhandling i næringa om kunnskapsbygging og med myndighetene om ressurser til videre utrulling og drift. Hovedbudskap: Vi er i gang. Skal også starte med pilot på korn utover våren. Men jobben er langt fra over, tvert imot, det er nå det begynner. Som jeg startet med å si så må vi jobbe sammen for å lykkes. Vi må klare å skape et produkt som kommer bonden til nytte og som styrker konkurransekraften til hele næringa. Vi trenger flere støttespillere som bidrar med både kompetanse og ressurser om vi skal komme i mål med utrulling og videre drift av klimakalkulatoren. Men med godt samarbeid er jeg sikker på at vi skal lykkes!

25 Biogass i Landbruket Gjødsel som «råvare», flere fordeler:
Blir energi (ikke fossilt) Reduserer klimagassutslipp (metan «brenner opp») Tilbake til gårdene som næringsmiddel (N) Gjenvinning/sirkulær økonomi!

26 Hva kan vi i praksis gjøre fremover
Klimakalkulatoren: Trekkes fra som minuspost ift utslipp på gårdsnivå Må få tall - se helheten/komplekst For eksempel hva med lystgass etc Kan da inngå i nasjonal rapportering Jordbrukssektoren, transport og energi Krever kompetanse/opplæring

27 Hva kan vi i praksis gjøre fremover
Rådgivning/rådgivere: Må integreres som en del av flere klimatiltak Hva passer den enkelte gård Kostnader Finansiering Krever kompetanse/opplæring NLR, FK og andre leverandører er målgrupper