INTEGRERING Innlegg på fagdag i Haram for ansatte i grunnskolen

Presentasjon om: "INTEGRERING Innlegg på fagdag i Haram for ansatte i grunnskolen"— Utskrift av presentasjonen:

1 INTEGRERING Innlegg på fagdag i Haram for ansatte i grunnskolen
13.august 2014

2 Definisjon på integrering (Store norske leksikon)
« Gjeldende prinsipp i norsk innvandringspolitikk; innebærer vanligvis at innvandrere og flyktninger skal gjøres funksjonsdyktige i samfunnet, men uten at de skal miste sin kulturelle etniske identitet» « Fra 1.september 2004 ble det obligatorisk for kommunene å tilby introduksjonsprogram til flyktninger bosatt etter 1.september 2003 ( introduksjonsloven)» «Integrering brukes også som begrep om bestemte prinsipper om undervisning og utdanning innen pedagogikken» Kjersti Hasselø

3 Innvandrarar Felles definisjon for personar med utanlansk bakgrunn, uavhengig av årsaken til innvandring Definisjon i offentleg statistikk: - personar som er fødd i utlandet av to utanlandske foreldre, og som på eit tidspunkt har innvandra til Noreg Ulike typar: Arbeidsinnvandrarar Flyktningar Asylantar

4 Innvandrarar i kommunane: FLYKTNINGAR
FN’s Flyktningekonvensjon: Folkerettsleg er dei politiske flyktningar: 1) overføringsflyktningar ( Utlendingsloven, §35) 2) asylsøkjarar med rett til asyl som flyktning ( § 28) 3) asylsøkjar med rett til asyl/ vern mot utsending ( FN sin Flyktningekonvensjon, art. 33) I norsk flyktningearbeid: ein flyktning er ein asylsøkjar som har fått opphald på humanitært grunnlag Kjersti Hasselø

5 Flyktningar og asylantar
Ein som ved ankomsten til landet har status som flyktning etter kvoteinndelingen frå FN sin høgkommisær for flyktningar Asylsøkjar: Ein som søkjer politisk asyl, noko som betyr å bli anerkjend som flyktning Oppnår ein ikkje dette, kan ein få innvilga opphaldstillatelse på humanitært grunnlag Moglegheit for familiegjenforening Andre grupper innvandarar: - Oppheld seg i Noreg midlertidig( studentar og sesongarbeidarar) Kjersti Hasselø

6 ARBEIDSINNVANDRAR Internasjonal arbeidsmarknad
Behov for meir arbeidskraft i Noreg Auka forpliktingar ( Schengen-samarbeidet, Dublinkonvensjonen, EU/ EØS-samarbeidet) Auka mobilitet, økonomisk krise Rekruttering av arbeidskraft også utanfor EØS-området: Utlendingsloven Menneskesmugling/ menneskehandel: illegale innvandrarar som livnærer seg av svart arbeid eller kriminalitet Kjersti Hasselø

7 Innflyttarar frå andre stadar i Noreg
Flyttar heim igjen ( gjerne når ein er familisert) Jobben lokkar fagfolk til regionen Folks fritidsinteresser kan vere årsak til flytting til Møre og Romsdal Tidlegare studentar flyttar til fylket Samboarskap, giftarmål Kvalitetar ved staden ( eks. god infrastruktur) Livskvalitet Kjersti Hasselø

8 Norske kommunar planlegg for vekst.
Verkemiddel: Tilbakeflytting Over 50% av norske kommunar har fødselsunderskot! 6 av 10 kommunar ville hatt nedgang i folketalet utan innvandring. 8 av 10 kommunar vil få nedgang i arbeidsstyrken utan innvandring.

9 Flyttevinsten frå utlandet er aukande
Eksempel Møre og Romsdal Flyttevinsten frå utlandet er aukande Dette bildet viser korleis utviklinga har vore i Møre og Romsdal siste åra. Førebels har vi ikkje grunn til å tru at trenden endrar seg vesentleg, jamfør Datakjelde: SSB

10 Tilbakegang i folketalet utan innvandring
Eksempel Møre og Romsdal Tilbakegang i folketalet utan innvandring Datakjelde: SSB

