Salting av veger - virkemåte og hensikt

Presentasjon om: "Salting av veger - virkemåte og hensikt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Salting av veger - virkemåte og hensikt
Steinkjer 18. november 2015 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

2 Innhold Hvorfor salter vi? Hensiktene med bruk av salt - egenskaper
Miljøeffekter av salting Metodikk for overvåking God vinterdrift som gir et lavt saltforbruk FoU Vinterdrift Dialogmøte om vegsalting

3 En vinterveg gir vel fine kjøreforhold?
Hvorfor saltes det? En vinterveg gir vel fine kjøreforhold? Alltid? Foto: Bård Nonstad Dialogmøte om vegsalting

4 Hvorfor saltes det? Værforhold Hvordan opprettholde en god vinterveg under slike værforhold? Dialogmøte om vegsalting

5 Hvorfor saltes det? Trafikk Foto: Knut Opeide, SVV Hvordan opprettholde en god vinterveg under slike trafikkforhold? Dialogmøte om vegsalting

6 «Tradisjonell» vinterdrift har begrensninger
Hvor saltes det? «Tradisjonell» vinterdrift har begrensninger Sanding Trafikk blåser sanden av vegen  begrenset varighet Liten/kortvarig effekt ved rimfrost og tynne ishinnner Liten/kortvarig effekt ved våt is Snøvær og brøyting ”Stor” trafikk vil kompaktere snøen  snøsåle Snøvær rundt 0° C vil fort gi issåle  lav friksjon Dialogmøte om vegsalting

7 Vinterdrift med bruk av kjemikalier
Hvorfor saltes det? Temperaturforhold trafikkmengde milde kalde høy lav Vinterdrift med bruk av kjemikalier Vinterdrift med bruk av kun mekaniske metoder Dialogmøte om vegsalting

8 Hensikten med bruk av salt
Den overordna hensikten med bruk av salt er å opprettholde eller gjenopprette bar veg I størst mulig grad ha bar veg Proaktiv (preventiv vinterdrift) Dialogmøte om vegsalting

9 Hensikten med bruk av salt
Vi bruker salt ut fra tre ulike hensikter: Anti-ising – salting på bar vegbane for å unngå tilfrysing Anti-kompaktering – salting for lettere å fjerne snø ved brøyting De-ising – salting for smelting av snø og is i vegbanen I tillegg til dette kan salt brukes til frostsikring av strøsand på lager. Dialogmøte om vegsalting

10 Anti-ising Hensikten med bruk av salt
Salttiltak på en bar vegbane (våt eller tørr) for å unngå tilfrysing Typiske vær- og føreforhold Våt vegbane synkende temperatur Rim, dugg på kald, tørr vegbane Regn på frossen bakke eller underkjølt regn Våt vegbane Rim Bilder: Alex Klein-Paste, NTNU Dialogmøte om vegsalting

11 Anti-kompaktering Hensikten med bruk av salt
Salting før, under og etter snøfall for å hindre kompaktering av snø Salt er et hjelpemiddel for å gjøre snøen lettere å fjerne med brøyting Det skal ikke saltes for å smelte snø Typiske vær- og føreforhold: I forkant av snøvær (på våt, fuktig eller tørr veg) Under snøvær Etter snøvær Ved drivsnø Foto: Knut Opeide Dialogmøte om vegsalting

12 De-ising Hensikten med bruk av salt
Salting for å fjerne et snø- eller isdekke for å gjenopprette bar veg Ved et tynt isdekke eller rimfrost vil saltet kunne smelte vekk hele isdekket Er det et tykt snø- eller isdekke vil saltet også hjelpe til med å bryte opp sålen slik at den kan fjernes med brøyting Typiske vær- og føreforhold: Tynne ishinner på grunn av gjenfrysning / rimfrost Tykke ishinner på grunn av gjenfrysning, underkjølt regn eller regn på frossen veg Snøsåle (kompaktert snø) Normalt ikke ønsket praksis Foto: Torgeir Vaa Foto: Håkon Aurlien Dialogmøte om vegsalting

13 Miljøkonsekvenser av salt
Dialogmøte om vegsalting

14 Miljøkonsekvenser av salt
Salt kan forårsake ødelagte innsjøer Skader på organismer Saltsjiktning Salt kan skade vegetasjon Rotskader Sprut av salt fra vegen Salt kan ødelegge drikkevannskilder Store drikkevannskilder som innsjøer eller grunnvannsbasseng Små private brønner Dialogmøte om vegsalting

15 Miljøkonsekvenser av salt
Gjennom Salt SMART har SVV: Undersøkt og dokumentert saltets miljøvirkninger på Jord Biologi Vann Undersøkt og dokumentert miljøvirkninger av alternative kjemikalier Funnet nivå for naturens tålegrenser av salt Utviklet klassifiseringssystem for miljøsoner Beskrevet metodikk for overvåking Dialogmøte om vegsalting

16 Metodikk for overvåkning
Kartbasert verktøy til hjelp for identifisering av miljøsoner Dialogmøte om vegsalting

17 Metodikk for overvåkning
Ny innsjøundersøkelse 2015 Foretas hvert 5. år (2005 og 2010) 70 innsjøer - tett inntil veger mye trafikk og veger som saltes mye (mistanke av forurensinger) Sjekkes for bla. saltkonsentrasjon, kobber og sink Dialogmøte om vegsalting

18 God vinterdrift som gir lavt saltforbruk
Dialogmøte om vegsalting

19 Anti-ising God vinterdrift som gir et lavt saltforbruk
Rettidighet av tiltak er viktig for å kunne oppnå gode kjøreforhold og en lav saltdosering Salttiltak må gjøres tett opp til værtilfeller (tett opp til tilfrysing) Lav hastighet ved utspreding gir lavt tap av salt Lav dosering Mulighet for hyppig å kunne gjenta salttiltak ved behov (muliggjør tiltak med lav dosering) Valg av rett spredemetode (unngå tap av salt fra vegbanen før det er gått i oppløsning) Dialogmøte om vegsalting