11 Eksempel Møre og Romsdal
Innvandrarane stod for 99,8 prosent av veksten i sysselsettinga i fylket I befolkninga auka talet yrkesaktive med personar. I innvandrarbefolkninga auka talet yrkesaktive med personar – 99,8 prosent av veksten Høgare sysselsetting i befolkninga generelt og i innvandrarbefolkninga spesielt samanlikna med landet elles Arbeidsmarkand prega av fleire arbeidsplassar enn arbeidstakarar Få arbeidsledige, også blant innvandrarane Datakjelde: SSB

12 Innvandringa gir sterk auke i mannsoverskotet
Eksempel Møre og Romsdal Innvandringa gir sterk auke i mannsoverskotet Samla sett 3300 fleire menn enn kvinner i befolkninga 90 kvinner per 100 menn i aldersgruppa år Datakjelde: SSB

13 « Gjere folk funksjonsdyktige i samfunnet» - Kva krevst av den som flyttar til?
Vilje og moglegheit til å lære seg norsk ( sjå norsk TV, snakke norsk med borna, gå på kurs etc) Ta initiativ eller få hjelp til å få alt det formelle på plass ( servicekontora) Følgje opp borna i barnehage og skole Bli kjend med naboane, få norsk vener Finne bolig der andre nordmenn bor ( dersom man ønskjer å bli « funksjonsdyktig» og der dette er mogleg Kommunal boligplanlegging slik at ein unngår innvandrarghettoar Kjersti Hasselø

14 « Gjere folk funksjonsdyktige i samfunnet» - Kva krevst av den som flyttar til?
Finne ein fritidsaktivitet til borna og/eller seg sjøl og ektefelle Er positiv til å starte i ein jobb for å lære om det norske arbeidslivet Ha som mål å klare seg sjøl økonomisk på sikt Delta i dei norske merkedagane der det er naturleg Ha eit langsiktig perspektiv på integreringsprosessen Vedlikehalde sin kulturelle, etniske identitet samstundes som ein tilpassar seg den norske verkelegheita ( korleis kombinere dette?) Kjersti Hasselø

15 « Gjere folk funksjonsdyktige i samfunnet» - Kva krevst av oss?
Har ei positiv haldning til å bli kjend med andre kulturar La den positive haldninga prege vår daglege åtferd!!!!!! Vere positiv til å bli kjend med dei nye tilflyttarane, invitere dei inn Gjere noko saman der begge partar har det kjekt ( likeverdige) Unngå diskusjonar om konfliktfylte tema: religion, politikk, likestilling….. Vise genuin interesse for deira daglege situasjon og yt hjelp der ein kan Ver konstruktive og ver ein god nabo, få noko til å skje! Vis respekt for ULIKHEIT ! Kjersti Hasselø

16 Arenaer for integrering
Kommunen Arbeidsplassen Barnehagen Skolen Nabolaget Flyktningetjenesta Språkkurset Kulturarenaer Frivillige organisasjonar Kirker, moskear etc. NAV Etniske eller norske møteplassar Butikkar Kafear Fagforeningar/ interesseorganisasjonar Idrettslaget etc. Kjersti Hasselø

17 Innvandrar Fleire menn enn kvinner i M&R: 54,3% i 2013
Innbyggjarar i Møre og Romsdal 2013: Innvandrerbefolkning i M&R 2013: Innvandrar som relativ del av befolkninga: 9,7% Innvandrar står for meir enn heile sysselsettingsveksten i Møre og Romsdal 2012: 73,8% av mennene og 63% av kvinnene blant innvandrarbefolkninga sysselsett Kjersti Hasselø

18 Barn 0 – 17 år i Haram kommune 1/1- 2014
Nasjonalitet Antall gutter Antall jenter Norge 878 867 Norden 4 3 Øst-Europa 88 95 Vest-Europa ( minus Tyrkia) 14 7 Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika, Tyrkia 57 59 Kjersti Hasselø

19 Netto driftsutg. til førebygging; helsestasjons- og skulehelseteneste pr. innbyggar 0 – 20 år i kr.
Kommunar 2011 2012 Ålesund 1877 1965 Haram 1539 1689 Sula 1314 1640 Skodje 1174 Giske 1503 1700 Stordal 1789 1553 Norddal 1777 2107 Ørskog 2296 2583 M&R 1794 1944 Kjersti Hasselø

20 Dekningsgrad og tilsette i barnehagar
Kommune Dekn.grad 1 – 5 år Tilsette ialt Med førskolelærerutd. Ålesund 96,7% 802 229 Haram 86,5% 144 48 Giske 95,7% 172 40 Skodje 84,6% 87 19 Ørskog 86,2% 43 11 Sula 90,2% 166 52 Stordal 90,3% 20 4 Norddal 90,9% 28 8 M&R 95,2% 4632 1355 Landet 90,1% 91197 20371 Kjersti Hasselø

21 God trivsel i 7. og 10.klasse i %, 2007/08, 2011/12
Kommune 7.Klasse 10.klasse Ålesund 88,4% 86,2% Haram 83,0% 80,9% Sula 87,1% 90,0% Skodje 76,4% 83,1% Giske 87,0% 88,2% Stordal Anonymisert Norddal 87,8% 86,9% Møre og Romsdal 86,1% 83,9% Landet 83,5% Kjersti Hasselø

22 Landbakgrunn: innvandrar og og norskfødde m/ innvandrarforeldre 2013 ( M&R)
Europa, unntatt Tyrkia: Afrika: Asia med Tyrkia: Sør- og Mellom-Amerika: Nord-Amerika: Oseania: Innvandrarbefolkninga totalt i M&R: Kjersti Hasselø

23 Personar 16 år og over, etter utdanningsnivå
Kom-mune Alle nivå Grunn-skole VGS Univ./ høgsk., kort Univ./ høgsk., lang Samla høgare utd. Ålesund 36 209 25,8% 43,4% 25,7% 8,1% 32,9% Haram 7 249 31,1% 49,3% 16,4% 3,2% 19,0% Giske 5 711 29,4% 47,0% 20,3% 3,4% 23,0% Sula 6 454 30,6% 46,0% 20,5% 2,9% 22,7% Skodje 2 291 30,3% 46,1% 20,7% Ørskog 1 810 25,2% 47,1% 23,1% 4,6% 26,7% Stordal 824 30,8% 49,1% 16,6% 3,5% 19,4% Norddal 1 401 30,5% 17,2% 20,1% M&R 208583 29,5% 4,3% 23,7% Landet 28,2% 42,0% 22,1% 7,7% 28,8% Kjersti Hasselø

24 Innvadrarbefolkninga etter kjønn i Ålesundsregionen:
Kommune Kvinner Menn Relativ andel menn i befolkninga Haram 523 590 53% Ålesund 1978 2461 55,4% Giske 293 331 Sula 289 388 57,3% Skodje 142 151 51,5% Ørskog 125 152 54,9% Stordal 70 85 54,8% Norddal 75 77 50,7% Sandøy 74 84 53,2% Kjersti Hasselø

25 Innvandrarbefolkninga i Møre og Romsdal etter alder
2011 2012 2013 0 år 293 339 374 1 – 5 år 1186 1375 1607 6 – 12 år 1373 1549 1773 13 – 15 år 663 683 733 16 – 19 år 817 918 1046 20 – 44 år 10689 12274 13923 45 – 66 år 3931 4436 4981 67 – 79 år 430 432 469 80 år eller eldre 127 137 141 Kjersti Hasselø

26 Gjennomsnittleg bruttoinntekt i kr
Gjennomsnittleg bruttoinntekt i kr. for busette personar 17 år og eldre i 2011 Kommunar Begge kjønn Menn Kvinner Ålesund Haram Giske Sula Ørskog Skodje Stordal Norddal M&R Landet Kjersti Hasselø

27 Gjennomsnittleg kjøpesum for bolig pr. omsetning 2012
Kommune Gj.snittleg kjøpesum 2012 Ålesund Haram Giske Sula Skodje Ørskog Stordal Norddal M&R Landet Kjersti Hasselø

28 Attraktive nok…. Attraktive arbeidsplassar
Levande byar/ tettstadar med særpreg, aktivt byliv og opplevingar Byggje større, meir robuste bu- og arbeidsmarknadar Gode, spreidde boligtilbod av ulik karakter Gode servicetilbod og offentlege tenester Mangfaldig frivillig sektor Godt naboskap Inviterande haldning til nye innflyttarar Kjersti Hasselø

29 Kommunen sitt ansvar….. Planleggje for vekst og tilflytting
Vere på tilbydarsida, drive marknadsføring Vere godt vertsskap for nye innflyttarar Innflyttartenester: barnehage, skolar, førebygging Stimulere til språkopplæring/ tilby språkopplæring Stimulere til at heile familien flyttar til kommunen Kjersti Hasselø

30