20 Anti-kompaktering God vinterdrift som gir et lavt saltforbruk
Utførelse før og under snøvær Hyppig brøyting under snøvær God kvalitet på brøytetiltakene (lav fart, tilpasset ploger/skjær, riktig innstilt plog og bruk av slapseelement) Ved løs snø på vegbanen skal det alltid brøytes før salting og det skal saltes kun på det arealet som er brøytet. Brøyting til oppnådd bar veg etter endt snøvær, dvs. løs snø/slaps skal først og fremst fjernes med plog og ikke smeltes bort med salt. Lav doseringer med salt  Gode kjøreforhold  Redusert saltforbruk Dialogmøte om vegsalting

21 Tiltak for redusert saltbruk
Salt SMART Tiltak for redusert saltbruk Sikre et driftsopplegg med tilstrekkelig kapasitet for å ivareta krav til tiltakstid og syklustider, og innføre oppgjørsformer som ivaretar et lavt saltforbruk. Ikke bruk av “Strategi bar veg” (DkA og DkB) i kalde klimasoner Ikke “Strategi bar veg” (DkA og DkB) med ÅDT under 2000 Egne krav for de store hovedveger med stor fart og mye trafikk Strengere krav til bruk av salt på Strategi vinterveg (DkC og DkD) Krav til syklustider for brøyting og salting Sikre en god infrastruktur gjennom gunstige lokaliseringer av salt- og sandlagre for det vegnettet som skal driftes. Maksimal hastighet 40 km/t for brøyting på Strategi bar veg (DkA og DkB) Krav til maks restsnø etter brøytetiltak på veger med Strategi bar veg (DkA og DkB Krav til bruk av slapseelement på veger med Strategi bar veg (DkA og DkB) Strenge krav til bruk av salt ved lave temperatur Ikke salting i snøvær under -6 °C (lengre perioder) . Krav til utstyr (høvel- og fastsandkapasitet) ved overgang til vinterveg. Krav om bruk av fastsand ved lave temperaturer Senke krav til oppnåelse av bar veg for hele vegbredden etter endt snøvær på Strategi bar veg (DkA) Krav til kompetansebevis for utførende Forbedre “Instruks for bruk av salt” Krav til oppfølging fra byggherren av entreprenørenes saltforbruk og saltpraksis for hver kontrakt. Saltløsning skal benyttes som spredemetode til anti-ising og tiltak skal utføres innen syklustiden før forventet tilfrysing. Krav til kornstørrelse: 100% gjennomslipp på 4 mm sikt Krav til bruk av meteorologiske data, overvåkning, mv. Krav om levering og kvalitetskontroll av automatisk dataoppsamling Bedre spredeteknologi Strengere krav til maks restsnø etter brøytetiltak for miljøsoner Dialogmøte om vegsalting

22 Tiltak for redusert saltbruk
Salt SMART Tiltak for redusert saltbruk Salt SMART anbefalte en rekke tiltak for å oppnå en generell reduksjon i saltforbruket Tiltakene vil ha ulike kostnad og effekt Noen få faktorer er styrende (må ivaretas): Strategivalg Krav til driftsopplegg Oppgjørsform Begrenset potensial i nye metoder og utstyr Dialogmøte om vegsalting

23 Tiltak for redusert saltbruk
Salt SMART Tiltak for redusert saltbruk Implementering Ny Hb 111 (R610) Ny saltinstruks i driftskontraktene Krav til opplæring av operatører – vinterkurs De fleste tiltakene blir gjennomført gjennom rullering av driftskontraktene (nye kontrakter) Dialogmøte om vegsalting

24 FoU Vinterdrift Utvikling/optimalisering fastsandmetoden: (Fastsand = sand/grus + varmt vann+ kald vegoverflate) Dialogmøte om vegsalting

25 FoU Vinterdrift Utvikling/optimalisering fastsandmetoden:
(Fastsand = sand/grus + varmt vann+ kald vegoverflate) Effekt under ulike forhold (is/kompaktert snø, tynne ishinner, bar veg Egnet masse Vanntilsetting Strømengder Dokumentasjon av driftserfaringer/suksesskriterier Dialogmøte om vegsalting

26 FoU Vinterdrift Sanding med tørr sand: Dialogmøte om vegsalting
Dialogmøte om vegsalting

27 FoU Vinterdrift Sanding med tørr sand: Egnet masse Strømengde
Ulike vær- og vegbaneforhold tørr is/kompaktert snø, våt is….. Ulike trafikantgrupper (bil, sykkel, gående Dialogmøte om vegsalting

28 FoU Vinterdrift Veiesystem for kontroll av strømengder:
Last-/veieceller for veiing av tørrstoff Evt. trykktransmitter for måling av væske Mål: Nøyaktig kontroll på utlagt mengde Selvkalibrerende spreder Nøyaktig mengde- datainnsamling Veieceller Dialogmøte om vegsalting

29 FoU Vinterdrift Spredemetoder for salt:
Saltløsning vs befuktet salt vs finkornet befuktet salt Egnethet under ulike vær- og føreforhold Rask effekt Lavt tap (lengre varighet) Dialogmøte om vegsalting

30 FoU Vinterdrift Finkornet befuktet salt (vakuumsalt)
Hurtigere oppløsning -> raskere effekt Mindre tap -> lengre varighet Mer robust enn f.eks. saltløsning mot uttynning ved fuktig vegbane Utfordring med lagring og spredning Dialogmøte om vegsalting

31 Takk for meg! Dialogmøte om vegsalting